Pianostudenten som vil fylle togkupéene

0
(Alle foto: Philip André Bergset)

Folk som så seg lei av fulle nattog og et togselskap som ikke ville imøtekomme sovende reisendes ønske, fikk en jazzpiano-student på Bjergsted til å ville gjøre noe. 

Kuppelen på Bjergsted er det første som møter blikket. Et symbol på kulturen som finnes innenfor portene, og i livet til piano-studenten. Innenfor døren høres musikk. Riktignok er det NRK P3 som spilles, men musikk like fullt. Mot meg kommer et vennlig og skjeggfyllt ansikt. 

– Audun, hilser han.

Med kaffe i hånden, og sekken på ryggen leder han vei inn i biblioteket. På biblioteket er det en anonym dør merket grupperom. Her er det dårlig belyst. Men med to stoler, to sacco-sekker og et bord sier han seg fornøyd og tar plass i en av de vanlige stolene. 

Audun Jørstad Lillekjendlie har tatt seg fri fra jazz-øvelse i dag for å fortelle om hvorfor han har invitert studenter ved Universitetet i Stavanger til en spørreundersøkelse. 

– Det har vært en Facebook-gruppe oppe og gå et års tid. Den gruppa ble jeg med i fordi jeg tenkte jeg kunne bruke den selv.

Gruppen han snakker om, “Dele kupé på NSB”, har like under 6000 medlemmer. Her skriver medlemmene et innlegg når de har bestilt en reise med sovekupé på en av Vy sine nattavganger. Dermed kan de som vil få kjøpe den ledige sengen i kupéen, spare penger og komme seg dit de skal. 

–  Det var mange som la ut, men ikke så mange som fant hverandre. Det var for mange ulike innlegg som la seg over hverandre, forklarer Audun

En kikk i gruppen forklarer Auduns problem. Hver dag kommer det inn nye innlegg som drukner de gamle. Medlemmer som forsøker å bli sett ved  å skrive nye kommentarer, gjør det hele mer uoversiktlig. En god idé, men på feil plattform, mener Audun, som har kommet frem til at færre enn én av fem forsøk i gruppen ender med at medlemmene deler kupé.

Et grønt alternativ

Ifølge Avinor flys det hvert år over 450 000 ruter innenlands i Norge, samtidig som Vys egne tall viser at over halvparten av sengene om bord på togene deres står tomme. Det til tross for at etterspørselen for sovekupé er stor.

Til Stavanger Aftenblad gjentok Vy i sommer at de ikke har planer om å tilrettelegge for kupédeling, selv om det kunne bidratt til å fylle sengene, og gjøre det lettere å finne en ledig avgang. Audun tror mange tenker på miljøet når de velger transportmiddel. Han tror også mange flere ville valgt tog, om det var en enklere måte å finne en ledig sovekupé. 

– Vi har en klimakrise som man kan føle litt avmakt til. Det er lett å tenke veldig stort, og det bør man. Samtidig kan vi gjøre små tiltak, for potensialet er der allerede. Togene, skinnene, sengene og etterspørselen er allerede der. Du kan legge deg til å sove i Stavanger, og våkne uthvilt i Oslo sentrum, på et transportmiddel som går på ren, norsk strøm. 

Det er det som driver både han, og de to med-utviklerne – Håvard og Håvard. 

– En av dem studerer kybernetikk i Trondheim, og vet hvordan man får opp en server og får det til å kjøre trygt. Vi deler på kodingen. Han andre studerer i Oxford, har god kompetanse på PR og vet hvordan vi skal utvikle spørreundersøkelsen som vi nå har sendt ut. 

Spørreundersøkelsen gikk bredt ut, også blant studentene ved UiS. Her spurte Audun, Håvard og Håvard hva brukere vil ha i en app, som i bunn og grunn setter totalt fremmede i kontakt med hverandre, for å tilbringe en natt sammen på et tog. 

– Vi har så langt ikke fått så mange svar, men vi håper det tar seg opp.

Det vil de ha på plass før de begynner å skrive appen. Før det står også en annen utfordring foran Audun, i tillegg til studiene: han har ikke kodet en Android-app før. 

– Dette blir den første. Nå tar jeg noen intensive kurs på nettet så det bør gå fint, selv om det tar litt tid. 

