Star Wars: – Det er nok nå

0
DEN TØRRE KREATIVITETEN: To saga- og spinoff-filmer senere har ikke «Star Wars» filmene blitt bedre, og kreativiteten er like tørr som denne ørkenen (Foto: Lucasfilm)

Selv om du går inn med lave forventinger til «The Rise of Skywalker», blir du skuffet. Men når sant skal sies: Disney-triologien var aldri noe god.

ANMELDELSE: Med norgespremiere i dag 18. desember, skal «Star Wars: Rise of Skywalker» være slutten på Disney-triologien som startet i 2015. Interessant nok viser norske kinoer premieren to dager før den kommer ut i USA (ifølge traileren, i det minste). Filmen er regissert av J. J. Abrams, som også er forfatter av filmen sammen med tre andre. Sammen bringer de skam over og en slutt til George Lucas’ «Skywalker Saga».

Mange SW-fans var ikke fornøyde med Disneys tillegg av filmer til Lucas’ univers, og jeg var definitivt én av dem. Hovedproblemet mitt med den første filmen i den nye triologien var at den i mine øyne var en blåkopi av «A New Hope»; nummer 8 var simpelthen dårlig på sin egen måte. «Rise of Skywalker» er om mulig verre enn forgjengeren, og passende slutt til en dårlig triologi.

Eksepsjonelt dårlig skriving
Rutinemessig begynner jeg med det gode i anmeldelsene; vanligvis er det noe å hente, men det er så absolutt ikke tilfellet med «The Rise of Skywalker» – i hvert fall ikke noe annet enn små ting, som i det lange løp ikke veier opp mot det dårlige. Den nye triologien har aldri vært kjent for sin fantastiske skriving, og det kom heller ikke fram i denne. For det første føles ikke bare «The Rise of Skywalker» ut som en kopi av de andre filmene handlingsmessig, men det er for det andre ingen grunn for meg å være investert i denne filmen på et følelsesladet nivå.

Det som bærer en film i første instans er karakterene: handlingen kan være så god den bare vil, men om vi som publikum ikke får en underholdende opplevelse visuelt, hvorfor bry seg? Rollebesetningen er usmakelig, og simpelthen forglemmelig. De er en sammensetning av karakterer som ikke flyter godt sammen: de må kunne ha noenlunde samme mål, en felles agenda. Poe (Oscar Isaac) er en soldat i opprørernes hær, Finn (John Boyega) var en langt mer interessant karakter; men dynamikken deres var noe jeg kunne lære meg å like. Rey (Daisy Ridley) kommer inn i bildet, og de blir en liten gruppe vi skal heie på. Gjennom hele triologien har allikevel gjengen blitt delt opp etter de første minuttene, og gjør hver sine ting gjennom hele filmen før de møtes for en «vennskap er ren magi»-klem på slutten – etter at de har kjempet en kamp med romskip.

Plottet er gjentakende gjennom hele serien, og det kommer især fram i «The Rise of Skywalker». Det er flere actionsekvenser, men jeg satt helt urokkelig i setet mitt. Ingenting filmen kunne slenge mot meg fikk meg til å føle noe – eller jo, sinne. Jeg var så frustrert over skriptet til filmen. Det er fullt med plotthull, «Kraften er løsningen på alt», uforklarte scener, karakterutvikling som ikke går noen steder, antiklimakser og enda mer. For å ta ett eksempel: i et kort glimt fra «The Force Awakens» så vi Rens Riddere, og de kommer omsider opp igjen i «The Rise of Skywalker» – men i korte glimt, og enkelt beseiret når de først sloss. For ikke å snakke om én av Luke Skywalkers (Mark Hamill) replikker: «en lyssabel fortjener mer ære enn det», og henviser til at Rey holder på å kaste den på et bål. Luke, var det ikke du som kastet den over skulderen ved første sjanse i forrige film? Du sier at hun er jedienes siste håp, ellers blir de utslettet; var det ikke du som ønsket at de skulle det?

Lengre ned i gjørmen
Det er så lite bra her, at jeg klarer faktisk ikke å sette pris på det. Skuespillerne gjør en god jobb i rollen de har fått utdelt, men herregud hvor dårlig karakterene er! I presentasjonsbildet øverst i anmeldelsen ser vi Rey, Poe og Finn. De er så dårlig skrevet: ikke bryr jeg meg om dem, de får noen elendige forsøk på karakterdybde og -utvikling, og på grunn av gal håndtering av sjangeren som ER Star Wars, blir de stoiske og klisjéfylte.

Antagonisten Kylo Ren (Adam Driver) var interessant i starten av den nye triologien, men ettersom fokuset aldri lå helt og holdent på Rey og hennes venner, skiftet det mellom dem og Kylo. Valgene som ble gjort rundt hans historie ble håndtert på ekstraordinært dårlig vis. Det er åpenbart at forfatterne har ønsket en forsoning av karakteren hans fra film én, en vei han fullfører i denne filmen. Men jeg føler ikke behovet for at han må det. Hjernen min grubler over hvorfor jeg skal føle med ham: han prøvde å drepe Rey for en halvtime siden, og nå skal jeg føle med ham!

Det hatet jeg føler for denne filmen, kan ikke beskrives i ord. Du må faktisk se den for å forstå hvor dårlig «The Rise of Skywalker» er, men la være! Den forrige filmen, «The Last Jedi», var latterlig dårlig. Den var så dårlig at du lo av den. Allikevel er det en tanke som kommer med «den siste filmen» i en serie: den skal løse alle tråder fra tidligere filmer, men på en god måte. Det er langt fra tilfellet med denne siste Star Wars-filmen.

Siste tanker
Som sagt fant jeg noen spor av gode elementer i denne filmen. Carrie Fisher, som spilte prinsesse Leia Organa, døde i løpet av innspillingen av triologien. Det var med andre ord utenkelig at hun ville overleve denne filmen, og hennes død ble gjort på en skikkelig måte. Chewbacca (Peter Mayhew) får en godtgjørelse han ikke var forunt i «A New Hope», og man får en fem minutters nostalgitur til Tatooine.

Veier dette opp mot filmens nedpunkter? I HØYESTE GRAD IKKE!

Terningkast: 1

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.