Kulturleder: Mannevonde vektere

0

Hvem er en journalists største fiende? Man skulle kanskje tro at andre journalister, redaktører eller motvillige intervjuobjekter er dem journalistene misliker mest, men i mine ni år som journalist og fotograf er det en gruppe mennesker som skiller seg ut som de verste; nemlig vektere.

På konserter og arrangementer er det som regel leid inn vektere for anledningen. Og det er greit at de skal gjøre sin jobb, men jeg prøver for pokker`n meg å gjøre min også! Det første problemet oppstår som regel i døra der vakta ikke kan fatte og begripe hva akkreditering er. At jeg skal gratis inn på en konsert høres i deres ører helt ulogisk ut. Vakta må sjekke ekstra og husker tak i en fyr som tar en telefon til «sjefen» og spør om det er greit at pressen slipper inn, noe det selvfølgelig alltid er. Vi gir jo gratis reklame for både sted og artister. Som oftest har vi tatt kontakt på forhånd, så «sjefen» er klar over at vi kommer.

Det å være en del av pressen og det å være privatperson på byen er to helt forskjellige ting. Hadde det vært så enkelt at jeg bare kunne smile til dørvakta når jeg skal inn for å skrive eller ta bilder på en konsert, hadde livet vært enkelt. Når man skal på byen som jente er det ikke mer som skal til. Da gir vekterne blaffen i om det egentlig er 150 kroner i inngang.

«På folkemunne omtales vektere som «de som ikke kom inn på politihøgskolen», og det må da i noen tilfeller være riktig?»

På folkemunne omtales vektere som «de som ikke kom inn på politihøgskolen», og det må da i noen tilfeller være riktig? Den setningen jeg oftest hører fra vektere når jeg er på jobb er «du slipper ikke inn her». Da er det ikke noe sympati og trøst for at du ikke fikk bli politi fra min side. Når jeg først har diskutert i en evighet med dørvakta for i det hele tatt å slippe inn for å gjøre jobben min, gidder jeg ikke prosessen en gang til. Jeg var høflig og tålmodig ved døra, men nå får det være nok!

Jeg veit ikke hvor mange vektere jeg har pressa pressekortet opp i trynet på og sagt på den frekkeste måten jeg klarer: «jeg er like mye på jobb her som deg, jeg har en intervjuavtale». Så til dere «liksompoliti» av noen vektere: skjerp dere, ellers blir det sak om dere istedenfor artistene på scenen neste gang. Og da selvfølgelig med overskriften «kom ikke inn på politihøgskolen».

-Mia Langås Flåta, kulturredaktør.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.