Portrett: Holdt drømmen hemmelig

0

Han har flere år med utdanning, deriblant en bachelorgrad fra Australia og en mastergradsutdanning, og har selvfølgelig fått et heftig studielån på kjøpet. Men det Kjetil Melkevik satser på nå, krever ingen universitetsutdanning i det hele tatt.

Tekst: Mia Langås Flåta – Foto: Steffen Kristiansen og The Comedy Box

FAKTA:
Navn: Kjetil Melkevik
Alder: 28 år
Arbeid: Prioriterer stand up.
Utdanning: Bachelor i film- og TV-produksjon ved Edith Cowan University og master i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
Sivilstatus: Singel
Kommer fra og bor nå: Kommer fra Hundvåg, bor nå i Bergen.
Tre ord som beskriver deg: Best uten ball.
Favorittmusikk: Liker gamle klassikere. Er veldig glad i Beatles, for eksempel. Er dårlig på ny musikk. Jeg visste for eksempel ikke hvem Highasakite var før en kamerat av meg forrige måned tok meg med på en konsert av dem på Verftet i Bergen.
Favorittserier: Breaking Bad. Så nettopp Making a Murderer, den likte jeg. Lost, Prison Break, selv om begge de tapte seg til tider. Er også glad i sitcoms. Seinfeld, Curb Your Enthusiasm, The Office, blant andre.

Nei, vi har ikke tatt turen til Amerika for å lage portrett om Stifler fra American Pie-filmene. Vi befinner oss i Stavanger, nærmere bestemt på Folken, hvor vi har møtt Stiflers ukjente bror, Kjetil Melkevik. Grunnen til at vi har valgt akkurat Folken som location for intervjuet er at Melkevik skal på scenen senere denne kvelden.

2016-08-spor5-010
Melkevik har flere ganger utnyttet at han ligner på Stifler som en del av stand up-rutinen sin, som han sier pleier å slå bra an. Hadde han ikke nevnt det selv, er det ikke sikkert folk hadde lagt merke til det, men når man først blir oppmerksom på det, er det umulig å unngå å se likheten.

I 2010 dro Melkevik helt til Australia for å studere film- og TV-produksjon. Dette gjorde at han i 2013 fikk jobb i TV 2 Nyhetskanalen og flyttet til Bergen. Da han var i Bergen begynte han like så greit på en mastergradsutdanning i medievitenskap ved universitetet. Da han var ferdig der, etter fem år med høyere utdanning, valgte han å satse på noe som ikke hadde noe med utdanningen å gjøre i det hele tatt. Stand up.
– Jeg har så lenge jeg husker hatt lyst å gjøre stand up, men turte aldri å gjøre det, sier Melkevik.

Det var en av studiekameratene på UiB som drev med stand up, og Kjetil fikk muligheten til å spørre hva han måtte gjøre for å komme seg på en stand up-scene.
– Hadde jeg bodd i Stavanger er det ikke sikkert jeg hadde begynt med det. Men siden jeg bodde i Bergen og nærmest ikke kjente noen der, gjorde det ingenting om jeg gikk på scenen og lagde en fullstendig tulling av meg selv.

Per dags dato er det umulig for Melkevik å kunne leve av stand up. For å få hjulene til å gå rundt må han ty til deltidsjobbing.
– Det tar veldig lang tid før man kan leve av det, hvis man i det hele tatt noen gang kommer seg dit. Så jeg må jo bare stå på og gjøre så mye jeg kan, sier nykommeren og legger til at han også gjør mye stand up gratis for å opparbeide erfaring.

«Bare fordi du er morsom i vennegjengen eller i familien, betyr ikke det at du vil gjøre det bra som en standup-komiker»

I hjembyen Stavanger er «Løgnaslaget» med Per Inge Torkelsen og Dag Schreiner store inspirasjonskilder. Fredrik Brimsø er også en siddis-komiker Melkevik liker godt.
– Og selvfølgelig Hans Morten Hansen. Det er vanskelig å bare nevne noen fordi der så mange gode. Det generelle nivået på stand up i Norge i dag er veldig høyt, understreker Melkevik.

Ble frelst av «Raw»
På fritiden liker han å være med venner og se på TV. Han sier han også er glad i å gå ut på byen.
– Med venner da selvsagt, sier han kjapt før han legger til; – eller uten.

Kjetil er også ærlig om at trening ikke er noe for han. Selv om han mener han burde gjøre det. Han skylder på at han ikke har treningsko. Pluss at det blir så mye klesvask.

Om det er på grunn av intervjusituasjonen Kjetil kommer med noen humoristiske svar eller om han er fyren som er den morsomme i vennegjengen, eller rundt middagsbordet hjemme, har jeg lyst til å få svaret på.
– Faren min er veldig morsom, så jeg har nok fått mye av ham. Jeg kan vel si at jeg er morsom i vennegjengen, men ikke den morsomste. Det er ofte jeg som ler mest. Men man trenger ikke å være den morsomste i vennegjengen eller i familien for å få latter på scenen. Humoren mellom deg og bekjente er naturligvis vesentlig annerledes enn det den er mellom deg og 150 stykker du aldri har møtt før.

 «Første gang jeg gjorde stand up i Bergen sa jeg det ikke til noen. Jeg følte det var veldig privat»

Men hvor kom egentlig interessen for standup fra?
– Da jeg var liten så jeg showet «Raw» med Eddie Murphy. Det var første gang jeg så stand up, og ble frelst der og da.

