Amatøren i hagen

3
På bildet er en plantene til Hansson. Dette er en sitronmelisse. FOTO: Siri Storesund Hansson

I 1000 år har vi prøvd å bygge vekk naturen bare for å dyrke den opp igjen på noen få kvadratmeter.  Lett er det heller ikke. Å være naiv er kanskje det dummeste noen kan ha som gave når man skal jobbe med hagen. Jeg har for eksempel en vakker sitronmelisse som holder på å visne og en terrasse full av moll. For du som ikke vet hvem jeg er kan du tenke på meg som amatøren i hagen. Men hvorfor tok jeg på meg på alt dette hagestyret? La oss gå noen uker tilbake i tid. 

Av Siri Storesund Hansson

Det var søndagsmorgen, og solen skinte pent på himmelen. Dette var en av de første dagene med nydelig vær.  Jeg fikk endelig en følelse av at våren var på vei. I likhet med mange andre gjorde jeg det meste ut av dagen altså ligge og dra meg i sengen. Det var tross alt søndag. 

Det jeg ikke regnet med var å få en kosetelefon av «Moder jord» selv, min mamma. Hun er ekspert på hage. Når hun fylte 60 år var over 90 prosent av gavene noe hun kunne plante, eller bruke i hagen. På telefonen kommenterte hun «nå må du ut i hagen og gjøre den fin. Kjøpe deg en kost, hageslange. Komme i gang med hagearbeidet/vaske huset». Den siste kommentaren er en gjenganger som går året rundt. Når sant skal sies så er påminnelsen om å vaske huset, som regel på sin plass. 

Jeg bestemte meg uansett for at jeg faktisk skulle gjøre hagen fin til våren. Jeg er tross alt i slekt med folk som har grønne fingre. Uheldigvis for meg er ikke grønne fingre arvelig og dette tror jeg plantene mine kjenner ganske hardt på. Jeg reiste likevel bort til plantasjen hvor jeg surret i en time eller to på telefonen før jeg klarte å få tak i noe som lignet blomster. 

Det var også der jeg fikk den gode ideen om at jeg skulle plante urter. Jeg vil bare meddele at jeg ikke spiser mye urter så der gikk jeg i felle nummer én. Urter krever også god drenering. Dette har de jo selvfølgelig ikke i min hage. Som sagt er jeg amatør og jeg skal lære av dette, men jeg skulle gjerne hatt en planteguru som bestevenn. Så hvis du kjenner noen med grønne fingre, spør dem om råd, eller så ender du opp som meg og må si ha det til planter du så vidt har kjent.  Når jeg endelig hadde klart å finne veien ut av plantasjen, og i samme øyeblikk meldt meg inn i en kundeklubb, gikk jeg til busstoppet med 5 liter mold og 6 planter. Halvparten av plantene var allerede snart gått av dage, men jeg var storfornøyd.

Solen skinte og nå skulle det plantes. Skrekken kom når jeg fant ut at bunnen på to av pottene nesten var borte, og det lå mold strødd utover terrassen. Ikke bare det, men hvor langt ned i jorden skal man plante løkene? Skal man se deler av løkene eller bare begrave dem helt ned? Jeg gikk for 50/50 der du ser løkene på noen og ikke på andre. Jeg visste heller ikke hva jeg skulle gjøre med gammel jord og benyttet meg av gjenbruksmetoden. 

Det ble litt søl på terrassen etter Hansson skulle begynne å plante. FOTO: Siri Storesund Hansson

En uke etter arbeidet ble utført har plantene det fint, og jeg føler jeg har lært mye (selv om jeg til tider tenker hva i helsike er det jeg holder på med). 

Jeg regner med at begravelsen til urteplantene blir rundt påske. Den tar nok sitt siste pust når jeg har dratt på ferie. Det skulle tatt seg ut om jeg kom på ferja med en halvdød plante. Og hvis du tror du er ferdig med mine historier om hvordan man tar livet av en plante uten å prøve så tar du feil. Dette er bare starten! Og har du spørsmål så er jeg den siste du bør spørre. Ta kontakt med en ekspert, for jeg er, som sagt, amatøren i hagen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here