Casual Gaming: Sommeren Pokémon tok over verden

0

For meg var sommerens store happening rett og slett lanseringen av Pokémon Go. For meg ble det i starten en ganske kjip opplevelse, da de fleste jeg kjenner ikke klarte å vente på offisiell lansering i Norge, og gikk rundt reglene for å spille tidligst mulig. Dermed ble ventetiden lengre for min del.

Den 6. juli ble Pokémon Go lansert i Australia og New Zealand. Dette gjorde resten av verden veldig utålmodig. Selv satt jeg våken deler av natten for å prøve å finne ut når spillet ville bli tilgjengelig her i Europa. Lanseringen skulle komme worldwide i løpet av uken stod det. I løpet av uken – det kunne jeg leve med. Jeg kjente spenningen og begeistringen vokse.

Så dukket det opp linker til hvordan du kunne skaffe deg spillet på utradisjonelle måter. For Iphone-brukere var alt du trengte å gjøre å opprette en australsk appstore-konto. Og for Android sirkulerte det linker for nedlastning av APK-filen. Det store, uforventede presset på serverne førte i midlertid til at Niantic.Inc, utvikleren av appen, valgte å utsette lanseringen i resten av verden, utenom i USA.

Jeg bestemte meg for at jeg skulle vente. Jeg ville ikke risikere å få virus via tvilsomme APK-filer. Og jeg ville heller ikke risikere å bli bannet fra spillet. Jeg vet at Nintendo er strenge og pleier å straffe dem som ikke følger lanseringsdatoene.

«Det å gå rundt i den virkelige verden og lete etter virtuelle monstre var så gøy. Barndomsdrømmen min var så godt som oppfylt»

Pokémon Go var overalt. På sosiale medier, på TV, i nettavisene og i gatene. Alle hadde noe å si om spillet. Jeg gikk de første ti dagene kjent godt på min egen bitterhet. Bare fordi jeg var sta. Jeg må innrømme at jeg skammer meg litt. Da spillet endelig ble lansert i Norge 16. juli forsvant alt, og jeg kjente bare ren spilleglede.

Jeg våknet opp lørdags morgen, og som jeg pleier sjekket jeg sosiale medier og nyheter på mobilen før jeg stod opp. Til min store glede var Pokémon Go endelig lansert og jeg lukket alle fanene på mobilen og klikket meg så fort som mulig inn på Google play.

Da jeg hadde logget inn, valgt kallenavn og endelig fikk møte de tre starterne jeg kunne velge mellom var gleden til å ta og føle på. Jeg valgte Bulbasaur, fordi den er min favoritt i den originale startertrioen. Som jeg gjør i spillene, ga jeg den kallenavnet «Eple». Eventyret mitt var i gang.

Det å gå rundt i den virkelige verden og lete etter virtuelle monstre var så gøy. Barndomsdrømmen min var så godt som oppfylt. Det eneste problemet var at den ikke var ubegrenset. Batteriet på telefonen ble sugd opp på bare få timer. Og som de fleste andre som spilte Pokémon Go i sommer, løp jeg til nærmeste Clas Ohlson for å kjøpe meg en «powerbank». Nå kunne jeg være ute hele dagen. Nå kunne jeg spille så lenge jeg ville.

Det ble mange lange kvelder. Jeg møtte mange nye mennesker, og fanget mange nye pokémon. Bare i løpet av den første uken hadde jeg klart å bevege meg 80 kilometer. Jeg kan med hånden på hjertet si at Pokémon Go ble mye større og gøyere enn jeg noen gang hadde sett for meg.

Lene Borchgrevik, Spillspalten.Spillspalten «Casual Gaming» blir skrevet av Lene Borchgrevink.

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.