Portrett: Presten uten egen menighet

0

Leni Mæland overtok 15. april rollen som studentprest på UiS. Med tidligere erfaring som studentprest og som sykehusprest, håper hun på å bli en samtalepartner i både gode og vonde tider.

Tekst og foto: Anette Larsen

FAKTA
Navn: Leni Mæland.
Alder: 45.
Sivilstatus: Gift og mor til tre.
Kommer fra og bor nå: Austrheim og Stavanger.
Favorittbok: La meg synge deg stille sanger.
Favorittfilm: Fried Green Tomatoes.
Tre beskrivende ord: Rolig, åpen og kreativ.

– Starten har vært god, og jeg er overrasket over hvor mange som allerede har kommet og banket på døren. Det har i begrenset grad vært annonsert noe sted at det har kommet en ny studentprest, så det er fint å oppleve at de likevel tar kontakt, sier Leni Mæland.

I april overtok Mæland rollen som studentprest på campus. Selv om hun har vært prest i 15 år, har Mæland aldri arbeidet som prest i en vanlig menighet. I den siste tiden har hun vekslet mellom å være studentprest og sykehusprest, stillinger hun trivdes meget godt i.
– For meg er det samtalen og møtet med andre mennesker som jeg trives aller best med. Derfor valgte jeg å søke på stillingen som studentprest her, forteller hun.

Klar for et skifte
Da hun var nyutdannet arbeidet Mæland først som vikar ved Menighetsfakultetet, der hun selv var student. De ti siste årene har hun vært sykehusprest ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og før det arbeidet hun to år som studentprest ved Universitetet i Bergen. Nå følte hun det var på tide med et skifte.
– Jeg elsket å jobbe tett på med studentene. Studenter er midt i livet, de sitter med mange spørsmål, så da jeg søkte visste jeg noe om hva det bar å være prest for mennesker i denne fasen av livet. Ved Universitetet i Bergen opplevde jeg å få mange gode samtaler med studenter, og det er noe jeg ser fram til her i Stavanger.

«Jeg håper jeg skal kunne fylle denne stillingen på en slik måte at det blir en ressurs for universitetet å ha en prest tilgjengelig»

Mæland forteller at stillingen som studentprest omtrent finnes ved alle universiteter og høyskoler, både i Norge og utlandet. Selv tror hun det er flere grunner til at utdanningsinstitusjoner velger å ha en studentprest til stede.
– Jeg håper jeg skal kunne fylle denne stillingen på en slik måte at det blir en ressurs for universitetet å ha en prest tilgjengelig.

Hun viser blant annet til hvis det skulle oppstå en krisesituasjon.
– Hvis universitetet opplever at alvorlige ting skjer, håper jeg på å kunne bidra inn i det. Eller hvis man lurer på noe i forhold til det med tro og eksistensielle spørsmål så er det her også et rom for det.

Tror studenter er ensomme
Mæland sier hun føler seg heldig fordi hun har tatt over en rolle som allerede var godt formet på universitetet, gjennom flere gående prosjekter på campus.
– «Coffee around the world» i kaffebaren er en flott møteplass mellom ulike kulturer og det er et fint sted for å stifte nye bekjentskaper. Også har vi mandagsmessa der studenter kan komme for å få åndelig påfyll, forteller hun.

Statistikk viser at det er mange studenter som føler seg ensomme.
– De er midt i den store mengden mennesker som er ved et universitet, og de kan ha en opplevelse av at livet er midlertidig og at relasjonene er flyktige, forteller Mæland.

Den nye studentpresten tror UiS ikke er et unntak. Hun ønsker å være med å skape arenaer for fellesskap. Planen er derfor å få til samtalegrupper eller steder der man kan møtes for å finne på noe kjekt.
– Det kan være å gå på kaffebar, på teater eller å dra på stranden. Ingenting er bestemt ennå, men jeg er engasjert for å få til noen spontane, sosiale samlinger, forteller hun.

Utfordrende å søke hjelp
Mæland forteller at hvis studenter trenger en å snakke med, vil hun alltid ha en åpen dør, uavhengig av hva det måtte være.

«Ingenting er for lite og ingenting er for stort. Jeg er åpen for å snakke om hva som helst»

– Ingenting er for lite og ingenting er for stort. Jeg er åpen for å snakke om hva som helst.

Hun legger også til at en ikke trenger å ha en tro for å snakke med en prest.
– Alle er velkomne, uansett religion eller bakgrunn. Jeg er glad i å diskutere og reflektere, sier hun.

Hun tror at det for de aller fleste av oss synes det er utfordrende å søke hjelp dersom det er noe man sliter med.
– Jeg er ingen psykolog, og henviser gjerne til de gode psykologene vi har i SiS, dersom jeg merker at noe ligger utenfor min rolle og kompetanse. Men å komme til meg kan kanskje være et førstesteg.

Savner prating på bussen
45-åringen som opprinnelig kommer fra Austrheim, cirka én time nord for Bergen, flyttet til Stavanger på grunn av hennes mann som fikk arbeid her. Hun forteller hun trives veldig godt, og er særlig begeistret for den vakre naturen.

«Vi er alle litt redde for ensomheten, er vi ikke?»

– Jeg er bosatt på Sunde i Stavanger, og jeg trives godt her. Stavanger har veldig fine turområder og vakker natur.

Er det noe du savner i Stavanger?
– Det må være den spontaniteten med at folk snakker sammen, spesielt på bussen. Jeg var vant med Bergen før jeg flyttet hit, og der er liksom folk mer direkte. Her tar det gjerne litt lengre tid før folk viser deg tillit og åpner seg opp for deg. Men det er noe fint med den varsomme tilnærmingen også, forteller hun.

Mæland tror ikke alle er klar over at det er ansatt en ny studentprest, så hun håper på å kunne besøke ulike miljøer og institutter i ukene framover. Hun håper at flere studenter etter hvert vil finne veien til kontoret på Studentenes hus.
– Det blir fort litt kjedelig hvis jeg skal sitte alene her på kontoret. Vi er alle litt redde for ensomheten, er vi ikke?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here