Kommentar: «Burkinibomben»

0

Tekst: Ole Jacob Riise. Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

Sekularisme eller religiøs frihet? Det var spørsmålet franskmenn stilte seg etter nylige hendelser i Cannes hvor to muslimske kvinner ble bedt om å fjerne burkiniene deres, eller forlate en offentlig strand.

Diskrimineringen ble dekket internasjonalt og har vekket en het debatt i Europa. Underliggende i hendelsen er en historisk lekse som tilsynelatende blir ignorert.

Jeg innser at hovedfokuset i denne saken har vært på Islam, som følge av terrorangrepene som har rystet landet, men hvorfor? Kvinner ble diskriminert på en strand. Jeg undres, hvor har jeg hørt om dette før?

Hykleriet som forblir uadressert ligger i at kvinner i den vestlige verden kunne få bøter for å gå med bikini i tidsperioden etter dens lansering. Bøter ble utgitt til kvinner iført bikinier som politimenn fant «for avslørende». Ironien er slående når kvinner i 2016 får bot for å ha på seg for mye klær.

Det er oftest kvinner som gjøres til offer av disse restriksjonene og bøtene. Mer enn et halvt århundre har gått, dedikert til å frigjøre og styrke kvinners posisjon i samfunnet. Plutselig er problemstillingen tilbake. Denne gangen, derimot, ikke av teokratisk opphav (som det unektelig har vært historisk og fremdeles er i stor grad), men sekulær.
Saken er oppsiktsvekkende fordi den stiller spørsmål som tidligere har vært underrepresentert i den offentlige sfæren. Blant annet om at plagg som Hijab, Niqab og burkini er former for kvinneundertrykkelse i seg selv. Politimennene kan ha ment de prøvde å «frigjøre» kvinnene fra disse plaggene, men kvinnene gikk fremdeles med plaggene av sin egen frie vilje. Og var det ikke det kvinnefrigjøringen sto for: at kvinner kunne gå med de plaggene de ønsker uten fordømmelse av menn?

Konflikten mellom sekulære verdier og religiøs tradisjon har nå kommet til et vendepunkt. Vesten kritiserer Islam for å være kvinnediskriminerende, og svarer med diskriminering. Så lenge uoverensstemmelsen vedvarer mellom partene vil kvinner være offer i klesplaggs-debatten, som de alltid har vært.

Dette fant sted i Frankrike, et av de mest frihetsorienterte landene i verden. Landet som har gitt verden de største samfunnsrevolusjonærene i moderne tid. En nasjon som satt en standard for sosial rettferdighet på en global skala etter revolusjonen. Denne saken har vært et slag i ansiktet på Frankrikes kjerneverdier og neven har vært deres egen. Undertrykkelse kan ikke bekjempes av undertrykkelse, men kunnskap. Før dette blir forstått er det kvinner som vil lide på bekostning av konflikten.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.