Balløya: Overraskelser og skuffelser

0

Vi er godt i gang med årets sesong i Premier League. Det er ennå tidlig, men vi ser noen konturer av hva vi har i vente. Det er det samme hver sesong. Noen kommer ut fra intet og overrasker, mens andre skuffer stort med enorme forventninger. Jeg har noen tanker om hva som har skuffet og hva som har overrasket meg hittil.

Vi sparer det beste til slutt, og starter derfor med skuffelsene:

1. Den største skuffelsen for meg hittil i sesongen er helt klart Stoke. Etter å ha stabilisert seg på øvre halvdel under Mark Hughes, og hentet inn en del spennende navn, ligger de i skrivende stund helt på bunnen av tabellen. Med offensive spillere som Marko Arnautovic, Bojan, Xherdan Shaqiri og Wilfred Bony på laget, skulle man tro de sprudlet offensivt og skapte trøbbel for motstanderen. Tvert imot. Etter fire kamper var fasit to mål, færrest i ligaen. Mark Hughes er den nest lengst sittende manageren i Premier League, og har gjort sakene sine bra i Stoke etter Tony Pulis-æraen. Men denne sesongstarten har vært forferdelig, og fortsetter det slik, ligger han syltynt an.

2. Et annet lag som har skuffet meg er Arsenal. De henger riktignok greit med tabellmessig, men spillemessig har det vært trist. Det sprudlende offensive maskineriet vi ser hos Arsenal til tider har, med unntak av en omgang mot Watford, sett fantasiløst og kjedelig ut. De mange samtidige bevegelsene er ikke der, og småspillet som ofte sitter klistret, er mer upresist på siste tredjedel. Arsenal er avhengig av at Özil og Sanchez presterer på topp, men de har kommet noe tregt ut av startblokkene. Wenger var igjen avventende på overgangsmarkedet (fikk dog inn en spiss og en stopper på tampen), og fansen begynner å murre. Hvis det i tillegg leveres svakt på banen, blir det hett rundt ørene på franskmannen. Det spekuleres i om dette er Wengers siste sesong i sjefsstolen på Emirates, og jeg forventer et helt annet Arsenal-lag som takker Wenger for 20 år i klubben.

3. Fra to skuffende lag, går jeg over til å bli litt personlig. Jeg velger her å gå på en enkeltspiller. Med enorme forventninger og en solid prislapp, kom Henrikh Mkhitaryan til Manchester United i sommer. Etter å ha blitt kåret til Bundesligaens beste spiller forrige sesong, med blant annet 15 assist, hadde United-fansen gledet seg til å se Armeneren briljere offensivt, og servere Zlatan og co strøkne målgivende pasninger. Slik har det altså ikke gått til nå. Småskader og benkesliting er stikkordene her. Han var på banen i de fire første PL-kampene, men uten å notere seg for hverken mål eller assist. Og i debuten fra start, i derbyet mot City, ble han tatt av halvveis i et surt hjemmetap for de røde. Uniteds tilhengere må bare krysse fingrene for at nummer 22 kommer tilbake i godt gammelt slag, og viser frem noe av det han gjorde i Dortmund.

Før vi går over til desserten, vil jeg ta med en mann som egentlig både skuffer og overrasker. Mike Dean. Flink dommer, ja, men hva er det han holder på med nå da? Han blåser straffer i hytt og pine, og det ser ut som han er på et en-manns-show for å prøve å få slutt på holding i feltet. Han har lagt lista langt under de andre, og det fører kun til at spillerne ikke aner hva de kan forholde seg til. Vi husker jo også Dean for å ha feiret over egne avgjørelser flere ganger, og han slutter altså ikke å skape overskrifter. Det var en liten oppgitt melding til den rutinerte dommeren. Nå til mer positive saker.

De tre tingene jeg er mest overrasket over hittil:

1. Den største overraskelsen jeg vil trekke frem, som jeg ikke så komme i det hele tatt, er en mann med navnet Etienne Capoue. Franskmannen har tre sesonger på baken i Premier League fra før, og begynner å bli et kjent navn for de som elsker engelsk fotball. Men mannen som først ble hentet til Spurs, og nå holder til i Watford, var mest kjent for sin arbeidsvilje og taklingsstyrke da han kom til de britiske øyer. På de tre første sesongene på balløya noterte han seg for til sammen ett mål og én assist. Derfor skjønner jeg nå absolutt ingen ting av at 28-åringen sprudler offensivt, og står med tre (!) mål og én assist på fire kamper. Fire kamper altså. Fotball er fotball, men han kan da umulig holde dette gående.

2. Så vil jeg trekke frem de nyopprykkede lagene. Hull, Boro og Burnley. Det er ikke veldig sjelden at et nyopprykket lag flyter på en bølge, og drar med seg noen poeng i starten. Men nå står faktisk de tre lagene i skrivende stund med til sammen kun fire tap på tolv kamper. Hull, som sto uten både trener og spillere rett før sesongstart, og ble tippet desidert sist av de fleste, befinner seg på en fin åttendeplass. Boro følger på plassen etter, mens Burnley ligger som nummer 15. De har alle vist at man kommer langt med vilje og innsats, og at ingen av de vil bli noen kasteball denne sesongen. Ekstra gøy er det også når vi nå har to nordmenn i Hull. Adama Diomande scoret i serieåpningen, mens Markus Henriksen ble hentet helt på tampen av overgangsmarkedet.

3. Manchester City. Eller rettere sagt, Pep Guardiola. Ikke at det er en overraskelse av City leder tabellen med det mannskapet de har. Men det overrasker meg hvor enormt fort Pep har implementert sin spillestil. Guardiolas måte å spille fotball på krever enorm bevegelse, presisjon og aggressivitet i gjenvinning. Det er store forskjeller fra City tidligere år. Jeg var sikker på at de kom til å bruke tid på å få dette på plass, men de lyseblå har altså hatt en prikkfri start på sesongen, og vist til tider glitrende angrepsfotball. Pep har gjort mange grep, og han vet akkurat hvordan han vil ha det. I det oppbyggende spillet, sender han ofte backer inn sentralt, for å skape overtall høyere i banen. Dette gir rom og kombinasjonsmuligheter offensivt, noe de har dratt god nytte av. For eksempel Raheem Sterling, som skuffet mange stort forrige sesong, har nå sett ut som en million. Når vi ser hva de har fått til på så kort tid, blir det enormt spennende å se om noen klarer å tukte Manchester City når Pep har fått enda mere tid på seg til å bygge både lag og enkeltspillere.

Det var altså et lite knippe skuffelser og overraskelser. Det er som sagt tidlig i sesongen, og det blir spennende og se om disse trendene fortsetter. Ting endrer seg fra runde til runde, så det er bare å sette seg godt til rette i sofaen hver helg fremover.

Joakim Miøen, Balløya.Balløya er SmiS’ fotballspalte der stort og smått fra fotballverdenen kommer frem. Balløya blir skrevet av Joakim Miøen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.