Kulturleder: Sukkerspinnskyer og miljøforurensning

0

Tekst: Mia Langås Flåta. Foto: Christer Ulseth

Sommeren er her og flere skal ut på reise. Etter at jeg flyttet til Stavanger har jeg begynt å ta fly overalt. Stavanger ligger lagt unna alle steder jeg vanligvis besøker og jeg har fått et luksusproblem etter at jeg fant ut at fly er greit når man bor i en by, og har flyplass i nærheten. Jeg betaler heller mer og ødelegger ozonlaget ved å fly i 40 minutter enn å sitte på toget i ni timer. Det er så digg når det kiler i magen når flyet letter, man kan ta en kaffekopp og svisj så er man fremme. Også tilbyr flyselskapene mye bedre utsikt enn NSB. I fremtiden håper jeg de lager et helt fly av gjennomsiktig materiale, så man kan se utsikt overalt.

Nå har jeg tatt fly såpass mye at jeg har begynt å analysere sikkerhetsinstruksjonene. Jeg sitter på flyet på vei til Torp og hører: «Du finner redningsvester under setet». Jeg er på vei fra Stavanger til Torp, når skal jeg få bruk for den redningsvesten? Du er heldig hvis du treffer et lite tjern hvis du først må hoppe, for det er jo stort sett bare fjell på denne strekningen. Hva skjedde med fallskjerm? Er fallskjermer bare i bruk for moroskyld for de som er glade i ekstremsport? Jeg vil da mye heller få en fallskjerm enn en redningsvest hvis jeg veit jeg må hoppe ut. Eller… må man hoppe i det hele tatt? «Vennligst ta på dere redningsvesten, sett dere tilbake i setet og fest sikkerhetsbeltet. Avstigningen vil finne sted i Østersjøen».

«Flere enn meg som har veldig lyst til å gå ut av flyet når vi flyr rett over skyene som ser ut som digre klaser med sukkerspinn?»

Tenk så mye vi kunne spart på transport om vi bare kunne hoppet ut i fallskjerm der vi egentlig skulle. Jeg hopper med glede av i fallskjerm når jeg skal hjem til Numedal istedenfor å reise helt til Oslo for så å reise med både tog, buss og bil tilbake samme strekningen vi nettopp har flydd over.

Flere enn meg som har veldig lyst til å gå ut av flyet når vi flyr rett over skyene som ser ut som digre klaser med sukkerspinn? Hver gang flyet kjører inn i skyene tenker jeg at skyene er like klebelige som sukkerspinn og setter seg fast til fly og propeller, og at flyet må kjempe seg gjennom. For meg så virker det som om folk flest misliker turbulens. Jeg synes det er kjempegøy når man ikke ser annet enn hvitt av skyene rundt seg og det rister så det kiler i hele kroppen. Spesielt i rumpa hvis man reiser med Widerø. Med mindre flyet møter på Gud, eller en forvilla kråke der inne i skyene, så kommer vi ut igjen, så bare slapp av og nyt massasjen.

Når jeg nevner massasje kommer jeg til å tenke på service. Greit at vi som flyt med Norwegian kun betaler for reisa og ikke noe mer, men å kjøpe en kaffe du ikke rekker å drikke opp før du har landa er ikke noe vits. Og de ungdomsbillettene er ikke til 299 når man skal ha med bagasje, så jeg reiser med SAS og Widerø. Sorry Bjørn.

Jeg har tenkt tanken på det å bli flyvertinne. Veldig grei jobb å bare smile og være hyggelig mot folk hele tiden, men da skulle jeg vært flyvertinne på noe større en Widerø. Jeg klarer så vidt å stå oppreist i midtgangen. Heller ikke på noe charter-fly med fulle middelaldrene menn. Æsj. Men jeg legger alltid flyvertinne-planene mine fra meg når jeg er i lufta og får vondt i huet på grunn av dottene i øra. Da klarer ikke jeg å være blid og hyggelig.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.