Ukrainske Liya sin familie flyktet til Norge

5
Liya Håland kommer fra Kharkiv i Øst-Ukraina. Hun-studerer vernepleie ved VID vitenskapelige høyskole i Sandnes. FOTO: Fredrik Sirevåg

Vernepleierstudenten Liya Håland fikk sin mor, søster og tante hjem til Vigrestad hvor hun bor, for noen uker siden. I tillegg vurderer bestevenninnen hennes å reise ut av Ukraina. 

Av Fredrik Sirevåg

Situasjonen er dramatisk for ukrainerne som har de siste ukene sett landet sitt bli invadert av nabolandet Russland. Ifølge FNs høykommissær for flyktningene, UNHCR, har 10 millioner mennesker flyktet fra Ukraina. Opplysningen kom på søndag.

– Krigen er jo helt forferdelig. Det er helt uvirkelig spesielt i starten føltes det som et mareritt.  Dette er en meningsløs krig. Ingen i Ukraina forstår hvorfor de skal invadere et uavhengig land, sier Håland. 

Hun har bare deler av familien hjemme hos seg siden alle menn mellom 18 og 60 år er pålagt å melde seg til militærtjeneste. 

–  Stefaren min og oldeforeldrene mine er igjen, sier Håland.

Invasjonen har gjort sterke inntrykk på familien hennes. 

– De har det bedre og føler seg tryggere, men de første dagene sprang mor rundt på nettene fordi hun trodde hun hørte bomber og måtte springe i dekning. Nå er de mest prega av bekymringer for fedrene og mennene sine som er i Ukraina. I tillegg er de usikre på hva som kommer til å skje her, sier Håland. 

I tillegg til familien er hun også i kontakt med bestevenninnen sin som er i Ukraina. De snakket i den skrivende stund sammen på telefonen så sent som i går.

– Hun er i tvil om hun skal reise eller ikke fordi hun har en liten jente på to år.  Hun vil ikke forlate mannen sin. Mennene får ikke reise så det blir et dilemma; å redde barn og reise alene eller være der og håpe at de ikke blir truffet, sier Håland. 

Russisk student

SMIS har også vært i kontakt med russiske studenter. Studenten som har takket ja til intervju ønsker å være anonym. Årsaken er hen og familien sin frykt for å bli gjenkjent i publikasjoner som omhandler Russland sin invasjon av Ukraina. Studenten SMIS har snakket med tar høyere utdanning ved et av studiestedene i Rogaland. Hen er imot Russland sin invasjon av Ukraina. Russland hevder at det er en militæroperasjon.

– Foreldrene mine ringer meg hver dag. Før snakket vi en til to ganger i uken. Nå ringer vi hverandre hver dag fordi vi ikke er sikre på om vi får høre fra hverandre neste dag, sier den russiske studenten. 

For mens flere russere får nyhetene fra statskanalen leser foreldrene til den russiske studenten, de europeiske. 

– De har samme mening som europeere og er mot det som skjer, sier den russiske studenten.

Den russiske studenten hevder at det er flere ting som har forandret seg for innbyggerne i hjemlandet. 

– Prisene har gått opp. Livskvaliteten er verre. Til og med de enkleste ting som å¨gå ut i sentrum er nå noe du burde vurdere nøye, sier den russiske studenten. .

Underliggende årsaker

Ukraina-konflikten har pågått siden 2014. Noe av det som har skapt uro i Ukraina er spørsmålet om hvilken status det russiske språket skulle ha i Ukraina.  Denne delen av konflikten økte da det ukrainske parlamentet vedtok, etter avsettelsen av Janukovitsj (tidligere president i Ukraina), å frata regionene i Ukraina retten til å gi russisk (og andre minoritetsspråk) status som offisielt språk.

Det bor rundt 17 prosent etniske russere i Ukraina, og enda flere snakker russisk som førstespråk. Myndighetene i Russland, med president Vladimir Putin i spissen, argumenterer for at Russland har et ansvar overfor etniske russere i Ukraina, hvor de fleste bor i øst. Dette til tross for at de er ukrainske statsborgere, skriver FN på sine sider. 

Kan du forstå hvorfor noen mennesker i Ukraina etter dette vedtaket, som har russisk som førstespråk, kan være bekymret for det russiske språket sin status i Ukraina?

– Jeg kan forstå det med tanke på mennesker som har russisk som førstespråk og som bor i Ukraina, men jeg kan ikke godkjenne krigshandlingene. Det er deres land og deres språk. Hvis ukrainske myndigheter ser at det kan hjelpe å bevare den ukrainske arven så burde de gjøre det. Jeg ser ikke et problem med det, sier den russiske studenten. 

For ukrainske Håland, som har russisk som førstespråk, er dette en problemstilling, hun mener knapt eksisterer. Hun kommer fra Kharkiv som er den nest største byen i Ukraina og ligger nordøst i landet. 

– Når jeg gikk skole og universitet i Ukraina måtte jeg bruke mest ukrainsk språk. Det synes jeg er helt normalt. Det er Ukraina og ukrainsk språk er hovedspråket deres. Jeg har aldri blitt diskriminert for at jeg snakker russisk, sier Håland. 

Håland håper krigen tar slutt. Nå skal familien hennes til politiet, levere identifiserende dokumenter og bli asylsøkere. 

– Jeg venter på at nyhetene sier det er over.  Dette haster og må være over i dag, sier Håland. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here