Vagabond: Kultursjokk, kuer og knekkebrød

0

To venninner og jeg valgte å ta et friår for å reise etter videregående. Mens de fleste andre backpackerne tok turen til Sørøst-Asia og varme strøk, pakket vi ullundertøy og begynte reisen i India og Nepal.

Tekst og foto: Lisa Ravna Rørmoen

27. desember 2015 landet vi i New Dehli med et spennende opplegg foran oss. Vi skulle på en gruppetur med G-adventures i Nord-India og Nepal. Gruppen bestod av mennesker fra flere forskjellige land. Allerede da vi gikk av flyet var blikk klistret mot oss. Vi var definitivt ikke forventet av inderne.

Vi ble møtt av så utrolig mange hyggelige mennesker, noe som var litt uforventet, men de hjalp oss med alt vi trengte. Det tok ikke lang tid før vi forstod at alle hjelperne våre krevde penger for gjestfriheten. «Ingen mennesker er hyggelige uten grunn i India», ble vi fortalt senere, av guiden. Dehli var et eneste stort kaos med falleferdige bygninger, trafikkork og påtrengende menn. Da vi tok oss en tur rundt i gatene alene, var det ikke en eneste kvinne å se. Kun menn, med lange blikk og et ønske om å lure oss vestlige turister.

«De uttrykker at de er gode venner ved å leie hverandre, noe som ikke var et helt forventet»

Noe som sjokkerte oss var alle mennene som holdt hender, og holdt rundt hverandre. Vi kunne ikke akkurat tenke oss at det å være åpent homofil er helt akseptert i India. Det var det heller ikke. Guiden forklarte dette senere, etter å ha observert noen lange blikk fra oss. De uttrykker at de er gode venner ved å leie hverandre, noe som ikke var et helt forventet.

Typiske turister
Allerede første dagen inntok vi rollene som dumme turister. Vi ble rundlurt til å betale en formue for skyss. Hotellet var så shabby at vi kun spiste knekkebrød med skinkeost på tube de første dagene, i frykt for å få i oss noe farlig. Dette gikk allikevel fort over til indisk mat med spesiell bestilling om noe som ikke var for sterkt for oss pysete nordmenn. Til tross for at maten fortsatt var nokså sterk, var bare matopplevelsen grunn nok til å ville dra tilbake (indiske retter er definitivt bedre i India).

«Jeg nevnte at jeg gruet meg litt på grunn av høydeskrekk, og ble derfor selvfølgelig tildelt den største kamelen»

Turen fortsatte med bussturer og togturer på minst seks timer annenhver dag. Det positive var inkludert frokost; brød med «fruit jam». Det negative var toalettene, om man kan kalle et hull i bakken et toalett. I løpet av oppholdet i India var vi innom Pushkar, Jaipur, Agra og Varanasi. I Pushkar besteg vi et fjell i verdens eldste fjellkjede og så på soloppgangen. Solnedgangen så vi fra kamelryggen på tur i ørkenen. Jeg nevnte at jeg gruet meg litt på grunn av høydeskrekk, og ble derfor selvfølgelig tildelt den største kamelen.

Øvelseskjøring og kjendistendenser
I byen full av hellige kuer deltok vi i et hellig rituale. Nå skulle alle synder fjernes, før vi fortsatte turen til Jaipur hvor feiring av nyttårsaften stod på agendaen. Det var her jeg fikk oppleve å kjøre en «tuktuk» for første gang, og foreløpig eneste (jeg styrte den i hvert fall). Plutselig satt jeg der da, i forsetet på en «tuk-tuk», og kjørte vennene mine til hotellet etter nyttårsfeiringen. Med litt hjelp fra sjåføren gikk det overraskende bra på tross av den ville trafikken. Heldigvis hadde jeg lært meg trafikkreglene; tut og kjør!

bilde4Så var det 14 timer i nattog med kakerlakker til Agra. «A shithole of a place», ifølge guiden. Dette kunne vi si oss enige i, men det var fortsatt en fascinerende by. Taj Mahal var det store her, men ifølge inderne var vi det store. Selv om inderne hadde dratt langveis fra for å besøke et av verdens syv under, var det vi, nordmennene, som ble tatt bilde av. Her fikk vi virkelig merke kjendistilværelsen, der fremmede kom og spurte om å ta bilde med oss. I de tilfellene vi sa nei, var det snikfotografi som gjaldt. Regner med at indere har egne album med vestlandske turister.

Himalaya og høydesyke
Nepal var noe helt annet. Der var mennesker genuint snille, og glade. Vi ble godt mottatt i en liten landsby kalt Chitwan, der vi skulle bo noen dager. Her ble vi underholdt av innbyggerne med dans og sang. Vi fikk også mulighet til å dra på safari, hvor vi skulle få se neshorn på nært hold. Definitivt ett av de kuleste dyrene jeg har sett.

Videre kjørte vi buss på noen ville veier for å komme til Pokhara. Reisesyketabletter var vår beste venn her. På dette tidspunktet av reisen var vi så godt som vegetarianere. Det er noe med at når man ser et dyr bli drept, noe vi fikk oppleve et par ganger for mange, blir det litt mindre fristende å spise det etterpå.

«Å sveve 1800 meter over havet med utsikt over Himalaya var noe av det mest fantastiske vi gjorde på hele turen»

Så var det paragliding som stod for tur. Mens alle fikk gode hjelmer for å sikre mot eventuelle skader, ble jeg utstyrt med en sykkelhjelm. Å sveve 1800 meter over havet med utsikt over Himalaya var noe av det mest fantastiske vi gjorde på hele turen. Den ene venninnen min var ikke like fornøyd med turen i luften, grunnet noen pannekaker som kom i retur. Han som fløy med henne ville høyere enn alle andre, og høyden kom litt i halsen på henne, bokstavelig talt.

Selv om jeg ikke kommer til å dra tilbake til India og Nepal igjen med det første, er jeg utrolig glad for at vi valgte å dra akkurat dit. Spesielt glad er jeg for at vi valgte å reise med en gruppe, fremfor alene.

Vagabond er et fast innslag i SmiS-avisa der studenter forteller om sine reiseopplevelser. Har du en opplevelse å fortelle om? Ta kontakt med kulturredaktør på kultur@smis.no.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.