Humor: Politisk korrekthet, den ellevte landeplage

0

Foto: stagewhispers.com.au

John Cleese sa en gang, «det går ikke an å både være politisk korrekt og ha humor». Og hvis det er valgene, da velger jeg humor! Utfordringen med humor er at det er subjektivt. Det som din mor ler av, i motsetning til din lillebror, eller din transseksuelle homofile kusine, vil være helt forskjellig. Og linjen deres for hva som «fornærmer» vil også være forskjellig. Derfor, som en standup-komiker, kan jeg ikke ta vare på alle. Noen må ende opp på den fornærmende siden av punchlinen.

Som også John Cleese sa; «det finnes ingen vitser der absolutt ingen blir fornærmet.» Han fortsatte med å gi et eksempel på en relativt uskyldig vits: «Hvordan får du Gud til å le? Du forteller ham planene dine». Nå tenker du kanskje, «det er vel ingen som blir fornærmet av den?» Jeg kan garantere at det finnes sterkt troende muslimer som kan bli fornærmet bare av at «gud» blandes inn i en useriøs og triviell vits til å begynne med. Troende jøder, for eksempel, kan ikke en gang skrive ordet «gud» i trivielle sammenhenger – da må de skrive «g-d», for ellers er det misbruk av guds navn. Og siden det var John Cleese som sa vitsen, kan det antas at hans betegnelse av «gud» representerer den kristne guden, som ingen av de andre religionene anerkjenner. Og kvinner kan reagere på at vitsen innebar at gud er en mann. Dette er et ekstremt tilfelle, men hvor går grensen? Hvem bestemmer? Det spørsmålet vet jeg ikke svaret på, men jeg vet at grensen for hva som er akseptabelt å si innenfor norsk humor innskrenkes drastisk, og det må det settes en stopper for. Vi lever i en tid hvor følelser, mer og mer, overgår fakta. Og spesielt humor.

«I islam tror muslimene at Mohammed splittet månen i to. Mens vi andre tror det er større sannsynlighet for at det bare ble halvmåne den kvelden»

En sjelden gang snakker jeg om muslimer og islam på scenen. Og med en gang jeg nevner ett av de to ordene, føler jeg umiddelbart at publikum trekker seg tilbake og en viss stemning tar kontroll over rommet. Det er veldig synd, av flere grunner. For det første, vi bør kunne le av islam, slik vi kan le av alle religioner. I islam tror muslimene at Mohammed splittet månen i to. Mens vi andre tror det er større sannsynlighet for at det bare ble halvmåne den kvelden.

Det interessante er at det alltid er ikke-muslimer som skal fortelle samfunnet, inkludert muslimene, hva muslimer blir fornærmet av og ikke. Det er den største fornærmelsen, fordi det undergraver muslimene. Jeg hadde i hvert fall blitt sterkt fornærmet hvis folk jeg ikke kjente forklarte meg hva jeg aksepterte og ikke. Det ligner veldig på det folk sa mye før i tiden, hvis noen bannet der det var damer til stede. Da kunne folk si: «Ikke ha en sånn ordbruk, det er damer til stede.» Det at menn setter seg i posisjon for å fortelle kvinner hva de kan høre og ikke, bør fornærme alle kvinner.

Et annet problem med denne «politiske korrektheten» er at muslimene fremstår, i dette eksempelet, som svake og skjøre – at de vil knekke fullstendig sammen hvis noen på en scene forteller en tåpelig vits som nevner islam. Da kommuniseres det at muslimene ikke tåler å høre det samme som kristne tåler å høre om kristendommen. Jeg har mer respekt for muslimer enn det. Jeg behandler alle som kommer og ser på standup som voksne folk. Og ingen som barnslige grinebitere – uansett kjønn, religion eller bakgrunn. Men hvis du er en grinebiter som ikke tåler å høre vitser som utfordrer livssynet ditt, da bør du kanskje unngå å komme på stand up. Så enkelt er det.

Jeg anser virkelig denne slags politisk korrekthet for å være en genuin landeplage, fordi det faktisk er destruktivt for det norske samfunnet – ikke bare for norsk humor. Det er destruktivt fordi det forhindrer integrering. I det øyeblikket man ikke får lov å snakke om muslimer, for eksempel, på nøyaktig samme måte man kan snakke om kristne og ikke-troende, så opplever vi et ubalansert forhold. Da skapes det en skillevegg mellom folk. Da er ikke leken lik for alle. Da opplever vi ekskluderinger og forskjellsbehandlinger som er veldig uheldige i et sunt og blomstrende demokrati.

Kjetil MelkevikHumorspalten er det «The Comedy Box»-produsent, Chi Ton, som har ansvaret for. Hun gir komikere i Stavanger og omegn en mulighet til å si det de har på hjertet rundt humor og stand up, noen ganger på norsk og noen ganger på engelsk. Denne utgaven er skrevet av Kjetil Melkevik.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.