Vakkert gjensyn med Band of Horses

0

Mandag kveld sto Band of Horses på scenen i Stavanger Konserthus. Det ble en minneverdig kveld for de oppmøtte, og det var ikke vanskelig å forstå hvorfor konserten nesten ble utsolgt.

Tekst: Marit Worpvik Foto: Valdís Fjóla Baugsdóttir

For en gangs skyld møter vi opp tidlig nok til at vi rekker oppvarmingsbandet. For et såpass bra band som Band of Horses, må vel ha et bra oppvarmingsband? “Israel Nash” sender to representanter, og de èr bra.De er ikke bare bra, de har en egen og unik lyd. Med et instrument som ser litt ut som en gitar utstrukket over et bord, skapes en fin harmonisk sound som jeg tenker at jeg mer enn gjerne ville hørt live igjen. Kontrasten til vokalisten sin rustne, kraftige stemme er stor, men den fungerer. Det er helt greit at de ikke spiller i mer enn 40 minutter, for nå er er stemningen satt for kveldens høydepunkt: Band of Horses.

21.00 presis er endelig ventetiden over. Scenen blir mørk før bandet går stille og rolig til plassene sine. De starter kvelden med «Monsters», noe publikum virker fornøyd med. Denne følges opp av en rekke sanger fra deres nyeste album «Why are you OK». Når bandet er cirka halvveis inn i konserten er det på tide å adressere publikum. «It’s good to be back» begynner vokalisten, og poengterer at det faktisk er 10 år siden de var i Stavanger sist.

Før de fortsetter konserten, så forsvinner flere av bandmedlemmene. Til slutt står det to stykker igjen; Ben Bridwell og Tyler Ramsey. De to steller seg ved siden av hverandre, lyset blir dempet og sangen «No One’s Going To Love You» begynner. Publikum blir helt stille og alle er mer eller mindre trollbundet. Denne tilstanden fortsetter gjennom neste sang: Part One. Når sangen er over, trer enda en i bandet inn på scenen: Ryan Monroe. De tre står tett sammen på scenen og belysningen er dempet. Det blir helt stille før man hører forsiktige gitartoner. Det går ikke mange sekundene før man skjønner at dette er sangen publikum har ventet på. Kveldens klare høydepunkt, The Funeral, fortsetter i et rolig tempo før Bridwell plutselig teller ned. «One, two, three four», og tempoet og volumet øker kraftig. 

Denne variasjonen i tempo gjentas, og gjør en velkjent sang til noe helt nytt. Publikum synger med, både på de rolige og raskere delene av sangen. At denne sangen er godt kjent for de fleste, kommer tydelig frem på Spotify hvor sangen er spilt over 100 million ganger.De fleste blir helt oppslukt av det som foregår på scenen, og de få som snakker mottar tilsnakk raskt.


Lysshowet og røyken fra røykmaskinene blir en stor del av konserten, og det er nesten såpass mye røyk at bandmedlemmende tidvis forsvinner i den. Lysene danser rundt i takt med musikken, og det er tydelig at dette er noe menneskene bak showet har brukt mye tid på.

Klokken viser 22.30 og et nytt høydepunkt for kvelden dukker opp. «The Great Salt Lake» blir tatt veldig godt i mot, og nå er hele bandet på plass på scenen igjen. Energien til bandet er på topp, og det er helt tydelig at disse menneskene har spilt sammen lenge. De hopper og danser bortover scenen, og publikum stemmer i både med sang og bevegelse. I det man kanskje tenkte at det ikke var plass til mer røyk i rommet, så kjører de på med enda litt til og trommisen er nå plutselig vekk.

De forlater scenen, og hele scenen blir dekket av hvitt lys. Publikum skriker, tramper og klapper. Det er tydelig at ingen er lei enda. Scenen blir blå, og en etter en returner bandet. Ramsey rekker armene i været og smiler lurt mens han entrer scenen, med stor jubel fra fansen. “Thank you very much everyone», sier vokalisten før de tar en aldri så liten takkerunde til menneskene bak konserten. Når denne er ferdig, starter de rett på «Is There A Ghost», som absolutt slår an.

De avslutter konserten med «”The General Specific», som ikke er noe mindre populær enn noen av de andre sangene de har spilt denne kvelden. Det er faktisk nå som konserten nærmer seg slutten, at stemningen blant publikum og på scenen er aller best. For det tok litt tid før bandet fikk varmet opp ordentlig selv, og ikke minst publikum, men dette greide de til slutt – Så til de grader. Det er et smilende og fornøyd publikum som tusler hjem, og som trolig vil returnere om Band of Horses skulle komme tilbake til Stavanger. Forhåpentligvis er det mindre enn 10 år til vi får sett disse talentfulle menneskene igjen.

Karakter: A

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.