Nattevakten

0

Du har kanskje sett ham, under skippertakslesingen på kvelden før eksamen. Petter Bendiksen er vekteren som passer på at alt står greit til på universitetet når de aller fleste sover, eller i hvert fall burde være i sengen. 

Bendiksen har jobbet som vekter i rundt 20 år, han jobbet først som verditransportør og fortsatte videre som mobilvekter i Stavanger sentrum, inntil han takket ja til å bli vakt på UiS. Han synes selv at denne jobben ikke er spesielt annerledes fra det han har drevet med før.

– Den største forskjellen er at jeg ikke kjører bil på vakt-rundene her oppe, sier Bendiksen.

Jeg møter Bendiksen ved vaktbua på Kjølv Egelands hus, han suser inn og plasserer en handlepose på benken. Han drar så et stykke oppskåret brød og et syltetøyglass fra posen, det er derimot ikke syltetøy i glasset. Han forteller han alltid starter dagen med en kopp ingefær-te, Han heller over litt av teen på en kaffekopp og plasserer den i microovnen på kontoret, samtidig får han siste nytt fra driftsavdelingen.

Vi avtalte at jeg skulle bli med Bendiksen på hans første kontrollrunde denne vakten, han forteller at han har sovet hele dagen og at han er godt forberedt for en ny arbeidsuke på UiS. Når det er på tide å dra, henter han frem to elektriske sparkesykler og vi ruller ut i mørket.

Godt vant til å gå langt

Før sparkesykkelen så gikk han alle kontrollrundene sine, jeg spurte han om han hadde skritteller på den tiden og han fortalte at etter 6 dager på jobb regnet skrittelleren ut at han hadde gått 6 mil.

– Så rutinen min ble litt som om jeg gikk til Flekkefjord, hvilte i en uke for å deretter gå hele veien hjem neste uke, sier Bendiksen og ler. 

Selv om det evinnelige Stavanger-været har slått til igjen ser Bendiksen positivt på en ny arbeidsuke, Når vi er i gang ser jeg at han er godt kjent på UiS, han ser seg nøye rundt etter lys som må slås av, vinduer som må lukkes eller andre avvik som må rettes på. 

På ett tidspunkt stanser han brått opp og skikker inn på et kontor, han går så inn for å slå av en leselampe. Det er tydelig at han har øynene på rett plass selv om det går fort.

– Synet mitt er på grensen til falkeblikk, sier Bendiksen og flirer.

Høyt Tempo

Selv om det er kaldt ute og snøen eller rettere sagt hagl faller ned over Ullandhaug, blir det aldri til at jeg fryser. Tempoet han holder er høyt, jeg ser på meg selv som en gjennomsnittlig sprek person, men jeg sliter til tider å holde følge. 

Inn og ut av grupperom, klasserom og lesesaler, for å se til at det ikke er noen som gjemmer seg eller som har sovnet over bøkene, det er mye som må gjøres på kort tid. 

Det er kanskje ikke mange som er klar over hvor mange trapper det finnes på campus, og kanskje spesielt hvor mange etasjer det finnes på Kjølv Egelands hus. Etter å ha kontrollert 3 etasjer var det tungt å tenke på at vi hadde 2 etasjer igjen. Bendiksen synes derimot at bygget bare blir mindre og mindre, det er tydelig at han kjenner UiS like godt som han kjenner sin egen baklomme. 

I Kjell Arholms hus er det helsefagene som holder til, og det er derfor innredet deretter. Når det er mørkt er det mye som kan surre i hodet ditt, vi går forbi oppredde senger hvor det menneske som ligger og sover, personer som mangler armer og bein, og skjeletter som henger stille i ett hjørne. 

Heldigvis er det bare dukker som ligger der i dette tilfelle, men bare tanken på at noen av de dukkene plutselig reise seg fra sengen kan være nok til at selv den tøffeste får frysninger. Bendiksen forteller at det har vært vektere som har opplevd at det er ubehagelig å gå her alene de første gangene, men at han ikke tenker noe særlig over det nå lenger. 

Godt mottatt

Selv om en av oppgavene han har på Universitetet er å se til at studentene er ute til alarmen blir aktivert, opplever han å bli tatt godt imot av studentene som han møter på runden. På runden møtte vi en ansatt som måtte sitte utover kvelden for å arbeide, og selv om han har mye han skal få gjort, tok han seg allikevel tid til å slå av en prat om løst og fast.

– Jeg har en veldig fin og grei dialog med studentene jeg møter, sier Bendiksen.

Han liker jobben han gjør på UiS veldig godt, han liker at det er mulig å kunne gjøre jobben i sitt eget tempo. 

– Jeg får være meg selv her oppe det er lite stress, jeg gjør jobben, finner roen også jobber jeg litt til, byggene stikker lik sier Bendiksen. 

Han liker veldig godt å hjelpe til når det trengs, det hender blant annet at det kommer studenter som har glemt igjen saker og ting og må låses inn, og da er det gøy å hjelpe dem ut av den knipen.

Pausen

I pausen sitter han i vaktbua og leser nyheter som regel, han er også interessert i hockey og da er det selvfølgelig Stavanger Oilers som er favoritten. Så han har naturligvis et sumo-abonnement som han kan følge med på hockey kampene som gikk når han sov. 

– Jeg passer på at jeg ikke leser nyhetene om hockey før vakt slik at jeg ikke får med meg resultatene, sier Bendiksen.

Etter den intensive runden på campus ser han nå frem til å varme opp boksen han har med lapskaus og ta seg en velfortjent rast, og selvfølgelig en kopp med ingefær-te.

For ordens skyld: Journalisten arbeider deltid som vekter i en annen avdeling i samme vekterfirma.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.