De gjenværende

0

Det er ikke nok prester til alle menighetene, og søkertallene til teologi forblir lave. I tredje klasse ved VID studerer fire studenter, selv om det er plass til femten. 

Neste stopp; Misjonsgata.

Navnet på busstoppet gir lite rom for å lure på hvor du er. Hos VID på Kampen i Stavanger sitter teologien i veggene. Gulvet. Gatenavnene. I kantina Misjonæren sitter Sivert Vatnedal. 24-åringen går i tredje klasse og studerer for å bli prest.  

Vi begynte som 10 studenter for tre år siden, sier han og lar blikket fare over kantineområdet. Samtalene ved de andre bordene er engasjerte, men det er mange ledige bord. Han forteller at det er mange grunner til frafallet, og trekker frem familiesituasjon, jobb og interesse som eksempler. 

GODT PÅ VEI: Sivert er halvveis i studieløpet sitt. (Foto: Philip André Bergset)

I riksmediene har sakene kommet som kroner i kollekt; en av tre prester er over 60 og nærmer seg pensjonsalder, og det utdannes ikke nok studenter til å dekke behovet. I Stavanger er over 35% av prestene over 60 år, og er kun forbigått av Sør-Hålogaland.

Menigheter over hele landet sliter med å opprettholde tilbudet sitt, og må ofte hente inn pensjonerte prester for å utføre oppgavene. Pensjonerte vikarer arbeidet tilsvarende 60 årsverk i fjor, ifølge Den Norske Kirkes årsrapport. 

Det var kjempemange som utdannet seg på 70- og 80-tallet, og det har ikke blitt opprettholdt, poengterer Vatnedal. 

Allerede lettere

Sivert har allerede studert i tre år i Stavanger, men har enda like mange år igjen før han går ut som utdannet prest. Som 21-åring reiste han fra Holum, utenfor Mandal for å prøve teologistudiet. Han er sterk i troen i dag, men hadde i utgangspunktet ingen ambisjon om å bli prest. 

Det varierer nok fra sted til sted, men jeg trodde at man for å bli prest måtte kjenne et veldig kall, og ha en overnaturlig overbevisning. Så jeg tror det er viktig å fortelle at lista ikke ligger så høyt som en kanskje skulle tro.

INTIM UNDERVISNING: Med tre fjerdedeler av klassen på plass, er det fortsatt god plass. (Foto: Philip André Bergset)

Han snakker lavmælt, men svarer bestemt. Selv trives han stort på det som tidligere het Misjonshøgskolen. Miljøet er lite, og båndene tette. 

Vi skulle selvfølgelig gjerne vært flere, men det er fordeler med å være få også, sier han og forteller at han med bare tre medstudenter får mye mer involvering, og kan snakke mer med foreleseren. 

Det er et mer intimt læringsmiljø, som åpner for mer dialog. 

Samtidig er det ikke bare fordeler for studentene at de er så få. 

Vi får ikke så stor bredde i meninger og synspunkt i diskusjonene vi har. Det gjør gjerne undervisningen litt fattigere. Det er rett og slett ikke så mye forskjellig, og man blir veldig avhengig av de få som er der.

Dagene på Kampen går fort for den kommende presten. Når han kommer om morgenen starter han gjerne dagen med bønn sammen med studentene i klassen, før de går til forelesning. I år studerer han ledelse og praktiske fag med fokus på sjelesorg, i tillegg til å vedlikeholde språkkunnskapene. 

Jeg merker jeg har mistet mye av hebraisken allerede, den halter litt, men jeg har fortsatt tid, forteller han og humrer. 

På det lille biblioteket i nabobygget leser han på gresk og hebraisk. De er blant fagene prestestudentene skal kunne prøves i, og Sivert trives med det. GENESIS er det eneste som står i latinske bokstaver. Han drar pekefingeren over de hebraiske tegnene, og gjengir hva som står. 

GENESIS: Sivert bruker mye tid på å lese. Blant annet første mosebok. (Foto: Philip André Bergset)

– Det er kanskje litt juks å gjengi første mosebok, sier han og ler. Den kan han nesten på rams uansett. 

På lik linje med alle andre studieretninger har også teologistudiet utviklet seg. Kravene til nettopp språk er senket, både i gresk og hebraisk. I tillegg er latin blitt helt valgfritt. 

Den praktiske undervisningen er også bedre fordelt utover studieløpet, da blir det ikke så tungt, bekrefter Sivert. 

Ett av mange trossamfunn

Vatnedal ser en sammenheng mellom interessen for kirken og antall søkere til studiene. 

Om det snur, og flere går i kirken vil nok også teologiutdanningen se flere søkere, mener han. 

Han ser at kirken i Norge ikke står like sterkt som før. Den har blitt redusert til ett av mange trossamfunn. 

Vi har ikke den store innflytelsen lenger. Likevel tror jeg folk har en relasjon til kirken, selv om de ikke går der så ofte. Den blir nok kanskje litt på siden, så jeg håper jo at flere begynner å gå i kirken, sier han. 

GOD PLASS: Sivert håper flere søker. Det skal ihvertfall ikke stå på plassen. Her i auditoriet. (Foto: Philip Bergset)

Han ser spent på fremtiden, og hva den vil bringe. Han tror kirken og presten må omstille seg for å få det til å gå rundt. Der noen ser på kirkesentralisering som en løsning, ser Vatnedal for seg en løsning der prestene får flere menigheter å forholde seg til. 

