Diskografi: Min musikalske livbåt

0

For mange av oss var morgentimene den 9. november 2016 en iskald påminnelse. En påminnelse om at nestekjærlighet og respekt ikke alltid kan vinne frem. Noen ganger går vi to skritt tilbake.

Jeg hadde akkurat våknet. Jeg fomlet med mobilen, jobbet meg gjennom Facebook først, så nettavisene. Kvalmen bredte seg i magen. Med ett ble kroppen nummen, implikasjonene av det jeg leste foran meg fikk hodet til å verke: Amerikas nye president er en rasistisk, xenofobisk, LBGTQ-fiendtlig misogynist.

Jeg har, så lenge jeg kan huske, vendt meg til musikken når verden rundt ikke gir mening. Musikken har vist seg å være som en livbåt, en mekanisme som kan frakte sinnet vekk fra det vonde, det kaotiske og det uforståelige. I situasjoner som dette kan det virke trivielt å diskutere musikk. Men det var slik jeg valgte å starte dagen min, og det fikk meg til å føle meg langt bedre. Her er fire sanger jeg har hørt mye på i det siste, som får ned hvilepulsen, og som du kan bruke til å ta en velfortjent avkobling under eksamenslesingen. Jeg siterer Obama i kjølvannet av presidentvalget: «No matter what happens, the sun will rise in the morning».

«Jeg har, så lenge jeg kan huske, vendt meg til musikken når verden rundt ikke gir mening. Musikken har vist seg å være som en livbåt, en mekanisme som kan frakte sinnet vekk fra det vonde, det kaotiske og det uforståelige»

Kevin Morby – Beautiful Strangers
«Pray for Paris. They can not scare us. Or stop the music.» Kevin Morby finner sin indre Bob Dylan på denne rykende ferske folk-hymnen, som har gått på repeat hos meg de siste dagene. På et sparsomt skjelett av en gitar og rustikke trommer maner Morby frem en optimisme for fremtiden som varmer. Til tross for tragediene vi vitner rundt oss hver gang vi skrur på nyhetskanalen, nekter Morby å gi seg, og møter motgangen på den eneste måten han makter: med håp og kjærlighet.

My Morning Jacket – Rocket Man
«This ain’t no place to raise your kids. In fact, it’s cold as hell». Denne cover-versjonen av Elton Johns «Rocket Man» er helt nydelig, og jeg liker den bedre enn originalen. Jim James fantastiske vokal og den ensomme gitaren hans er dynket i reverb, som om han fremførte musikken i det ytre rom. Den iskalde isolasjonen i lydbildet fremhever ensomheten i sangteksten på en enestående måte. Gåsehudmateriale.

Frank Ocean – Ivy
«I thought that I was dreaming when you said you loved me». «Ivy» er RnB på sitt mest lavmælte og personlige, og Ocean beviser at selv om han ikke er noen kraftvokalist, så er han i stand til å treffe deg dypt inn i følelsene dine. På «Ivy» synger han med brutal ærlighet, kun akkompagnert av en nydelig elektrisk gitar. En av årets aller vakreste låter.

YG – FDT
«But now.. Since we know how you really feel.. This is how we feel.». Om utvalget over blir litt for slapt og døsig, eller kanskje Frank Ocean gjorde deg litt smådeppa, så er YGs «FDT» perfekt for å få opp blodtrykket før joggeturen eller vorspielet. Compton-rapperen YG er forbanna, og han snakker rett fra levra i denne sangen fra det kritikerroste albumet «Still Brazy». Og ja, hvis du ikke har gjetta hva «FDT» står for:

«Fuck. Donald. Trump».

joachim-voll-diskografi«Diskografi» er en spalte om musikk, som blir skrevet av Joachim Voll.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.