Drømmer kan bli mer enn drømmer

0
GLASGOW-RUSSEREN: Mest kjent for sin rolle som Maria Bolkonskaya i BBCs War & Peace, slår Jessie Buckley til på det store lerretet (Foto: Fable Pictures)

Historien om glasgowjenta Rose-Lynn Harlan er særdeles eksepsjonell; selv om den kan være litt for tettoppbygd, gir den en blendende fortelling med et «nytt» budskap: du vil komme dit, men jobb for det!

ANMELDELSE: Allerede fra første scene skjønner vi hva som er målet til Rose-Lynn Harlan (Jessie Buckley): hun skal til Nashville for å bli den neste countrystjernen. Det er store drømmer for en arbeiderklassejente fra Glasgow. Hun kommer fra små kår, og har egentlig ingen plan for livet. Hun skal til Nashville, men hun vet ikke hvordan. I mellomtiden jobber hun som hushjelp i et herskapshus for Susannah (Sophie Okonedo), som blir hennes billett til virkeligheten.

I hovedrollen spiller Jessie Buckley, mest kjent for sin rolle som Maria Bolkonskaya i BBCs War & Peace, med Julie Walters i rollen som hennes mor – kvinnen som spiller alles favorittmor fra Harry Potter-universet, Molly Weasley. Wild Rose er regissert av Tom Harper, og har premiere på norske kinoer fredag 11. oktober.

Nøye planlagt karakterdybde

Mens flere og flere filmer gjerne viser en underdog som jobber hardt for sin «happy ever after» og får den gjennom tilfeldigheter, viser Wild Rose virkeligheten. Du kan gjenre jobbe hardt for å komme dit du vil, men av og til kan du ikke få pose og sekk.

Realismen gjennomsyrer filmen: alt fra lite til ingenting overlates til filmlogikken, hvor ting løses på magisk vis gjennom plot eller andre klisjéer. Wild Rose er tvert om et friskt pust i den utenlandske/engelske filmverdenen. Rose-Lynn sin karakter er langt fra feilfri: hun er en enslig tobarnsmor som knapt klarer å ta hånd om seg selv. Hun fullfører aldri noe, ifølge moren hennes. Og vi ser det. Hun er lat og ønsker at alt skal havne i fanget hennes – slik mange gjerne forventer i dagens samfunn.

Men hun lærer. Rose-Lynn er ikke perfekt, men hun skjønner det ikke selv. Det er en bristet arm, et nervesammenbrudd og følelsen av å skuffe Susannah som til slutt knekker henne. Moren hennes har heller aldri støttet henne gjennom noe, og ønsker at Rose-Lynn skal få seg en vanlig jobb, et normalt liv. Til slutt føyer datteren seg, men da innser moren tabben hun har gjort: hun har slukket Rose-Lynns eneste drivkraft i livet.

Kunne gått lengre

Rose-Lynns historie er hard og viktig, om enn litt for rask, men den er fullstendig og bringer noe som filmverdenen har savnet i altfor lang tid: en realistisk karakter og historie. Vi tror på at Rose-Lynn sliter og har det tøft, fordi historien både appellerer og kommenterer på de alminneliges hverdag. Regissør Tom Harper lar allikevel dette sterke virkemiddelet ikke få komme nok til orde.

Harper har en film med et treffende budskap, samtidig som den virker som en strålende film – noe som ofte er vanskelig å balansere – men det kunne bli dratt enda lengre. De subtile samfunnskommentarene er gull verdt, men hva om vi hadde endret litt på hovedkarakteren? Hva med å gjøre henne til en mann? Jessie Buckley gjør en strålende rolle som Rose-Lynn, og hun er gjenkjennelig for oss gjennom hele filmen. Men å samtidig sette inn en mannlig hovedkarakter ville gjort denne filmen så uendelig mye bedre. Hvorfor skal bare kvinnene få «the harsh reality», men ikke mennene? La en mann gå gjennom en lignende prosess også!

Utenom dette, trenger jeg mer drama og lengre pusterom. Historien er fantastisk, men den hadde ikke hatt vondt av litt mer tid – og det til filmens fordel. Det er så mye å hente, at den kunne fått mer ut av kanskje en halvtime mer: den er tross alt ikke lengre enn 1t 41min. Med litt mer film kunne Harper spilt på enda flere momenter: flere øyeblikk. Foreløpig skjer ting litt for raskt. Wild Rose klarer å fortelle det den vil, og en utrolig bruk av «show don’t tell», men litt mer spillerom for sidespor før vi ledes inn mot handlingen igjen ville ikke gjort så mye.

Siste tanker

Unødvendig å si det, så er Wild Rose en eksepsjonell film. Coveret yter den allikevel ikke rettferdighet, og jeg hadde ikke særlig høye forhåpninger om den, men jeg var positivt overrasket. Harper gjorde noen ypperlige valg av skuespillere, selv om jeg kunne tenkt meg en mannlig skuespiller – men som gjennomgår samme historie. Jessie Buckley mestrer den skotske uttalen, men merkelig nok forsvinner dette i sangene? Hvorfor? (Sangene høres bedre ut, selvfølgelig, men det ødelegger litt av illusjonen)

Terningkast: 5

(PS. Kjære Sølvberget, dere kan ikke ha folk som jobber med boring og drilling under en film. Det sier vel seg selv? Kan de bore litt stillere neste gang?)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.