Intimt Mesterverk

0

Film: Moonlight

Regi: Barry Jenkins

Skuespillere: Ashton Sanders, Trevante Rhodes, Mahershala Ali og Naomi Harris

Sjanger: Drama

Manus: Barry Jenkins og Tarell Alvin McCraney

Varighet: 1t 51 min

Anmeldt av: Andres Haugen Vikhagen

 

«Moonlight» forteller, gjennom tre segmenter, om livet til Chiron fra oppveksten, gjennom skoleårene og frem til han blir voksen i et belastet miljø i Florida. Dette er en tidløs fortelling om å finne seg selv, sin identitet og sin legning, og alle hindrene man kan møte på veien. Vi blir dratt med på en reise der Chirone må leve med en mor (Naomi Harris) som er mer opptatt av det neste draget enn å ta vare på ham og et brutalt afroamerikansk machomiljø som både påfører ham fysiske så vel som psykiske påkjennelser. Dette er et intimt portrett om selvoppdagelse, og et mesterverk sådan.

I løpet av oppvekst segmentet knytter Chirone sterke bånd med langeren Juan (Mahershala Ali), som blir en farsfigur Chirone mangler i livet. Juan er en karakter som virkelig bryr seg om den lille gutten med den narkomane moren, og som prøver så godt han kan å hjelpe Chirone med å finne ut av de store spørsmålene han sitter med om seg selv. Juan blir en slags trygghet i en ellers utrygg og usikker hverdag, og båndet de to imellom bidrar ekstremt sterkt til filmens intimitet og fantastiske måte å fremstille menneskers tilknytning til hverandre.

Filmen er som sagt delt inn i tre segmenter, der Chirone blir portrettert av tre forskjellige skuespillere. Alex R. Hibbert som ung, Ashton Sanders som ungdom og Trevante Rhodes som voksen. Sammen med nevnte Naomi Harris som moren og Mahershala Ali som Juan er dette en av de mest velspilte filmene jeg noen gang har sett. Alle som er med i denne filmen gjør fantastiske rolletolkninger og bidrar til filmens fantastiske realisme og interessen man har for disse vidt forskjellige karakterene. Selv om alle skuespillerprestasjonene er upåklagelige, så imponerte Ashton Sanders meg mest av alt. Han portretterer Chirone i kanskje det beste segmentet, ungdomssegmentet, og gjorde dette med bravur. Alle følelser i følelsesregisteret mitt kom frem under dette segmentet, og mye av dette var takket hans råe og ærlige skuespill.

Både det brilliante manuset til regissør Barry Jenkins og historien til Tarell Alvin McCraney blir akkompagnert av noen aldeles nydelige kameraføringer og utsnitt. Kinematografien skinner virkelig i filmens intime fremstilling og realisme. Det skader heller ikke at Nicholas Britell har laget et klassisk-drømmende musikkspor som bare bidrar til å skape enda mer følelser og interesse for det man ser og hører. Filmen er så vellaget på alle måter, og jeg kan ikke si at den har et eneste svakt ledd. Alt fra musikk til karakterer til historie og kamerautsnitt komplementerer hverandre på en vidunderlig og sømløs måte, og gjør at denne filmen er en fryd å se på.

Om du bare skal se en film i år, se «Moonlight». Det vil være mer enn verdt det.

Karakter: A

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.