Disney tar et standpunkt

0

Zootropolis
femFilm:
Zootropolis
Regi: Byron Howard og Rich Moore
Skuespillere: Sophie Bjerketvedt, Jan Martin Johnsen, Stig Henrik Hoff og Hanne Sørvaag
Sjanger: Familiefilm/animasjon
Manus: Jared Bush og Phil Johnston
Nasjonalitet: USA
Varighet: 1 t. 48 min

Anmeldt av Andres Haugen Vikhagen

Den kjente animasjonsregissøren Byron Howard har nå kommet med sin tredje, og Disneys 54, Disney klassiker. Zootropolis føyer seg inn i en rekke med filmer som inkluderer «Snehvit og de syv dverger», «Løvenes Konge» og «Frozen» for å nevne noen. Det er en film som igjen tar oss med inn i dyreriket, og den overbeviser stort.

I en verden med antropomorfiske dyr, der rovdyr og byttedyr lever i harmoni, må den nyutdannede kaninkonstabelen Judy Hopps og svindlerreven Nick Wilde ta på seg en sak der flere rovdyr er forsvunnet. Duoen må kjempe mot klokka så vel som fordommer mot sin art og størrelse. Dette er premisset i «Zootropolis», som er Disneys første film satt i dyreverdenen siden «Bolt» i 2008.

«Zootropolis» følger i den gode stimen som Disney har vært i de siste 5 årene. Den inneholder mye av humoren vi er kjent med fra tidligere filmer, og klarer å innføre en helt ny dimensjon til det å hinte til diverse tv-serier, så vel som Disney filmer som allerede har kommet, og som kommer i femtiden. Disse hintene spenner seg fra det at wifi-nettverket til Judy heter PB&J (Peanutbutter and Jelly), til fantastiske «cameoer» av Walt og Jessy fra «Breaking Bad», dog i saueform. Filmen klarer gjennom disse små hintene, og morsom dialog, å skape en film som er både underholdene for barn og voksne. Det er en film som holder et høyt tempo, og det er alltid noe som skjer og nye farer som må overkommes.

Selv om filmen er både morsom og til tider svært «tullete», så tar filmen opp et svært sårt tema som ofte florerer i media. Gjennom sitt syn på fordommer mot ulike dyrearter, og den stadig eskalerende brytningen mellom rovdyrene og byttedyrene, er det lett å trekke en tråd til dagens rasedebatt. Denne filmen utgjør derfor et slags vendepunkt i Disneys animasjonsfilmer. Vi så i fjor at Pixar tok opp barns psykiske helse i «Innsiden ut», men vi har aldri sett Disney gjøre det samme. Dette er deres første film som man kan trekke så sterke paralleller til en såpass stor og viktig samfunnsdebatt, og det er en retning jeg liker at Disney tar. Barn kommer nok ikke til å trekke paralleller til rasedebatten, men filmen kan også sies å trekke paralleller til mobbing. Noe det i de seneste årene har blitt mye skriverier rundt i Norge.

Gjennom gode karakterskildringer og morsom dialog er «Zootropolis» en veldig god animasjonsfilm for hele familien. Den er en kjært velkommen retur til Disneys dyreverden, som vi alle forelsket oss i når vi var små, og klarer samtidig å ta opp et svært sårt og viktig tema i dagens samfunn.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.