BALLØYA: Slutten på en epoke

0

Joakim Miøen, Balløya.

Balløya er SmiS’ fotballspalte der stort og smått fra fotballverdenen kommer frem. Balløya blir skrevet av Joakim Miøen.

For de som har vokst opp i Premier League-æraen er Arsène Wenger selve symbolet på Arsenal. Han har vært i London-klubben siden 1996, og bygget opp klubben til det den er i dag. Likevel mener jeg det kanskje er på tide å skille lag.

Den siste tiden Wenger fått kritiske spørsmål om sin fremtid i Arsenal. Mange mener han burde pakke sakene sine etter denne sesongen, selv om han har kontrakt ut 2017-sesongen, og har styrets fulle tillitt. Motivasjonen er det heller ikke noe utsette på, ifølge franskmannen selv. Men Arsenal-fansen lengter sårt etter en ligatittel. London-klubben har ikke løftet Premier League-trofeet siden den legendariske 03/04-sesongen da de som eneste lag i Premier League-historien gikk ubeseiret gjennom en hel sesong. En fantastisk periode for Arsenal. Med Thierry Henry, Patrick Vieira og Robert Pirés på laget, sjarmerte Arsenal alle med sin underholdene fotball.

“London-klubben har ikke løftet Premier League-trofeet siden den legendariske 03/04-sesongen da de som eneste lag i Premier League-historien gikk ubeseiret gjennom en hel sesong”

Etter det har det kun blitt FA Cup-pokaler å supplere med i troféskapet på Emirates. I mange år har Wenger og Arsenal sluppet unna med å karre seg til en Champions League-plass, på grunn av nøktern klubbdrift, god spillerutvikling og underholdene fotball. Men de siste årene har The Gunners åpnet lommeboken og handlet inn kanonspillere som Mesut Özil og Alexis Sánchez. Da kreves det også mer. Og selv om både Wenger og Arsenal-styret vil fortsette samarbeidet, begynner folket å snu seg mot franskmannen. Ingen klubber er noe som helst uten fansen, og derfor kan det bli skjebnesvangert for en manager å få supporterne imot seg.

Farvel
«Arsène, takk for alle minner, men nå er det på tide å ta farvel», skrev fansen på et banner etter FA Cup-kampen mot Hull. De setter stor pris på det Wenger har gjort, men mange begynner å miste troen på at han kan hente seriegullet til London igjen. Selv om de har vunnet FA Cupen de to siste sesongene er ikke prestasjonene gode nok. De ble tippet til å kjempe om gullet før sesongstart. Troppen var god, og rutinerte Cech var hentet inn som den siste brikken i puslespillet.

Et ankepunkt hos Arsenal har vært managerens romantiske tilnærming til spillet og mangel på kynisme. Den offensive tankegangen har ofte fått konsekvenser i form av kontringer mot og tap av poeng. Men i fjorårssesongen så vi tegn på et mer kynisk lag i de vanskelige bortekampene, og kamper der de tok ledelsen. Derfor mente mange at dette skulle bli Wengers år. De lå også lenge godt an i toppen. I en sesong der Chelsea har skuffet stort, og de to Manchester-klubbene har rotet, lå alt til rette for at de rødkledde fra London endelig kunne krones som seriemester igjen. Men i det siste har resultatene vært svake. At det er Leicester og rivalen Tottenham som ligger foran dem på tabellen, er kanskje det som svir mest. At andre klubber kan klare det Arsenal ikke klarer, selv med mye mindre ressurser. Jeg tror det er det som til syvende og sist er grunnen til at mange mister troen på den 66 år gamle manageren.

“Wenger uttalte selv før sesongen at bredden i troppen var bra, og at de ikke trengte å forsterke troppen noe ytterligere”

Nå kan man jo selvfølgelig si at Arsenal har vært uheldige med skader, i motsetning til Spurs og Leicester. Spesielt på midtbanen har de vært skadeutsatt. Både Jack Wilshere, Aaron Ramsey, Santi Cazorla, Francis Coquelin, Mikel Arteta, Oxlade-Chamberlain og Alexis Sanchez har vært innom sykestua i kortere eller lengere perioder. Men Wenger uttalte selv før sesongen at bredden i troppen var bra, og at de ikke trengte å forsterke troppen noe ytterligere.

