BALLØYA: Ny generasjon gir nytt håp

0

Joakim Miøen, Balløya.

Balløya er SmiS’ fotballspalte der stort og smått fra fotballverdenen kommer frem. Balløya blir skrevet av Joakim Miøen.

England har skuffet gang på gang i mesterskap. Nå har de fått frem spennende unggutter i flere posisjoner, som gjør at England-fansen ser lyst på fremtiden. Det er én ting fotballinteresserte aldri blir enige om. Aldri. Hvilken nasjon har den beste ligaen? Er det England eller Spania? Kanskje Tyskland? Diskusjonen tar ingen ende. Men én ting er sikkert. Når vi snakker landslagsfotball har ikke England vært på nivå med verken Spania eller Tyskland på årevis. Kanskje er tiden inne. De fleste husker når Mario Götze kom inn og sikret Tyskland VM-gullet i finalen mot Argentina 2014. Mange husker også at Spania som regjerende mestre feide Italia av banen med 4-0 i EM-finalen to år tidligere. Det de færreste husker er at sist England vant et stort mesterskap, sto ikke Tyskland på motsatt banehalvdel, men Vest-Tyskland. Ja – Vest-Tyskland. Nemlig verdensmesterskapet i nettopp England i 1966(!). For en så stolt fotballnasjon, er det alt for lenge siden. Men de siste sesongene har flere unge engelske spiller tatt store steg, og gitt engelskmennene håp om en lysere fremtid. Roy Hodgsons mannskap ser mer spennende ut enn på lang tid.

Best i ligaen
Noe forutsigbart, men vi starter bakerst på banen. Jack Butland. 22-åringen har vært innom samtlige aldersbestemte landslag. Etter tre år i Birmingham, gikk ferden videre til Stoke i 2013. Starten var preget av utlån og benkesliting. Det endret seg raskt da Asmir Begović reiste til London og signerte for Chelsea før inneværende sesong. Plassen i Stoke-buret var ledig, og den har Butland tatt med begge hender og holdt i et solid grep. Han var Premier Leagues beste målvakt før jul, og er keeperen med flest redninger i ligaen hittil. I tillegg har unggutten vist gode takter både i feltarbeid og med ballen i beina. På sikt en komplett keeper. Joe Hart er fortsatt en ener på landslaget. Men det er nok ikke lenge til Butland banker på døren til en startellever.

Beveger vi oss litt ut fra målstreken finner vi ofte forsvarsrekke. Ingen unntak her. For de som følger engelsk fotball, vil det nok ikke komme som en overraskelse at jeg vil trekke frem Evertons John Stones. En deilig stoppertype og et av de heteste overgangsobjektene på engelsk jord. Tross litt variasjon i spillet er potensialet enormt. Høyden, duellstyrken og farten er en ting. Mest imponerende er likevel roen og modenheten i spillet til 21-åringen. Stopperkometen, som blant annet har blitt nevnt som en arvtaker til John Terry, linkes også jevnlig til de største klubbene i Europa.

Stones er ikke den eneste diamanten i den blå delen av Liverpool. Ross Barkley glitrer som aldri før. Etter gjennombruddet for to sesonger siden har han nå tatt store steg, blitt en viktig brikke for laget, og produserer mål og assist regelmessig. 15 målpoeng er status etter 26 runder. Rykk, herlige tekniske detaljer, og en skuddfot av ypperste klasse er noe av det Barkley viser frem på gressmatter rundt omkring i England hver uke. At han som 22-åring har passert 100 Premier League-kamper sier det meste. Everton-spilleren har også rukket å få 19 matcher med flagget på brystet. Fortsetter han utviklingen vil det bli mange, mange flere.

Midtbanejuvél
Vi holder oss på midtbanen. Der finner vi nemlig årets stjerneskudd i Premier League. Uten tvil. Dele Alli. Hvilken prestasjon han har gjort så langt. Jeg kunne viet hele avisen til lovord om Alli, men jeg har bare én side til rådighet. Dette er hans første sesong i Premier League, etter overgangen fra MK Dons i League One. 19-åringen har allerede dunket inn syv mål. Det er like mange kasser som Steven Gerrard, Frank Lampard og Paul Scholes hadde til sammen da de var like gamle. Han har også notert seg for småpene fem assist. Han har en timing på løpene sine inn i boksen som minner om Lampard. Han har et driv med ball og en slegge som får oss til å trekke paralleller til Gerrard i glansdagene. Og han har en tilstedeværelse og ro som selv Pauls Scholes ville vært stolt over. Når han i tillegg er fryktløs, og har en fysikk som overgår de aller fleste på sin alder, er det ingen grenser for hvor god denne gutten kan bli. En god sesongstart resulterte i en plass i Englands startoppstilling mot Frankrike i november. Da valgte han å lime ballen helt oppe i vinkelen bak Spurs-kompis Hugo Lloris. Det er bare å glede seg til fortsettelsen!

Andre som kan glede seg til fortsettelsen er Allis lagkamerater, Eric Dier og Harry Kane i Spurs. Dier kom til klubben som midtstopper, men har under nytt regime operert mest i en defensiv midtbanerolle. Det har fungert utmerket, og gjort at Dier er inne i landslagsvarmen. Han dekker mye rom og har en røff spillestil. Hardhausen fungerer som en ballvinner foran stopperparet, og kjenner sin plass i laget.

Målsnik
Harry Kane kom fra intet forrige sesong, og bøttet inn mål. Han startet tregt denne sesongen, og sofaeksperter over hele verden var kjapt ute med å kalle London-gutten for et «one-season-wonder». Men nå har han virkelig fått opp farten. Siden starten av forrige sesong er det bare superstjernen Sergio Agüero som har flere Premier League-mål enn Kane. Som en ekte goalgetter scorer mål med høyre, venstre og med hode. Arbeidsmoralen hans er imponerende, og alle forsvarsspillere gruer seg når Kane står på motsatt banehalvdel.

Alle de nevnte spillerne er født i 1993 eller senere. Det er unggutter som for alvor har slått igjennom i Premier League de siste sesongene, og har spilt seg inn i landslagsvarmen i England. Her kan Three Lions ha en meget lovende sentrallinje i veldig mange år fremover. I tillegg til dette har vi flere meget gode unggutter, som for eksempel Raheem Sterling og Luke Shaw. Supplerer vi med etterhvert rutinerte herremenn som Chris Smalling, Jordan Henderson og Wayne Rooney, som kan lede disse unggutta, nærmer England-mannskapet seg den styrken som trengs for å hevde seg i mesterskap.

Mange vet kanskje at England røyk ut på straffespark mot Italia i EM-sluttspillet i 2012. Noen vet kanskje også at de gikk gjennom forrige EM-kvalik med ti seiere av ti mulige. Det alle nå bør vite, er at England møter Russland 11. Juni, i sin første kamp i årets EM-sluttspill i Frankrike. Det blir enormt spennende å se om unggutta til England tar ytterligere steg, og om en sulteforet engelsk supportergjeng endelig kan glede seg over gode resultater i et mesterskap. Eller er Spania og Tyskland fortsatt for sterke? Jeg kan ikke love resultater. Men jeg kan love god stemning i Frankrike! Og en ting er bombesikkert: alle som er glad i fotball vet hvor de skal legge sommerferien i år.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.