Et brutalt kunstverk

0

FILM: Silence

REGI: Martin Scorsese

SKUESPILLERE: Andrew Garfield, Adam Driver, Liam Neeson

SJANGER: Drama

TID: 2 t 41 min

Martin Scorsese er en mann som i en alder av 75 år, med en over 40 år lang karriere med å lage full lengde filmer, fortsatt makter å utfordre både seg selv og publikum. Dette viser han nok en gang med sin nye film «Silence». En historie om to jesuittiske prester (Garfield og Driver) sin reise på søken etter å finne ut hva som hendte med deres mentor Ferreira (Neeson), samtidig som de forsøker å hjelpe troende japanere som lider av forfølgelse. Dette er to og en halv time med intensitet, lidelse og følelser.

Det som alle som ser denne filmen kommer til å kommentere er det visuelle aspektet. Denne filmen er slående på så mange måter. Jeg kan ikke huske å ha sett en film i nyere tid som tar så mye hensyn til god komposisjon som det denne filmen gjør. Du kan ta ut et helt tilfeldig bilde ut av filmrullen og henge det på veggen.  Det skal også kommenteres hvor nøye filmskaperne har vært med å konstruere denne filmen. Hver scene har et formål, karakterene er komplekse og filmen som en helhet har en fantastisk flyt ved seg.

Det kan være lett å tenke at denne filmen skal ha et religiøst budskap, og virke litt for preken for enkelte. Jeg ser mer på «Silence» som en film om mennesker. Den handler om mennesker som nekter å tvinges vekk fra sine verdier. Filmen representere både gode og dårlige kvaliteter som ligger i det å være menneske. Godhet, ondskap, tapperhet, frykt og feighet. Det er heller ikke en enkel todeling vi får se mellom «gode kristne» mot «onde buddhister». Nei, vi får også sett de buddhistiske japanerne sin side av saken, og hvorfor de ser på den europeiske kristendommen som en trussel mot både deres nasjon og religion.

Andrew Garfield ble oscarnominert for sin rolle i filmen «Hacksaw Ridge», og jeg mener hans prestasjon i denne filmen er enda større. Han bringer så mye emosjon og dybde til denne karakter og hva han må gå gjennom at det er nærmest hjerteskjærende, for ikke å snakke om dedikasjonen til både han selv og Adam Driver som begge gikk betraktelig ned i vekt for å spille disse «utsultede» prestene.

Det skal sies at «Silence» neppe er en film for alle. For alle som ikke takler å se tortur og lidelse så kan «Silence» være litt i det meste laget. Den er også utrolig lang, så hvis filmen ikke resonerer med deg så kan det virke som en veldig lang reise å ta. Filmen er derimot mesterlig redigert og såpass gjennomtenkt at tiden kommer til å fly av sted på grunn av måten du blir dratt med på reisen.

Mitt eneste virkelige problem med filmen er slutten. Det virker som at etter at filmens klimaks har hendt så begynner filmen å drøye litt, den sliter med å komme med et passende sluttpunkt. Med litt for mye unødig eksposisjon, og en lite begivenhetsrik sluttfase overalt før den ender med noe tolkbar symbolikk.

«Silence» er en film jeg vil anbefale for de som ønsker noe mer enn en vanlig popcornfilm, for de som vil ha en emosjonell opplevelse, og for de som verdsetter film som en kunstform.

Karakter: A-

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.