En behagelig kveld med Eva Weel Skram

0

Av Mia Langås Flåta.

Det er tidlig onsdag kveld og jeg er på vei til Kuppelhallen i det gamle konserthuset. Mens kulda biter i kinnene tenker jeg ”nå går til noe jeg ikke aner hva er”. Jeg ser for meg en rolig, tilbakelent konsert, men går uten forventninger. For hvilke forventninger kan man egentlig ha når man ikke kjenner til artistens musikk? Eva Weel Skram er et kjent navn og et kjent ansikt. Jeg husker henne fra Idol for mange herrens år siden, vet at hun var med i ”Hver gang vi møtes” og at hun synger en av sangene fra Snøfall, årets julekalender på NRK. Jeg har altså hørt ”Selmas sang” og ”Calling you”, ellers aner jeg ikke hvilke andre låter hun har. Men jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe ”party-stemning” i kveld.

Det er en fullsatt sal i Kuppelhallen. Det er et variert publikum i alderen 25-60. Godt spekter der altså. De konsertene jeg har vært på i Kuppelhallen tidligere har hatt en tendens til å ha aldersgruppe 50 pluss. Det har virket som om de eldre dras mot ”det gamle” konserthuset, mens det unge publikummet kommer til ”det nye”. Men ikke noe å klage på i dag altså.

Lyset blir dempet i salen og småskravlingen ender i noen forsiktige kremt. Den slanke, langhårede Thomas Stenersen entrer scenen og begynner å klimpre på gitaren. Weel Skram kommer smilende og elegant ut fra siden av scenen med en lang, blomstrete ”kappe”. Hun tar plass ved flygelet og begynner rett på første låt. ”When the church bells ringing, break the morning calm, calling you…”. Flott start, den ene av de to sangene jeg kan!

En låt jeg ikke har hørt før fremføres og så kommer en annen kjent sang. Evas versjon av Ravis ”E-ore” som ble til under ”Hver gang vi møtes”. Stemningen er munter og det er tydelig at dette er en låt publikum har hørt før og blir med på refrenget. I sang nummer fire endres stemningen totalt. ”Selmas sang” spilles. ”Fly som ein fugl, lag deg ein veg, så du kan komme heim til meg”, der knekker jenta ved siden av meg ut i gråt og man kan høre flere snufs fra salen. En kjempefin opplevelse å høre låta live, sett bort ifra at det er litt vel mye snørr og tårer til høyre for meg.

Men nå har jo de to sangene jeg kunne blitt spilt. Skal jeg gå hjem å se siste del av Farmen Kjendis? Jeg kan jo lett snike meg ut bakdøra her. Men hei. Den låta hun synger nå har jeg hørt før. Jeg blir litt til. Låt etter låt synges, og det er faktisk flere låter jeg har hørt tidligere, men ikke har visst at var hennes. Hun synger også flere av låtene som ble til under ”Hver gang vi møtes”, så det er jo faktisk mye kjent. Det er lenge siden jeg har vært på en konsert hvor jeg har slappet så mye av og ikke tenkt på alt mulig annet i rommet.

En ting som etter hver begynner å irritere meg er at Thomas, som også er gift med Eva, ikke tar mer del i historiene som fortelles. Eller, han er ofte en del av historiene Eva forteller, men han sier ikke noe selv. Her kunne jo han fortalt sin opplevelse av hvordan det er å spille med Eva og hjulpet oss til å bli enda bedre kjent med henne som person og musiker. Så det eneste som mangler på denne konserten er mer samspill mellom de to uten instrument. For innen det musikalske er samspillet til å ta å føle på, men som mann og kone, og ikke minst foreldre som Eva åpent snakker om, er det vanskelig å få følelsen av det til tross for at de begge står på samme scene. Det var litt under ”Hunting high and low”, men jeg ville absolutt sett mer kjemi mellom de to. Det hele avsluttes med stående applaus. En fortjent stående applaus!

Jeg er glad jeg valgte å bli i salen og ikke dro hjem for å heie Linni Meister og Lothepus frem til finalen i Farmen Kjendis. En behagelig og fin konsert. Skal ikke se bort ifra at jeg tar turen på neste konsert hun skal ha i Stavanger i november.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.