Hackathon: – Fanget av tiden

0
Ett minutt på halv. Tiden er knapp når klimautfordringer skal løses. Foto: Jonas Hagmansen

Han har dårlig tid. Klimakrisen skal løses på tre dager. En liten del av den i alle fall.

Kampen er mot klokka. Jan Henrik Kveseth kikker på mobilen samtidig som han står bøyd med hodet i PC-skjermen. Rundt han står to andre på laget i samme positur. På tre døgn skal de komme opp med en løsning for hvordan datasentrene fra Lyse kan bruke mer av varmen de produserer.

«Casen» ble gitt på arrangementet «Hackathon» i regi av Universitetet i Stavanger. Omkring 35 studenter konkurrerte om å finne den beste løsningen. Bedriftene Lyse, Kolumbus og KVS Technologies trengte hjelp med hvert sitt klima- og miljøproblem.

I Milan gjorde Greta Thunberg narr av verdens ledere på Youth4Climate-konferansen i slutten av september. «Bla-bla-bla» sier hun om de politiske ledernes klimaprat. Det Jan Henrik driver med er mer enn snakk. Han finner konkrete løsninger. Varmen fra Lyses datasentre skal brukes til sopproduksjon.

Dommedagsklokken

Tiden er knapp. Både for Jan Henrik og verden.

– Vi uttrykker nå hvor nær verden er katastrofe i sekunder, ikke timer, sier president Rachel Bronson i Bulletin of the Atomic Scientists.

Han og en gruppe forskere står bak en klokke som viser hvor nære verden er dommedag.

For øyeblikket viser dommedagsklokken 23:58:20. Det er 100 sekunder igjen til midnatt. Klimaendringer og atomvåpenfare har ført til at klokken har beveget seg rekordnære slutten.

– Jeg er nok pessimist, sier Jan Henrik om verdens klimasituasjon på lang sikt.

Dommerne kommer inn i rommet som er innredet med gamle skrivemaskiner og møbler. Dykkertankene med plass til mellom fire og ti personer er gjort om til tenketanker med skrivebord og lys. På utsiden av en står teksten:

«Vi er tanker, du skulle tenkt oss». Et sitat fra Peer Gynt.

I tankene sitter studentene og gjør sine siste forberedelser. Klokken tikker. Det er lett å bli pessimist med dystre klima- rapporter. FNs klimapanel (IPCC) skriver i sin rapport utgitt i starten av august at verden ligger an til 2,7 graders oppvarming.

– Rapporten viser «kode rød» for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guter- res i en uttalelse samme dag som rapporten kom.

– Blir du bekymret av klimarapportene?

– Jeg blir ikke bekymret. Det hjelper ikke, sier Jan Henrik.

Klima som livsfilosofi

Han bruker heller energien sin på å finne løsninger. Klærne han kjøper skal være tidløse. Brukte klær har han ingen problemer med. Det viktigste er at de kan vare lenge. En rapport fra Quantis utgitt i 2018 viser at åtte prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra tekstilindustrien.

Rekken av personlige klimatiltak er ikke symbolpolitikk. Jan Henrik er opptatt av å ta valg som har beviselig effekt. Det er blitt en slags livsfilosofi å være sparsom med klodens ressurser.

Jan Henrik tenker langsiktig. Han er ingen sprinter. Under Ålesund Marathon stakk han av med seieren i sin klasse. Utholdenheten kan lønne seg i kampen for klimaet. Kombinert med en god dose utålmodighet fører det til 26 åpne faner på nettbrettet og trippende bein. Det skiftes raskt mellom vinduene på skjermen. Lyse sitt varmeproblem skal løses. Raskt.

Tidløs: Jan Henrik kjøper klær som skal vare lenge. Foto: Jonas Hagmansen

– Vi har bare en time igjen, sier han til lagkameratene sine.

De nikker bekreftende og trekker pusten. Jan Henrik tar den ene hånden over øynene og former den som endestykket på en caps. Nå handler alt om det visuelle i PowerPoint-presentasjonen. Hva de skal si får de ta på sparket.

«Greenengineers» med sine siste forbredelser.

Jan Henrik klipper som regel håret selv. Det er sløsing med ressurser å gå til frisøren. Pengene investerer han heller i «grønne aksje- fond». Det hender også at han finner maten sin i ulåste søppeldunker utenfor butikkene.

Hvorfor kaste mat? Og hvorfor bruke penger på mat når du kan finne det gratis? Tiden er knapp, det er ressursene også.

– Jeg har lest at investeringer i grønne fond er noe av det beste vi som enkeltmennesker kan gjøre for klima, sier Jan Henrik.