Å skulle lage en app, lære seg et nytt kodespråk og studere jazzpiano tar tid. Selv anslår han at han bruker mer enn to timer hver dag på piano-øvelse.  

– Det er egentlig litt mindre enn jeg burde, sier han og ler. 

– Elendig forretningsmodell

Når dagene fylles av app–utvikling, når tiden skulle vært brukt til studier er det fristende å stille spørsmål ved motivasjonen. Å utvikle en app, med tilhørende servere, og ikke minst drifte dem, er ikke gratis. 

– Vi håper å kunne spleise på det vi tre. Det er veldig viktig for oss at det ikke skal koste penger å bruke appen, det skal ikke være reklame i appen og vi skal ikke selge data videre. Vi har rett og slett utviklet en elendig forretningsmodell som ikke har noen åpning for å tjene penger. Dette er dugnadsbasert. 

Audun snakker med mer og mer innlevelse. Han er engasjert, og vil nå ut med sin egen miljødugnad. Han trekker frem statsbudsjettet og slår fast at utslippsmålene til 2020 ikke nås. Det er motivasjon nok. 

I kjelleren under biblioteket tilbringer han tiden han ikke bruker på app–en. Ned en bratt trapp høres igjen musikk. Bak dør etter dør høres ulike instrumenter. Trommer. Gitar. Piano. Audun trekker frem nøklene og åpner den fjerde døren. Rommet er ikke stort, men rommer det meste av instrumenter. 

– Her øver jeg, sier Audun og viser vei inn i rommet. 

Han trekker av en sort duk og avslører et stort piano. Han setter seg ved det og taster på noen tangenter. Det virker tilfeldig, men det høres bra ut. Foran tangentene har han tilbragt mange timer, men han er glad for at han har noe å koble av med. 

– Du blir aldri helt ferdig med pianoet. Noen dager er det helt på bunn, andre dager er jeg akkurat der jeg skal være. Det er vanskelig å måle hvor man er. Det er mye lettere i et dataprogram. 

Han tenker det samme andre veien noen ganger. Han har noen ganger sittet åtte, ni og kanskje ti timer og programmert. Da har det vært godt å få gjøre noe som ikke er så 1+1=2, men med litt kunstnerisk frihet. Noe mindre konkret. Ideen om en app fikk han i september. Skal vennene nå målet sitt, er det ikke sikkert piano får så mye oppmerksomhet som det vil ha. 

– Vi skal ha appen klar til påske. Da får vi prøvd den ordentlig, avslutter han før han returnerer til pianoet. 

– Ønsker ikke Vy-barn

Det går en måned. Sølepyttene har fryst, og gjør bakkene fra Breiavatnet til Eiganes farlige. I kollektivet i Løvdahls gate i Stavanger, sitter Audun på kontoret sitt. Kontoret ser ut slik som et kontor på loftet gjerne ser ut. På skrivebordet står en datamaskin klar for å kjøre en videosamtale. På en annen skjerm er det flere vinduer med Xcode, dataprogrammet som brukes for å lage apper til Iphone. Nå er resultatene fra spørreundersøkelsen kommet inn, og Håvard i Oxford har analysert dem. På datamaskinen er det et tredelt bilde, med et loftskontor i ett, og studenthybler i de to andre.

– Hei Håvard!

– Hei Håvard!

– Hei Audun!

Håvard Yttredal sitter i Oxford. Når funnene fra undersøkelsen legges frem, må Audun i Stavanger og Håvard Mellbye i Trondheim koble seg på via internett. Yttredal studerer politikk, filosofi og økonomi, og har erfaring med kvantitative analyser. Det er han som har utarbeidet undersøkelsen.

– Først og fremst er jeg glad for at vi til slutt fikk en god del svar. Omtrent 400, forteller Håvard Yttredal.

Undersøkelsen ble delt i sosiale medier, blant annet til studenter ved UiS og i “Dele kupé på NSB”. Å få høre hva de mest aktuelle brukerne vil ha i appen, har gitt mye god informasjon. Noen vil vite mer om sikkerheten, mens andre synes det er viktig å få se bilde av den andre i appen. Sistnevnte problemstilling har også andre engasjert seg i.

– Mamma spurte om det ikke var fare for Vy-barn hvis vi har bilde i appen. Det skal ikke være en sjekke-app, forteller han mens Håvard og Audun ler i hver sin ende. 

