Bokanmeldelse: En naken rosablogger

0

femBok: Forbilde
Forfatter: Sophie Elise Isachsen
Sjanger: Biograf
Forlag: Cappelen Damm

Anmeldt av Pia Vinningland

Sophie Elise Isachsen kom nylig ut med sin første bok. «Forbilde» er en selvbiografi som tar oss med på både opp- og nedturer i livet hennes. Boka handler om det menneskelige behovet om å bli sett og akseptert, og desperasjonen Sophie Elise følte over å føle seg ensom og utenfor. Hun drar oss inn i de vanskelige ungdomsårene, både før og etter hun startet bloggen.

Da hun startet bloggen i 2011, skapte hun en helt ny person. Den usikre jenta fra Harstad skrev om venner, spennende ting hun gjorde, og viste hvor pen hun var med nøye vurderte poseringer. Virkeligheten speilet en kontrast av dette. Hun ble mobbet, holdt utenfor, led psykisk, var avhengig av extensions, lipgloss og klarte ikke å gå ut av huset uten tre bher. Minst.

Hun levde på internett og følte seg fri der. Hun skapte en person hun en dag ønsket å være. Det gikk så langt at hun følte seg presset til å ta plastikk-kirurgi når hun ble eldre. Det er et glimrende eksempel på hvordan et menneske kan fremstille seg som sterk, ressursfull og full av selvtillit, når sannheten er en helt annen. Sophie Elise forteller oss gjennom sin historie at man aldri vet hvor en person kommer fra eller historien deres, uten å kjenne personen.

«I takt med at lesertallene økte, følte hun mer press og stress, og rosaboblen vokste seg større og større. Den beskyttet henne mot alt. Men, en dag sprakk den»

Rosabloggeren levde av å bevisst provosere med bilder og tekster, for å få mer oppmerksomhet og flere lesertall. På skolen beskyttet hun seg mot de flagrende blikkene og kommentarene med rosaboblen sin. I takt med at lesertallene økte, følte hun mer press og stress, og rosaboblen vokste seg større og større. Den beskyttet henne mot alt. Men, en dag sprakk den. Boblen som forskjøv vekk problemene med angst og den dype sorgen, tok henne igjen. På denne tiden tok hun ut den mye omtalte sykemeldingen. Hun forklarer i boka at hun skulle ønske at hun var en annen, og ikke alltid Sophie Elise, som alle kjenner igjen.

Etter denne krisen, fant hun ut at hun kunne skrive om mer enn overfladiske ting. Hun utviklet seg mye da hun gikk gjennom depresjonen, og fant ut at hun ville leve av både lipgloss og debatt. Jenta som alltid hadde drømt om å bli blogger, men aldri tok det inn over seg, begynte å forstå hvor viktig stemme hun hadde for unge mennesker. Hun ville bruke den. Bloggeren forsto endelig hva moren mente da hun alltid sa «du må huske å nyte det du opplever nå».

«Forbilde» er godt skrevet, med variasjoner i fortellerteknikkene. Kapitlene er korte og mange, litt som på bloggen, selv om boka aldeles ikke bare er et langt blogginnlegg. Hun har delt boka inn i forskjellige hendelser som er med på å forme henne som person, og det gir en forklaring på hvorfor hun er den hun er i dag. Gjennom alle opp og nedturene hun beskriver i biografien, sitter jeg igjen med en følelse av en dypere forståelse av hvem hun virkelig er. Jeg har rett og slett blitt bedre kjent med henne, mer enn det jeg har gjort som bloggleser.

Etter å ha lest boka, sitter jeg igjen med en følelse av at dette er helt rått. Hun utleverer seg selv og stiller seg naken i spotlightet. Det hun skriver om kan for mange unge mennesker være relaterbart, sårt og litt vondt. Det er ekte, og en stor kontrast til det vi kjenner til som rosa. Det er derfor hun er et forbilde. Hun tørr å stå fram naken, og bruke makten sin til å hjelpe andre i lignende situasjoner.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.