Fant ingen revygruppe – lager sin egen

Førsteårsstudenten Anders elsker å få folk til å le, men da han ville utfolde seg i en revygruppe fant han ingen. Nå lager han sin egen gruppe, og likesinnede strømmer til. 

– Jeg har alltid vært en landkrabbe, så det å nå bo ved kysten er ganske gøy. 

Anders Ringen forteller hvordan overgangen til Stavanger har vært, etter et år på folkehøyskole. Han er fremoverlent, snakker med hele kroppen og svarer utfyllende på alle spørsmålene jeg har tatt med meg. 20-åringen er en entertainer, og vet ikke noe som er bedre enn å få folk til å trekke på smilebåndet. 

– Du kan kanskje kalle det oppmerksomhetssyk? Det er gjerne det det i bunn og grunn er. Jeg elsker ihvertfall å stå på scenen, showe, tulle og tøyse, sier han, og det vises. Han trenger ikke bes to ganger for å posere for kamera mens vi tar runden på campus. 

Han kom fra Nannestad til Stavanger i høst, for å studere datateknologi. Nå tilbringer han mye tid på LED-rommene og på biblioteket. Han har valgt et yrke han syns føles trygt. Nå ville han vekke opp igjen interessen for teater og komedie. 

– Jeg har en kjærlighet for å entertaine, og få folk til å le. Da jeg kom her håpte jeg at Stavanger hadde en revygruppe eller noe show jeg kunne være med i, men så var det ikke det. Svarte, tenkte jeg, hva gjør jeg da?, gjengir han og slår ut med armene. 

Tar saken i egne hender

Han fant fort ut at om det skal bli noe, må han gjøre det selv. Han gikk i gang med å undersøke hvordan han etablerer en studentorganisasjon, og så begynte rekrutteringen. 

– Jeg ble ganske overrasket. Det var masse folk som vil være med, så nå har jeg brukt mye tid på å bare svare folk som sender meg meldinger, sier han og viser Facebook-innboksen sin. 

Mange viser interesse, takker for et godt initiativ og stiller spørsmål på det de lurer på. Fremdeles ligger det meldingsforespørsler han ikke har fått svart på enda. Alt kom etter at Anders publiserte et innlegg i den åpne Facebook-gruppen for studentene ved UiS. Innlegget fikk over hundre likerklikk og en rekke positive kommentarer. Det er tydelig at han har funnet et tomrom blant de mange organisasjonene på campus. 

– Det er mange som har tatt kontakt og fortalt at de har tenkt tanken, men aldri fått fingeren ut. De var veldig glad for at noen tok initiativ, og de er veldig klare for dette, forteller han og gliser fra øre til øre. 

Alltid vært klovn

Han mener han alltid har vært litt oppmerksomhetssyk og glad i utøvende kunst og kultur, og det å få bevege seg. Sammen med sin far var han på festival da han var tolv år gammel. Det sitter igjen som et av de beste minnene han har, men det aller beste sto han for selv. 

– Jeg var på tur til Florida med videregående-klassen min og fikk snakke foran 300 amerikanske elever. Jeg husker jeg fikk dem til å le. Det var i en kirke-aktig setting så jeg tror de var så vandt med seriøsitet at når jeg snakket så var alt morsomt. Uansett tror jeg det var den kuleste dagen i livet mitt. 

Men hans største lidenskap?

– Randonee-ski. Topptur. Det er bra det. Eller, det var min største lidenskap frem til i går da. Nå er det revy som okkuperer tankene mine. Og hvordan jeg starter en studentorganisasjon. 

Nå skal han samle alle som har meldt interessen, og utarbeide en plan for organisasjonen. Økonomi, arrangementer, styrestruktur. Alt er nytt, men Ringen er tvers gjennom optimist. Likevel blir det nok ingen revy i vår. Først skal de bli en offisiell studentorganisasjon, søke om støtte, ordne scene, rekvisitter, kostymer, sminke og alt som hører med i showbiz. 

– Til høsten og videre fremover er det bare å leke og ha det gøy. Jeg håper vi kan skape et miljø for revy i Stavanger. 

Ingen karrierevei

– Jeg har gått av scenen flere ganger og tenkt; shit, det er akkurat dette jeg vil drive med, forteller han. 

Likevel har det ikke vært veldig aktuelt å velge revy og teater som en karrierevei. Det til tross for at han var på audition til en skuespillerskole i Los Angeles. 

– Hvem har ikke lyst å bli skuespiller i LA. Jeg fant ut at det er en veldig tvilsom fremtid, og det å albue seg frem er ikke helt meg. Vi er jo nordmenn. Dessuten kosta det en million. Så nei takk. 

Dermed ble det et yrke med en sikker fremtid, og heller leve ut lidenskapen på fritiden. Best of both worlds, mener Anders. Nå er det revy på UiS som gjelder. Selv er han usikker på om han vil lede organisasjonen på sikt. 

– Kanskje er det noen som har kjempelyst å lede og det er greit for meg. Jeg vet ikke hvor leder jeg er. Jeg har noe som heter lat. Jeg kan være ganske lat iblant, så plutselig er det masse mails og greier, men det skal gå veldig fint.

Nå skal han bygge videre på engasjementet som våknet etter innlegget hans på Facebook.  

– Det å starte opp en gruppe, det er veldig spennende. Når siste forestilling er ferdig kommer jeg til å stå med tårer i øynene. Eller kanskje vi aldri kommer dit, kanskje alt går i dass. Jeg er optimistisk uansett. 

Han er også positiv, selv om korona nå har stengt campus, og muligheten for å treffe hverandre. 

– Vi har hatt videokonferansemøter som oppstart. Denne tiden hadde vi brukt på å skrive søknader og avtaler uansett, så korona har ikke nødvendigvis vært en stor stopper for oss.