Teateranmeldelse: Markens Grøde-Revisited

1

treTeaterstykket Markens Grøde – revisited på Rogaland Teater
Av: Tatu Hämäläinen  og Tora von Platen
Regissør: Tatu Hämäläinen
Scenograf, kostymedesigner og lysdesigner: Chrisander Brun
Komponist og lyddesigner: Anders Brunvær Hauge
Maskør: Jill Tonje Holter
Medvirkende: Lars Funderud Johannessen, Ingrid Rusten, Ragnhild Arnestad Mønness, Biniam Abbai Gezai, Kirsten Hofseth, Borghild Rangnes Homlong, Viljar Natlandsmyr, Lea Kaldestad Schur, Johannes Schubert, Una Helene Aasen-Broback og Nora Dirdal Bjørnson

Anmeldt av Mia Langås Flåta
Foto: Rogaland Teater 

Dørene inn til Teaterhallen står åpne og publikum kan komme og gå som de vil før forestillingen begynner. Det er et rødlig lys i hallen og luften er tett. For å komme til publikumsplassene må man gå over til scenen, der all scenografi er satt klar til første scene. Rommet er bygget opp med tre-materiale. På scenen er det en haug med noe som skal ligne jord, et bord med stoler rundt, lyskastere og en røykmaskin. Til høyre i rommet finner vi «Gran bar» som holdes åpen for publikum. Dessverre blir ikke denne baren tatt i bruk i selve forestillingen.

– Hamsun uttalte at han skrev Markens Grøde til framtiden, til de kommende generasjonene. Spørsmål som hvordan vi skal behandle naturen, hverandre og hva vi skal etterstrebe i våre liv er vel så viktige i våre dager som på Hamsuns tid.
I Markens Grøde – Revisited undersøker vi hvordan vi kan anvende Hamsuns fortelling i nåtiden på vår søken etter den rette måten å leve på i en kompleks verden. Dette skriver Rogaland Teater på sin hjemmeside.

Det er tydelig at scenografien er bygget opp med naturen som tema. Skuespillerne går rundt i teaterhallen sammen med publikum, og det er så absolutt ikke noe skille mellom scene og sal før forestillingen starter. Skuespiller Lars Funderud Johannessen bryter ut til publikum og ønsker velkommen til Markens Grøde – revisited. Hvorfor de har slengt på et – revisited forklarte Johannessen, men enten så var det uforståelig eller så var det ikke spesielt relevant, for i ettertid husker ikke denne anmelderen hva grunnen var.

I løpet av kvelden blir virkelig hele rommet tatt i bruk, ved at rommet er åpent for utforskning av nysgjerrige publikummere før forestilling og i pausen, og under forestillingen er det alltid noe som skjer i hver del av rommet. Det er godt ikke rommet er større, for til tider er det mye som skjer og man må legge fokuset på ett sted. Et godt eksempel på dette er musikk-scenen rett etter pausen hvor karakterene tar helt av. Her må Ingrid Rustens karakter trekkes frem. Dette kan ikke beskrives, det må oppleves. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt enset at de andre karakterene var i rommet.

Til tross for scenografien og replikkene føles ikke natur-følelsen naturlig. Det er for mye rart her. Unyttig og unaturlig mikrofonbruk svekker forestillingen. Rundt kjøkkenbordet står det plassert flere mikrofoner, som ikke akkurat er diskret plassert eller gjemt. Man får følelsen av at det skal foregå en podcast-innspilling. Når skuespillerne sitter rundt bordet brukes ikke engang mikrofonene skikkelig. En setning kan starte i mikrofonen og avsluttes på vei mot medspilleren. Dette er et problem skuespillerne ofte har når mikrofonene skal bli tatt i bruk. En replikk uten mikrofon blir helt bort etter en replikk som blir sagt i mikrofon.

Det blir etablert en kontrakt mellom publikum og forestilling fra starten. Vi er litt deltagende, men når man er på teater har man ikke behov for å kjenne på absolutt alle de følelsene som karakterene på scenen kjenner. Ved at det kommer vann fra taket og kald luft fra viftene rett på publikum, har dette en motsatt virkning enn at publikum blir tatt med inn i historien. Dette gjør at man faller helt ut og irriterer seg. Mengden av vann fra taket hadde vært like effektiv om det hadde vært mindre mengder, og mye mer effektiv om den bare kom på karakterene. Mange fikk ødelagt hårsveisen. Det at røykmaskinen også blir brukt til å sende røykskyer ut på publikum er ikke heller et bra trekk. Man kunne se på flere av publikummerne at dette var ubehagelig og at de var redde for å puste inn røyken. De gangene røyken ble sendt mot publikum virket det også umotivert av karakteren.

Replikkene og karakterene er mesteparten av tiden svært kjedelige. Lars Funderud Johannessen karakterer er de som krydrer forestillingen. Om det er karakterene eller skuespillerpresentasjonen som gir forestillingen et lite løft kan man selv bedømme etter å ha sett forestillingen.

Dette er ikke et stykke som kan anbefales ved mindre man virkelig ønsker å bli utsatt for ubehageligheter. Drar man på Markens Grøde – Revisited er det stor sjans for at man vil gå hjem med noen fine øyeblikk, men det største inntrykket blir nok ubehaget med vann, røyk og kald luft. Flere kom ikke tilbake etter pausen, uten at jeg kan si hva grunnen til dette var. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.