Vagabond: Å sette ting i perspektiv

0

Det å reise har alltid vært en av mine store lidenskaper her i livet. Når jeg tenker på reising, tenker jeg kanskje på noe annet enn folk flest. Det å reise for meg handler ikke bare om å komme seg vekk fra kalde Norge for å få oppleve sol og varme.

Tekst og foto: Håkon Lexberg

Bangladesh 5
Det handler ikke bare
om sandstrender, markeder og billige klær. Misforstå meg ikke, det er deilig å komme seg vekk av og til for å bare ta livet helt med ro. Gå på restauranter om kvelden og ligge på stranda om dagen. Men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at det å reise på de klassiske sydenferiene ikke gir meg det samme lenger.

For meg handler det å reise like mye om å oppleve verden. Det handler om å se hvordan alle menneskene på denne kloden faktisk har det der ute. Hvordan de lever sine liv på andre siden av kloden og har sine egne bekymringer og gleder, mens vi nordmenn på mange måter lever i vår egen lille boble her oppe i nord. For det er veldig lett å glemme at ikke alle i denne verden har det slik som oss.

I Norge bor det litt over fem millioner mennesker. På jordkloden bor det nå over sju milliarder mennesker. Nordmenn er altså ikke en tusendel av verdens befolkning engang. Og for meg var ikke dette noe jeg virkelig begynte å tenke over før jeg begynte å reise til land som nesten føles som om de var på en annen planet i forhold til Norge.

Bangladesh 2

I 2015 reiste jeg og kjæresten min jorda rundt. Vi var innom 12 land i løpet av drøye fire måneder og det var ikke tvil engang om hvilket land som gjorde størst inntrykk på meg. Det var det landet som var mest forskjellig fra Norge. Dette landet er mer en dobbelt så lite som Norge i forhold til areal, men det bor altså over 150 millioner mennesker i det. Per kvadratkilometer bor det over 1000 mennesker, mens det i Norge bor 13. Det var som å være i en helt annen verden. Har du gjettet hvilket land det er snakk om? Jeg snakker om et lite land i Asia, kalt Bangladesh.

Det er et av de mest fattige landene i verden og med så mange mennesker er det nesten utrolig at de får det til å gå rundt. Det var mennesker overalt. I løpet av den uken vi var der fikk vi også kommet oss ut på en sykkeltur. For å komme oss dit måtte vi bli kjørt i cirka tre timer først. I løpet av hele denne bilturen var det mennesker, biler, busser, hus og kaos på hver eneste meter. Kjører du i Norge kan du plutselig kjøre i flere timer uten at du ser noe annet enn skog og kanskje en og annen rasteplass hvis du er heldig.

Det er når man er på sånne turer at man faktisk innser en ufattelig viktig ting. Det er altså slik de aller fleste på denne kloden lever. Det er så lett å tenke når man går rundt i Norge og ser rundt seg at alle har dyre mobiler, merkeklær og et hjem å gå til, at ja, det må jo være slik verden ser ut? Dette er så langt ifra sannheten som man kommer.

DCIM100GOPRO

Vi ble ganske godt kjent med en gutt der nede som var cirka like gammel som oss. Han drev med transport av mennesker ved at han syklet og det satt to stykker i en slags vogn som hang bak på sykkelen. Dette gjorde han hver dag, fra morgen til kveld. Det var hans liv. Heldig som jeg var fikk jeg også lov til å prøve denne sykkelen hans en gang. Og det var tungt. Det var ingen gir og med to mennesker bakpå var det ikke lett å få den i gang. Flere ganger syklet han med oss bakpå i sikkert nesten en time. Skulle vi noe sted kunne han like godt også vente på oss i flere timer før han syklet oss tilbake til der vi bodde også. Og hvor mye penger tror du han skulle ha for dette? Kanskje 10-20 kroner. Tjente han 50 kroner hver dag hadde han hatt en god dag. Bare telefonsamtalen for å ringe en taxi i Norge ville kostet mer.

Det var uten tvil en oppvekker for meg. Det å skjønne at verden ikke er et sted der de største problemene til folk går ut på at internettet er tregt eller at bensinprisen har steget med ei krone. Når man kommer hjem igjen til Norge er det fort gjort å gå tilbake til gamle vaner. Klage på småting og glemme at det finnes en annen virkelighet der ute. Men hver gang jeg skal til å klage på noe i dag prøver jeg i alle fall å tenke på alle de der ute som jobber på spreng bare for å klare seg gjennom dagen.

Å få satt ting i perspektiv har blitt utrolig viktig for meg. Klager du på at du er sliten og ikke har lyst til å gå på jobb? Vel, du har i alle fall en jobb. Klager du på at det er så mange innleveringer og prøver på skolen? Vel, du går i alle fall på en skole og kan få deg en utdanning. Klager du på at det er rotete og sko overalt i gangen igjen? Vel, du har i alle fall en gang som leder deg inn i et hjem som gir deg tak over hodet hver natt.

Etter at vi var i Bangladesh dro vi direkte til Dubai. Jeg har ikke vært borti en slik kontrast noensinne og kommer sannsynligvis ikke til å komme borti det heller. I Bangladesh var det skittent. Det var biler, tuting, mennesker, støv og det fantes ikke vanlige butikker. En liten flytur var altså alt som skulle til for å få oppleve den helt motsatte enden av skalaen. Plutselig var vi omringet av gigantiske skyskrapere, kjøpesentre, de feteste bilene, restauranter og luksusvillaer i alle retninger.

Toppbilde

Vi følte at vi fikk puste. Vi var ikke lenger omringet av mennesker som ville ta bilder av oss og følge etter oss nærmest uansett hvor vi gikk. Det var på en måte deilig, men samtidig var det hele en veldig surrealistisk opplevelse. Det føltes nesten ikke ekte. Fantes det virkelig så store kontraster i denne verden?

Etter å ha lest meg litt opp på temaet i ettertid har jeg jo funnet ut at det livet vi lever i Norge, ja det er faktisk langt ifra normalen. Det er bare så alt for lett å tenke det. Flere av de vi møtte på turen sa at vi virkelig hadde vunnet gullbilletten med tanke på at vi var født og oppvokst i Norge. Og det har vi virkelig. Etter at vi kom hjem til Norge og så hvor mye system det var på ting og hvor godt alle rundt oss hadde det, har i alle fall jeg begynt å sette større pris på ting i hverdagen.

Fattigdomsgrensa i dag ligger på snaue ti kroner om dagen. Dette er det fremdeles nesten en milliard mennesker som ikke har i inntekt hver dag. Sykkelsjåføren vi ble kjent med i Bangladesh var ikke engang blant de verste. Basisbehov som tilgang på rent vann, et sted å bo, en skole å gå på osv. er ting vi tar for gitt her i Norge. Slik er ikke hverdagen for folk flest der ute.

Jeg sier ikke at man aldri skal klage over ting fordi det finnes folk der ute som har det verre. Jeg blir selv oppgitt når internettet går tregt eller hvis pizzarestauranten glemmer en ingrediens på pizzaen. Jeg sier bare at man av og til kunne hatt godt av og trekke pusten, og prøve å se ting i et litt større perspektiv.

Uansett vil jeg anbefale alle som skal reise at de prøver å reise til destinasjoner litt utenom det vanlige. Kanskje vil dere angre litt der og da, men inntrykkene du vil få i ettertid vil bli verdt vekten sin i gull når du får satt deg ned og roet tankene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.