Vil unngå snorkere

I undersøkelsen gjengen har utført fortalte de som svarte at de i gjennomsnitt vil reise to ganger ekstra med tog i året, når appen blir en realitet. Nesten 80% av de ekstra reisene vil erstatte fly. 

– Det er et av hovedfunnene, sier Yttredal, mens Audun nikker anerkjennende til webkamera. 

Yttredal i Oxford forteller at han er veldig glad for at de inkluderte et “annet”-felt i undersøkelsen. Her fikk de inn mange synspunkt de ikke tenkte på selv. Blant annet lurer noen på om de får vite om noen har med “barn under fire år” i kupéen.

– Det var også en del som ville vite om de snorket eller ikke, og det tenkte jo ikke vi på, sier han. 

I ettertid mener de det er ganske åpenbart relevant om de har en spesiell søvnrytme eller snorker. Likevel er det sikkerheten de fleste har ment noe om. Det har også vært førsteprioritet for Audun og vennene siden dag èn. De har tenkt mye på hvordan de skal sørge for at alle brukerne er den de utgir seg for å være. 

BankID har vært på markedet en stund, men det ville kostet penger. Derfor ble Audun veldig glad da Vipps kom med en gratis løsning denne måneden. Dermed er den siste av de utenforstående utfordringene på plass. Nå er det opp til dem å kode, programmere og designe en fungerende app, og det innen påske 2020. Drøye fire måneder fra i dag. 

– Jeg tror det er realistisk.

Selskapene kan snu

I Norge finnes 20 sovevogner. De kjører på de fire største togstrekningene. Sørlandsbanen, Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. I dag er det Vy som opererer på alle disse strekningene. 

Markedsdirektør, Merete Møystad i Vy bekrefter at de ikke siden tidlig på 2000-tallet har tilbudt enkeltsenger på sine tog. 

–  Det var basert på tilbakemeldinger fra markedet den gang om at kundene ikke ønsket å dele kupé med fremmede, sier hun.

Hun legger likevel til at kunders preferanser er i endring, og trekker frem de forskjellige Facebook–gruppene som et eksempel på det. Derfor ser selskapet i dag på kupédeling som en mulig løsning. På spørsmål om hva selskapet tenker om de ulike gruppene svarer hun at det aller beste er om Vy selv står for organisering av nattog-tilbudet til sine kunder, selv om de mener det er gode initiativ. 

Fra 15. desember er det Go-Ahead som overtar Sørlandsbanen. Heller ikke de har planer om å åpne for kupédeling gjennom dem. De ser likevel positivt på en slik løsning, men forteller at de må se på hvilke juridiske hensyn de må ta overfor kundene sine. 

– Vi må gå gjennom vårt ansvar når vi tillater at to mennesker som ikke kjenner hverandre deler kupé, sier Kristin Monstad, kommunikasjonssjef i Go-Ahead. 

Det er bestemt at Dovrebanen og Nordlandsbanen fra juni neste år opereres av svenske SJ. På deres svenske ruter er allerede kupédeling på plass. 

– Vi arbeider med å ta frem tilsvarende løsninger for vår kommende nattog-trafikk i Norge, sier anbudsansvarlig i SJ, Sverre Sletten.

Anbudsrundene knyttet til andre strekninger, inkludert Bergensbanen, pågår eller starter neste år. Foreløpig er det Vy som kjører Bergensbanen.

Blir ferdig

Audun og guttene bak appen er enig med Vy – det beste hadde vært om selskapene selv kunne tilby kupédeling. Før det skjer mener de appen er nødvendig. 

– Markedet og etterspørselen er der, konstaterer en av Håvard-ene, mens den andre begynner å pakke sammen. Han må videre, så de takker for seg og går hvert til sitt. 

De har diskutert fortløpende hva som skal være med i appen, og rammeverket er nå på plass. I tillegg har Audun lært seg å programmere til Android. 

– Det er min første app til Android, og den første appen med Vipps, men jeg tror det skal gå fint, sier han. 

De har satt av en drøy måned til å fikse feil, og ikke minst å få appen til å se fin ut. Layout betyr mye for Audun, men han er fast bestemt på at det ikke trenger så lang tid å lage appen. 

– Jeg har mer tro på at vi er klare til lansering før påske nå, enn sist vi snakket sammen, sier han mens han åpner kodeprogrammet. 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.