Det norske seriekammeret er blankt

0
LUFTSLOTT: Serieskaperne lover mye, men de gir lite. Om det er skuespillerne eller skapernes feil, ligger litt på begge vektskåler (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Å «melke en serie» er et begrep som brukes når et selskap gjerne ønsker å tjene mer penger på en publikumsfavoritt – om det er serie, film eller spill. Resultatet er sjelden bra, og «Blank» er et eksempel på det. 

ANMELDELSE: Med rot i Knut Næsheims konsept av «Blank», følger forrige sesongs manusforfatter Karianne Lunde og dens regissør Mikal Hovland opp med en sesong 3. Den betegnes som en norsk dramaserie, og listen kan legges dertil. På lik linje med NRK-suksessen «Skam», slippes «Blank» ut som røffe femminutters snutter, og forteller historien om Markus Berg (Alfred Ekker Strande) fra dag til dag. 

Sesong 3 stiller ikke et krav til at publikum må ha sett de to forrige sesongene av «Blank» for å kunne forstå handlingen i denne. SmiS har blitt gitt tilgang til 12 episoder (2 samleepisoder) av sesongen, og denne anmeldelsen tar derfor utgangspunkt i disse episodene. 

Subtil samfunnskritikk

Gjennom de første episodene av «Blank» får vi hint til fremtidige konflikter. Nøyaktig hva de er, kommer ikke fram. Dette er elementer som skal få publikum til å snakke sammen og diskutere hva som kanskje skjer i neste episode. Markus var den kuleste gutten i bygden fram til han flyttet. Etter å ha kommet hjem fra Oslo av ukjente grunner, prøver han å ta opp tråden og fortsette livet; men den ellers så populære gutten er nå med ett voksen. 

Allikevel sitter man som seer og prøver å knekke koden som er Markus Berg. Førsteinntrykket vi får av ham, er at han er en slagen mann. Han må bite i det sure eplet, og dessuten svelge det. Vennene hans har gått videre etter slutten av VGS, og han ender opp med å stå alene. Problemstillingene Markus kommer til å møte på, er nok utvilsomt dilemmaer som flere i studentalderen har eller vil oppleve. 

Markus er en typisk karakter som ikke har livet på stell, og når alt plutselig går i vasken sitter han igjen som den 00’eren han er. Det er mulig Lund har valgt å slenge en kommentar mot akkurat dette årskullet. Det er bare spekulasjon, men en kan antyde at det allikevel går i noe som «kanskje dere skal ta livet litt seriøst?». Det kan virke som en veldig ovenfra-og-ned måte å si det på, men sannheten er at flere i generasjon Z er litt bortskjemte og går med nesen i sky. 

Store ord og fleskefett

Samfunnskritikk og en gryende konflikt gjør allikevel ikke opp for en dårlig sesong. Som sagt har SmiS fått tilgang på 12 episoder, hvilket utgjør nesten to uker med episoder. Hvis seerne skal verdsette den nye sesongen av «Blank», så er det jo i praksis allerede for sent: serien er allerede laget. «Skam» skapte mer hets og snakk enn det «Blank» har gjort (jeg hadde oppriktig talt ikke hørt om serien før), og skaperne kan rose den opp i skyene så mye de orker; men jeg makter ikke å se denne serien. 

For det første er dramaet i denne serien altfor uinteressant. Karakterene er flate og typiske. Vi har aldri møtt noen av dem før, men vi som publikum «kjenner dem» allerede. Vi har sett karakterene i andre serier, i andre filmer, i andre bøker. Det er fordi ingen av disse personene føles særlig virkelige, de er rett og slett gørrkjedelige. 

Norsk film- og serieindustri har et fåtall gode skuespillere: elsk dem eller hat dem. Men vi får ikke noen god følelse av de fleste, da mange av dem ikke gjør gode prestasjoner. Og de fleste unge skuespillerne skiller seg især ut. En utenlandsk barneskuespiller kan levere en bedre prestasjon enn de fleste ungvoksne norske skuespillere gjør. Hovedkarakteren i «Blank» er alt annet enn interessant: dette er den typen personer jeg ønsker å se feile. Dette er den gutten som var klassens midtpunkt på ungdoms- og videregående skole, men som i ettertid får livet knust. 

Siste tanker

«Blank» gir oss noen oppsiktsvekkende spørsmål i sine første episoder, men skaperne gir for lite til å vekke noen tanker interesse for serien. Det er ingenting her som ikke har blitt sett eller gjort før. Og spenningskurven er alt fra slak til ikke-eskisterende. Dessuten er det nesten pinlig hvor likt «Skam» dette er, for det ødelegger unikheten til «Blank». Det eneste som er spesielt med denne sesongen av «Blank» er dramaet og konflikten, men det redder den ikke fra å settes på en hylle borti et hjørne og samle støv i det norske seriekammeret. 

Terningkast: 2

PS.: Takk til NRK som lot oss anmelde deres sesong 3 av “Blank”, selv om det er slakt. No hard feelings, right?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.