Han får støtte av Nordea som sier til NRK at investeringer i bærekraftige fond er 29 ganger mer effektivt enn andre klimatiltak. Påstanden har møtt kritikk for å legge ansvaret på forbrukeren, men for Jan Henrik er investeringer i grønne virksomheter viktig. Uansett hvem som har ansvaret, så gjør deltakeren på Hackathonet sin del. Løsningen nærmer seg.

Sluttspurten

– Jeg er litt stresset nå, sier Jan Henrik.

Ali Shokri er på samme gruppe som Jan Henrik. Han fokuserer på presentasjonen og er vant med presset.

– Jeg har gjort dette flere ganger og er vant med å presentere for investorer, sier utveks- lingsstudenten fra Iran.

– Husk, vi har kun 28 minutter igjen. Kanskje vi burde gå over innholdet, bryter Jan Henrik inn.

De to andre på gruppa nikker bekreftende.

Selv om det ikke er noe i veien med utholdenheten til marathonvinneren, sliter gruppa med presentasjonen. Soppidéen kom for sent. De rekker ikke å gjøre seg fornøyde. Det får heller være.

Showtime

– Neste gruppe er «Greenengineers», sier speakeren.

Nå gjelder det. Dommerne skal overbevises om at sopproduksjon er den beste måten å bruke varmen fra datasentrene på. Sopp er avhengig av varme for å dyrkes i Norge. Det er ikke nok sol i vårt langstrakte land.

– Famous last words?

– Det kommer til å gå bra, sier han kort og kontant.

De har fem minutter å presentere ideén på. Sekundene går fort nedover. Hvis de bruker opp tiden ringer alarmklokkene. I det første minuttet flakker blikket til Jan Henrik rundt i salen, før det retter seg mot juryen.

Han gestikulerer med armene og forklarer ideén rolig. Makkeren og doktorgradsstudenten Dena Khazeni snakker raskere. Det er mye hun vil si, men sekundene går raskt nedover.

De holder seg innenfor tiden og unngår alarmen. I salen høster de stor applaus.

Dommerne blir nysgjerrige og vil vite mer om hvordan varmen skal overføres fra datasentrene og videre til sopproduksjonen. Gruppa forklarer at de kan bruke vann til overføringen. De foreslår også å lagre varmen i steiner under jorden. Steinene frigjør varme til soppene gradvis.

Likte de idéen?

– Vi er godt fornøyde, sier Jan Henrik på vegne av gruppa.

Juryen har 30 minutter på å bli enige. Blant deltakerne mingles det utenfor tenketankene. Tre intense dager går mot slutten. Kaffen sitter i veggene. Restene etter lunsjen slukes i ventevakuumet juryen har skapt. Kan soppidéen sikre seieren?

De tre dommerne kommer inn døren en etter en. De har med seg et ark der vinneren står. Jan Henrik sitter med armene foldet på bordet foran seg. Hodet er bøyd fremover og blikket festet på jurymedlemmene.

– Første plassen går til lag tre!

Deltakerne titter rundt seg for å se hvem vinnerne er. Det er stille et lite sekund før salen bryter ut i jubel. Vinnerne smiler bredt og gratulerer hverandre på vei mot prisoverrekkelsen.

Denne gjengen brukte tiden godt og sikret seieren med desentraliserte dataservere. Foto: Jonas Hagmansen

«Greenengineers» vant ikke denne gangen og må se seg slått av gruppen som vil skape desentraliserte datasentre. Juryen kåret nemlig Ayushi Rai, Anders N Sundli, Lilian Lhommeau og Sharath Chandar til vinnere. Idéen deres går ut på at leilighetsblokker eller industribygg kan leie ut plass i kjelleren til datalagring. Varmen fra serverne vil stige opp i bygget.

– Skulle du ønske det var mer tid? 

– Ja. Jeg følte meg fornøyd med selve ideén, men kunne trengt mer tid for å presentere den på en bedre måte. Hvis vi hadde kommet opp med ideén kvelden før ville vi hatt hele dagen på å lage en presentasjon og øve på «pitchen».

– Er du skuffet over at det ikke ble seier?

– Nei, jeg har lært masse og det er nok verdt mer verdt enn 5000 kroner i premiepenger, sier Jan Henrik.

Tiden er ute for deltakerne av årets Hackathon. Tre dager har de brukt på å løse en liten del av klimakrisen. Kanskje har de også stilt litt på dommedagsklokken? «Bla-bla-bla» fant du i hvert fall ikke på Dataverkstedet til Universitetet i Stavanger første helg i oktober 2021.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.