Kjetil har to eldre brødre, én som er fem år eldre, og én som er ni år eldre. Så selv om det er høy aldergrense på dette showet, fikk han sett det sammen med brødrene sine allerede som niåring.
– Showet fikk både meg selv, og spesielt brødrene mine til å knekke sammen av latter. Jeg tenkte allerede da «hvis det er en jobb, så er det den jobben jeg vil ha». Men denne ambisjonen forble en hemmelighet, og det satt så dypt at da Kjetil begynte med stand up i 2015, tok det et helt år før han fortalte det til foreldrene sine.

Kom ut av skapet
Ikke sånn ut av skapet nei, men Kjetil sammenligner det å holde stand up-drømmen hemmelig med å ikke komme ut av skapet. «Hvem er det du tror du er? Tror du at du bare kan gå på scenen å være morsom?» Slike reaksjoner trodde Melkevik han ville få. Men det er vel bare naturlig det, i jantelovens land, spør Melkevik.
– Første gang jeg gjorde stand up, sa jeg det ikke til noen. Jeg følte at det var veldig privat. Men da jeg «kom ut av skapet», så var alt greit, selvsagt. Det var ingen som reagerte slik jeg trodde.Egentlig er sammenligningen med å komme ut av skapet svært lite empatisk, fordi de som faktisk er homofile og må møte realiteten hjemme med å virkelig komme ut av skapet, føler det mye verre enn hva jeg noen gang kan forstå, sier 28-åringen.

Det å stå på scenen i hjembyen i dag synes Melkevik er helt i orden.
– Det er veldig kjekt å møte folk jeg ikke har sett siden videregående som kommer for å se meg.

Men selv for den mest scenevante kan det gå til helvete. Eller «å bombe» som Melkevik forklarer at de sier i bransjen. Han forteller at dette har skjer sjeldent, men senest for to uker siden følte Kjetil at han «bomba» på en scene i Bergen. Heldigvis var det bare tolv publikummere. Uheldigvis var en stor del av knippet andre komikere.

«Jeg bruker det materiale jeg selv synes er morsomt, og publikumet mitt blir de som deler min humor»

Rasisme, sex og homofili på scenen
– De fleste komikerne sier at du må snakke om det du selv synes er morsomt. Jeg sier mitt materiale, og de som synes det er morsomt, det blir mitt publikum. Er publikummet stort nok så overlever jeg som komiker.

15216201_1430160810342512_923815543_o
Man skal altså ha det morsomt på scenen selv, og ikke bare fortelle ting som får andre til å le, ifølge Melkevik.

Det samme gjelder politikere mener han, og får lirket inn litt av sin amerikanske politikk-interesse.
– Bernie Sanders og Donald Trump, for eksempel, vant for det meste fordi de ble oppfattet som autentiske. Folk mente at de pratet fra leveren og sa det som det var. Clinton derimot, fremstod som hun hadde svak integritet, og ble beskyldt for å si ting kun for at velgerne skulle like henne. Det verste eksempelet var da hun sa til en gruppe afro-amerikanere at hun pleide å gå rundt med hotsaus i vesken, fordi afro-amerikanere også vanligvis har det i vesken. …Selvfølgelig har ikke Clinton hotsaus i vesken! Det ble umiddelbart uekte og falskt. Konklusjonen er altså: gjør din egen greie. Vær deg selv!

Kjetil snakker både om rasisme, sex og homofili på scenen, men han har en grense.
– Den tydeligste grensen min er grunnløs sjikane. Det gjør jeg aldri, fordi hvis det er grunnløst så er det ikke humor, da er det bare idioti. Å kritisere religion for eksempel, er ikke grunnløst, fordi det finnes et alternativ. Ingen blir født religiøse. Religion er et valg. Religion er bare et sett med ideer – dumme og farlige ideer – som kan velges bort i bytte mot genuin kunnskap og forståelse.

Ettertraktet i julebordsesongen
Julen skal feires med familien på Hundvåg, med pinnekjøtt og mandel i grøten. Gavene er visst ikke så viktige lenger, men å finne mandelen verdsettes høyt. Men før den tid kommer, skal Melkevik og en komikerkollega ut på julebord-oppdrag. Et av de neste er i Aurland i Sogn og Fjordane, hvor de skal underholde på et julebord for et bilselger-firma. De skal også underholde på et julemiddags-arrangement i Knarvik, og i januar skal de være komikere for et sent julebord for sosiologistudentene på UiS.

Hva kan sosiologistudentene forvente seg?
– Jeg må jo få inn litt julehumor og sosiologi. Jeg har en kollega som er utdannet sosiolog, så tenker jeg skal snakke med han og få litt inspirasjon derfra.

Jeg får det ikke helt ut av hodet at Melkevik har brukt så mange år på å studere, når han velger en jobb som ikke krever noe universitetsutdannelse.
– Det kommer først og fremst av at jeg egentlig aldri skulle gjøre noe med ambisjonene mine om å bli komiker. Planen var å overgi seg til samfunnet, uten egenstyring; utdanne meg, finne en åtte-til-fire-jobb, betale regningene, pensjonere meg. Circle of life, og alt det der. Mens nå har jeg kommet inn på det sporet jeg egentlig ville. Jeg er vanligvis ikke typen som lever etter sitater, men det fra Randy Komisar treffer meg i hjerterota, og det lyder som følger: «The most dangerous risk of all is the risk of spending your life not doing what you want, on the bet that you can buy yourself freedom to do it later». Noen får kanskje råd til å kjøpe seg friheten til å gjøre det de vil senere i livet, men det vil aldri jeg få råd til – ikke med det studielånet jeg har!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.