Jeg tror nok menighetene vil bli bestå noenlunde som de er, men kanskje presten må få flere arbeidsplasser med både to og tre menigheter, sier Vatnedal. 

Han ser både fordeler og ulemper med å gi prestene flere menigheter å forholde seg til. 

Det er ingen fordel relasjonsmessig, for da kan du ikke knytte deg for mye til en plass, sier han, men legger fort til at det samtidig kan presse frem at flere må ta ansvar.

Han ser for seg en fremtid der arbeidsoppgavene presten tradisjonelt har hatt, blir fordelt til andre. At presten lærer opp andre i kirken. Da kan de som ikke er prester også forkynne evangeliet, holde preken, veilede og be for andre. 

Jeg vil se at flere kristne blir utrustet til å fylle ulike roller som presten tradisjonelt har hatt, uten at de har hatt den fulle utdannelsen, forteller mandalitten.

Enig dekan

En kort spasertur gjennom de hvitmalte korridorene på VIDs lille campus, er et kontor merket Thomas Sundnes Drønen. Her sitter dekanen ved samme navn. Han har god oversikt over hva som rører seg, og sitter på mye historie. Bokstavelig talt. Kontoret hans ligger rett over misjonsmuseet, byens eldste museum, fra 1864. Han kaller søkertallene og den lave rekrutteringen uheldig, men heller ikke han vil slå alarm.

I år, som i fjor, er det syv søkere til det seksårige profesjonsstudiet ved VID. Dekanen beskriver selv studiet som et faglig og språklig tungt løp og tror det er noen som ikke helt vet hva de går til. 

– Det er få som starter opp, og det er et relativt stort frafall av forskjellige grunner. Det er kanskje en av de utdanningene i Norge med størst sprik mellom søkere og etterspørsel, forteller Drønen.

FORTSATT RELEVANT: Thomas Drønen mener kirken fortsatt er viktig for folk flest. (Foto: Philip André Bergset)

Profesjonsstudiet ved VID har hatt omkring ti søkere hvert år, det siste tiåret. Dekanen mener det ikke har vært noen radikal nedgang, men at antallet studenter ligger på et minimumsnivå. 

– Hvis det begynner omlag 20 på teologistudiene våre så er vi fornøyd, så får vi se hvor mange som blir prester. Er det mer enn 5 blir jeg overrasket, sier han. 

Dekanen mener den seksårige utdanningen vil bestå, men at andre løsninger vil åpne seg. Nå arbeider de med å rulle ut en nettbasert løsning for studenter som ikke har mulighet til å reise til Stavanger. Den nettbaserte løsningen Flex-teol gir et deltidstilbud til studenter som vil opparbeide seg teologisk kunnskap. Første fag ut var gresk.

– Kan ikke studentene komme til oss, så må vi komme til dem, sier han, og håper løsningen på sikt vil gi gode resultater.

Dekanen mener kunnskapen er viktigere enn bakgrunnen, og at man ikke nødvendigvis trenger seksårig utdanning for å arbeide som prest. Det viktigste er at det er god teologisk kunnskap i kirkene. For samtidig som flere av kirkens arbeidsområder har blitt overtatt av det offentlige og private aktører, mener han kirkens, og prestenes arbeid er viktig. 

– Kirkens posisjon som en sosial møteplass er enda viktig. Det ser vi ved høytider og ved små og store kriser, for eksempel 22. juli, forteller han. 

Drønen mener den norske kirke har vært for dårlig til å imøtekomme dagens studenter, og tror koblingen mellom den seksårige utdanningen og en prestejobb i Den Norske Kirke vil endres. Blant annet ved å åpne for at du kan bli prest på andre måter.

– Vi må gjøre det vi kan for å få flere studenter, sier dekanen.

Optimist til det motsatte er bevist

I Misjonæren trekker Sivert pusten dypt. Han bruker tid på å svare. Hvordan han vil øke rekrutteringen er et vanskelig spørsmål. Etter et kort utpust kommer han frem til at han ikke vil fire på kravene for å bli prest. Han mener presteyrket ikke er for alle. 

– At vi åpner for flere typer utdanninger, er en bedre ide. For det er ikke alle stillinger som trenger seksårig utdanning.

OPTIMIST: Sivert sier han selv er optimist til det siste. (Foto: Philip André Bergset)

Han mener det viktigste for å få søkertrenden til å snu, er å nå ut til unge som lurer på hva de vil gjøre i livet. 

– Si hei, har du tenkt på å bli prest? Da har de ihvertfall tenkt over det, sier sørlendingen, men presiserer at ikke alle skal studere teologi. Han er åpen om at studiet ikke alltid er like lett, men at det er viktig å få flere til å vurdere det.

For Sivert er det tre år igjen, og han er spent både for kirkens og sin egen fremtid. At han får seg en fast arbeidsplass er sikkert, men akkurat hvor vet han ikke. Han ser frem til å få bruke kunnskapen han har lært på VID. 

Jeg håper jeg kan klare å formidle budskapet i Bibelen, og få folk til å se at Gud lever. Også håper jeg at jeg kan bety noe for folk, og peke dem i riktig retning til det gode livet. 

Kirken trenger gode prester. Til de som tenker at kirken består uansett vil jeg si at det går ikke av seg selv. Vår generasjon må ta ansvar for å videreføre dette. Det kommer ikke av seg selv, avslutter Vatnedal. 

 

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.