Utveksling: Drømmen om Afrika

0

Ingrid Straume Normann hadde en drøm om å reise til Tanzania. På utveksling fikk hun oppleve at det å være sykepleier i sitt drømmeland ikke var så enkelt.

Tekst: Anette Larsen. Foto: Privat

– Jeg har alltid hatt en drøm om å reise til Afrika, og da det var mulig å ha praksis i Tanzania istedenfor i Norge, måtte jeg bare søke. I tillegg er det jo et pluss at det ser bra ut på CV-en, og spesielt når jeg har en drøm om å jobbe flere år i Afrika når jeg er en godt etablert sykepleier, forteller Normann.

Normann går tredje året på sykepleien ved Universitetet i Stavanger, og dette semesteret er 23-åringen på utveksling i Tanzania, nærmere bestemt Haydom. Her får hun praktisert å arbeide som sykepleier.
– Tanzania var drømmen. Jeg hadde gira meg opp til å dra på utveksling, så jeg hadde reist til Madagaskar eller India hvis det ikke hadde blitt Tanzania.

Kom til å bli fridd til
Allerede før hun reiste ut så 23-åringen for seg at det kom til å bli veldig annerledes enn hjemme, særlig med tanke på å være sykepleier i en annen verdensdel.
– Jeg så for meg at jeg kom til å se mye død og oppleve mye trist i praksisen, men at jeg kom til å oppleve mye fint og. Jeg hadde gledet meg veldig til å være på barneavdelingen og leke med ungene, sier Normann.

I tillegg forberedte hun seg på å møte utfordringer med andre studenter og kollegaer.
– Jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli fridd til mange ganger, så jeg måtte forberede et svar. Derfor så jeg for meg at jeg kom til å komme opp i mange kleine situasjoner med kollegaer og studenter.

Afrika-tempo
Sykepleierstudenten forteller en vanlig dag i Haydom starter tidlig om morgenen.
6– Jeg står opp litt før klokka seks og ser soloppgangen med en kaffekopp. Klokka sju går jeg opp til sykepleierskolen, hvor jeg rapporterer på avdelingen og har morgenandakt med sang og viktig informasjon, sier hun.

Hun forklarer at dagen går i å utføre ulike oppgaver og å være med på runde med leger. Imellom arbeidsøktene på Haydom Lutheran Hospital serveres det te. Straume forteller at dagene ofte kan bli lange.
– Ting skjer i Afrika-tempo, det er mye venting og en blir ofte ganske trøtt. Dagen er over halv tre, men det skjer ulike aktiviteter sammen med andre sykepleierstudenter før det er middag halv sju.

Annerledes praksis
De første tre ukene hadde hun praksis på barneavdelingen, noe hun beskriver som utfordrende.
– Det var utfordrende da det var flere barn med hjertefeil og ingen hjertekirurg i nærheten. Jeg opplevde at det ene barnet lå og venta lenge på avdelinga, men til slutt ville ikke hjertet mer. Det var frustrerende.

Hun opplever dermed praksisen veldig annerledes enn hjemme i Norge. Mangel på utstyr er blant annet et dilemma. På kvinneklinikken er det heller ingen kvinner som får smertestillende, og det er forbudt å skrike da det forstyrrer andre.
– Her går det i en del alternative løsninger. Det er umulig å utføre alle prosedyrene som vi hadde gjort det hjemme. Det er nok ikke så mange land som har det helsevesenet som vi har Norge. Jeg er utrolig takknemlig for at slik vi har det hjemme.

Små intimsoner
Straume forteller hun fort opplevde at kulturen i Tanzania var ganske annerledes enn hjemme.
– Her er det utrolig viktig å hilse på nesten alle en møter, og en skal alltid si man har det bra hvis noen spør.

2I tillegg er folk mer opptatt av fysisk kontakt, og intimsonene er ganske så små.
– Folk håndhilser, stryker, klemmer og duller med hverandre. Det er ikke helt uvanlig at man ender opp med å gå hånd i hånd med nesten fremmede folk. Det var utrolig kleint og rart til å begynne med, men nå er det ganske vanlig for meg.

Hun beskriver også studentmiljøet som veldig inkluderende og varmt.
– Studentene på sykepleierskolen vil ha en med på sine aktiviteter og de er glade i å snakke om faglige problemer og utfordringer en møter. Det er veldig kjekt å diskutere og samtale med leger og sykepleiere fra ulike steder i verden.

Nytt hjem
På spørsmålet om 23-åringen vil anbefale utveksling er hun ikke i tvil.
– Jeg har kost meg sånn her nede i Tanzania, og jeg har ikke lyst til å dra herfra. Det har vært kjekt å se hvilken rolle en sykepleier har i et annet land enn Norge, sier Normann.

Hun forteller utvekslingen mest sannsynlig har forandret henne.
– Jeg kjenner meg sterkere som person, og jeg har oppdaga nye sider ved meg selv. Jeg har aldri sett på meg selv som en sosial person, men det er jeg visst her nede. Haydom har virkelig blitt mitt andre hjem, uten tvil.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.