Derfor mener mange at han har seg selv å takke. Spesielt hardt tror jeg tapet av Cazorla har vært. Den lille spanjolen har til tider vært meget god etter at han ble flyttet fra kanten og inn sentralt i banen. Han er mye mer ballsikker enn alternativene, og forflytter beina kjapt. Samtidig er han god offensivt. Det er noe som mangler hos for eksempel Mathieu Flamini og Coquelin.

Berg-og-dal-bane
Skader eller ei, Arsenal har levert langt under pari i det siste. Nylig tapte de tre hjemmekamper på rad, for første gang siden 2002. Nå er de også ute av FA Cupen, etter et surt tap for Watford. I Champions League røyk de ikke overraskende ut mot Barcelona. Da er det serien igjen, der de har havnet bakpå. Arsenal-fansen føler nok at de sitter i en berg- og dal-bane.

“Ingen har tatt ansvar. Ingen har avgjort på de dårlige dagene. Ingen har disket opp med magiske øyeblikk når det har sett mørkest ut”

Til tider spiller de strålende offensiv fotball, og feier motstanderne av banen. Mens andre ganger er det nitrist, ingenting stemmer og ingen går foran i krigen. Og det er kanskje der det har sviktet i år, året der alt lå til rette. Ingen har tatt ansvar. Ingen har avgjort på de dårlige dagene. Ingen har disket opp med magiske øyeblikk når det har sett mørkest ut. Slik som Eden Hazard gjorde det for Chelsea i fjor. Som Sergio Agüero har gjort for City når de har blitt mestre. Özil hadde en fantastisk første halvdel på sesongen, men har ikke klart å levere på samme nivå etter jul. Sanchez var meget god forrige sesong, men denne sesongen har han slitt med skader og formsvikt. Olivier Giroud på topp har fått mye kritikk, og er ikke en spiller som kan skape så mye på egenhånd. Men er dette spillernes skyld? Eller er det treneren som ikke får det beste ut av dem? Vanskelig spørsmål. Men det er helt klart at laget til Arsenal burde vært godt nok til å vinne årets utgave av Premier League.

Med mindre de kommer opp med en enorm sluttspurt, samtidig som at både Leicester og Spurs snubler, blir det en troféløs sesong. Nå har Wenger handlet store navn, og han har prøvd en mer kynisk tilnærming til spillet. Likevel ser Arsenal nok en gang ut til å gå mot en tredje eller fjerdeplass.

“Det kan være på tide å sende stafettpinnen til nestemann. Om det faktisk skjer er nok en annen ting. Wenger er sta”

Jeg har all respekt for Wenger og det han har gjort. En av de beste managerne engelsk fotball har sett. Men alt har sin tid. Det kan være på tide å sende stafettpinnen til nestemann. Om det faktisk skjer er nok en annen ting. Wenger er sta. Jeg vil tippe at han holder seg ut kontrakten og gir det et siste forsøk. Men slutten nærmer seg. Og det blir vemodig. Hans avgang blir på en måte slutten på en epoke. Han har sittet desidert lengst av Premier League-managerne. Nesten 20 år. Det er ganske vilt i dagens fotball. Nestemann på listen er Mark Hughes, som nærmer seg tre år som Stoke-sjef. Det Wenger og Sir Alex Ferguson har gjort, er det ikke sikkert vi får se igjen.

Arsenal burde nok også lære av Manchester United. Alle vet hvordan det har gått etter at Ferguson ga seg etter 26 år med enorm suksess. Det er ikke lett å erstatt slike managere. Derfor burde Arsenal være tidlig ute i jakten på en erstatter, uansett om Wenger gir seg i Mai eller ikke.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.