Studenter kan finne både lærer- og barnehagelærerutdanning på campus Ullandhaug. Der er det en markant økning i antall saker under skikkethetsvurdering. FOTO. Elisabeth Tønnesen/UiS

Det ble behandlet 18 tvilsmeldinger i lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger (UiS) i løpet av 2021. 8 av sakene er fortsatt åpne og videreføres i 2022. 

Av Fredrik Sirevåg

Dette kommer fram i en rapport om skikkethetsarbeidet ved UiS.

Mette Hvalby er institusjonsansvarlig for skikkethet for lærerutdanningene. Hun er en av to som står bak rapporten om skikkethetsarbeidet ved UiS 2021. FOTO: Elisabeth Tønnesen/UiS

– Det er en stor økning i antall tvilsmeldinger og dermed saker. Samtidig favner skikkethetsvurderingen for lærerutdanningene nærmere 3000 studenter, så jeg tenker det ikke er noe alarmerende rundt dette, skriver institusjonsansvarlig for skikkethet for lærerutdanningene Mette Hvalby på mail til SmiS. 

Hvalby tror at det kan være flere årsaker til økningen. 

– Vi har jobbet over lengre tid for å få på plass gode rutiner og samarbeid om skikkethetsvurdering, og økningen kan skyldes dette. I tillegg jobbes det systematisk med informasjon og kunnskap om skikkethetsvurdering til studenter, vitenskapelig ansatte og praksisveiledere. Noen spekulerer i at økningen i saker kan være en effekt av pandemien, men det har vi foreløpig ingen holdepunkter til å slå fast, skriver Hvalby. 

Vektlegger skikkethetsarbeid 

Mangeårig barnehage- og praksislærer Sondre Bjøkne merker at det blir snakket mer om skikkethetsarbeid. Han jobber nå i Tjodmarka Barnehage. 

– Vi ser etter andre ting enn det vi gjorde for 10 år siden egentlig. Det som er litt greit nå er at vurderingsskjemaet blir sendt videre. Hvis jeg for eksempel jeg får en andreklasse-student så får jeg alt praksislærer har skrevet fra da studenten hadde praksis i første klasse. Tidligere fikk du bare et lite sammendrag og det viste veldig lite av studenten. Nå starter ikke studenten helt med blanke ark. Vi kjenner studenten litt mer når de kommer fordi vi har fått lest igjennom det forrige praksislærer har skrevet, sier Bjøkne. 

For ikke alle er egnet til å jobbe med barn. Bjøkne ser derfor på flere ting når han vurderer om studenter er skikket til å jobbe som barnehagelærer. 

Totalpakken teller

– Jeg ser egentlig på totalpakken; hvordan de tilnærmer seg barn, kroppsspråk, tonen deres og så videre, sier Bjøkne. 

Sondre Bjøkne har 19 års erfaring som barnehagelærer. Foto: Fredrik Sirevåg

Han trekker fram mobbing og krenkelser som eksempler på temaer det snakkes mer om enn tidligere.

– Nå er det blitt mer snakk om at mobbing skjer tidligere og at krenkelser skjer hele tiden. Du må være mer bevisst på hva det vil si å krenke, hva og hvordan du krenker. I tillegg har universitetet blitt mer bevisste på disse temaene. De snakker mer både med oss og studenter om disse tingene, sier Bjøkne. 

Bjøkne beskriver skikkehetsarbeidet som superviktig. 

– Du må kunne snakke på en god, varm og tydelig måte. Mange tenker hvis de er tydelige så krenker de, men unger trenger ofte trygge rammer og forutsigbarhet for at alt skal være gjenkjennbart. Hvis vi voksne viker så blir det usikkert for barna, avslutter Bjøkne. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.