Vårens praksis for studentene: – Uforutsigbart om fravær godkjennes

0
UKLART: For sykepleierstudentene er fraværsreglene noe uklare, men Truls Aamodt mener ikke årets praksis blir hemmet av koronasituasjonen. Foto: Privat.

Pandemien preger vårens praksis i mindre grad enn i fjor, men fraværsregler skaper hodebry.

– Jeg opplever ikke at læringsutbyttet hemmes i særlig grad med begrensningene pandemien har ført med seg, sier sykepleierstudent Truls Aamodt.

Som sykepleierstudent er han på tredje og siste år. Ved siden av studiene er han også styremedlem i studentlaget til Norsk sykepleierforbund ved universitetet i Stavanger.

Nå er han i praksis ved hjemmetjenesten på Madla.

– Erfaringene fra praksis er helt nødvendige for å fungere som sykepleier når man er ferdig utdannet. Det er i disse periodene vi lærer hvordan vi skal gjøre ting og hvilken rolle vi har som sykepleier, sier Aamodt.

LES OGSÅ: UiS håper på tillatelse for å starte medisinutdanning: – Har alt vi trenger for å komme i gang

Uklare fraværsregler

Det helsevitenskapelige fakultet har i underkant av tusen studenter i felt, både hos sykehus og i den kommunale helsetjenesten. Aamodt har hatt flere perioder som praktikant gjennom utdanningen sin, og beskriver praksisavviklingen som mye mer oversiktlig nå, enn da pandemien brøt ut.

– Praksisen oppleves egentlig som mer normal enn det den digitale undervisningen på skolen gjør, sier Aamodt.

Likevel kjenner han og andre sykepleierstudenter på usikkerhet knyttet til fraværsreglementet. Per i dag kan ikke studentene ha mer enn ti prosent fravær for å få praksisen godkjent. Dette skaper hodebry dersom man blir smittet eller må i karantene.

– Det er uforutsigbart om fravær grunnet smitte godkjennes eller ikke, sier Aamodt.

LES OGSÅ: SiS får ikke en krone mer til psykisk helse: – Pinlig

Ønsket og nødvendig

– Vi berømmer studentene i praksis for viljen og evnen de har til å være fleksible, sier prodekan for utdanning ved Helsevitenskapelig fakultet Bjørg Oftedal.

Endringer i praksis for helsefagstudentene er for det meste knyttet til det øvrige smittevernregimet for helsevesenet. Den gode kontakten mellom universitetet og praksisstedene pekes på som en viktig årsak til at de klarer å gjennomføre praksis.

– Studenter som gjennomfører praksisstudier på normert tid er både ønskede og anses som nødvendige for helsevesenet, sier Oftedal.

BERØMMER STUDENTENE: Bjørg Oftedal er prodekan for utdanning ved Helsevitenskapelig fakultet og berømmer studentene for viljen og fleksibiliteten de har med tanke på årets praksis. Foto: UiS.

Savnet mer informasjon

– Det er interessant å se hvordan sosialt arbeid fungerer i praksis, og hvordan dette samsvarer med teorien vi lærer, sier bachelorstudent i sosialt arbeid Helene Nærheim.

Andreårsstudenten er for tiden i praksis hos NAV Klepp-Time, noe hun skal være frem til juni. Foruten at praksisen ble utsatt en uke opplever ikke Nærheim store endringer i hvordan praksisen gjennomføres.

– En del møter kjøres digitalt, og flere kolleger må ha hjemmekontor. NAV legger godt til rette for at vi får være mest mulig på kontoret, sier hun.

Nærheim er stort sett fornøyd med hvordan praksisen foregår, men peker likevel på at informasjonen i forkant av perioden var noe manglende. Særlig savnet hun mer direkte informasjon fra de ansvarlige om hvordan praksisen skulle gjennomføres.

– Men jeg er svært fornøyd med kontaktlæreren fra universitetet og veilederne her på NAV. I det store og det hele opplever jeg at vi får det læringsutbyttet vi skal ha, sier Nærheim.

PRAKSIS hos NAV: Helene Nærheim studerer sosialt arbeid og har sin praksis hos NAV. Hun savnet informasjon i forkant av praksisen. Foto: Privat.

På trygge ben

– Jeg ble inspirert til å bli lærer etter å ha hatt yktige lærere selv. Det er viktig å formidle fag på en interessant måte, sier lektorstudent Malin Topnes Jørgensen.

Hun og medstudent Lars Nesje er i praksis som lærere ved Goa ungdomsskole, der de skal være i totalt seks uker. Begge har nordisk som hovedfag og historie som breddefag.

– Vi har erfaring med å være i praksis fra tidligere, og opplever å stå på trygge ben, sier Nesje.

LES OGSÅ: Plantenørdens enkle planteguide

Praksisen gjennomføres på tilnærmet vanlig vis med fysisk undervisning. De sørger for at smittevernregler og tiltak overholdes.

– Vi passer på at både vi og elevene desinfiserer hender før timene, sier Jørgensen.

Praksisordningen til lektorstudentene legger opp til stor grad av selvstendighet. Foruten å gjøre noen mindre oppgaver underveis er kontakten med universitetet under praksisperioden minimal.

– Som lektorstudenter går mye av utdanningen til å fordype seg i fagene vi skal undervise, derfor er praksis helt avgjørende for å bli gode lærere, sier Nesje.

PÅ SKOLE: Lektorstudentene Malin Topnes Jørgensen og Lars Nesje er fornøyde med vårens praksis, og føler de står på trygge ben. Foto: Privat.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.