Portrett: Mange baller i luften

0

Tidligere fadderleder, Marianne Helle, har vært engasjert siden barndommen, og bruker fritiden sin på håndballbanen. Likevel er det ikke en karriere innen håndballen som frister den aktive studenten.

Tekst: Pernille Sivesind Thomsen Foto: Pål Ruben Hovind

FAKTA
Navn: Marianne Helle.
Alder: 26.
Studie: Master i spesialpedagogikk.
Engasjement: Fadderstyret.
Sivilstatus: Singel.
Hjemsted og bosted: Stavanger.
Favorittmusikk: Listepop.
Favorittserie/film: Friends.
Tre beskrivende ord: Aktiv, sta og omtenksom.

Helle er utdannet barnehagelærer og går nå første året på en master i spesialpedagogikk ved UiS. Når hun ikke er på skolen bruker hun tiden på jobb i en barnehage og i en omsorgsbolig for rusmisbrukere. 26-åringen er også med i årets fadderstyre, og bruker mye av fritiden på håndballbanen.

– Jeg har alltid vært engasjert i mye. Jeg er den som er festplanlegger på håndballen og som arrangerer ting. Da jeg var yngre var jeg med i elevrådet og i operasjon dagsverk. Jeg har alltid likt å stille opp. Det er veldig gøy når du gjør noe og ser effekten av det. Det merka jeg da jeg var fadderleder. Jeg fikk ansvaret en uke før første året og jeg så hvor dårlig det var kontra året etterpå, da jeg hadde jobba med det i ett år. Det er veldig spennende, forteller hun.

Vært med på det meste
Helle har en lang liste over engasjementet hun har hatt ved siden av studiene. Pedagogstudentene, fadderleder, ambassadør på barnehagelærerstudiet, instituttstyret, fagutvalget og tillitsvalgt. Hun jobber også frivillig på Oilers-kamper.
Jeg syns det er kjempestas å ha så mye å gjøre. Det kommer også helger der det er deilig å ikke gjøre noe, men så må det skje noe igjen. Ting er så balansert. Jobben i fadderstyret tar jeg når det trengs å gjøre noe, også er det jobb to dager i uka og skole resten. Jeg har ikke så mye fritid, og det kjenner jeg litt på noen ganger. Det er surt å gå glipp av ting, som oktoberfesten for eksempel, men jeg jobber jo bare hver tredje helg, så pleier å gå bra, forteller Helle.

«Jeg er også veldig bestemt, og har jeg bestemt meg for at noe skal skje, så skjer det»

Hun beskriver seg selv som et ja-menneske og forteller at hun ofte sier ja til ting selv om hun egentlig ikke har tid.
– Jeg er også veldig bestemt, og har jeg bestemt meg for at noe skal skje, så skjer det. Men jeg også opptatt av at andre skal ha det bra og at ting fungerer som det skal, så jeg er jo snill da tydeligvis, sier 26-åringen.

Hun beskriver seg også som en hissigpropp, og det er ingen som får lov til å komme å se på håndballkampene hennes.

Slo Amanda Kurtović
Håndballen har vært en del livet hennes siden hun var fire år, og hun beskriver det som noe av det største i livet hennes. Inne på streken går det hardt for seg, og 26-åringen blir beskrevet som lagets råtass.
– Jeg er sykt hissig på banen, men jeg jobber med å holde det nede. Jeg får ofte beskjed om å roe meg ned. Det er nok ikke manges som vet at jeg aldri har fått rødt kort og at jeg var 17 år før jeg fikk min første to-minutter, sier Helle og ler.

Det er en stor hendelse i livet hennes som sitter godt fast i minnet til 26-åringen. Det var den dagen de slo Nordstrand.
– Amanda Kurtović og en del av de andre jentene der spilte på det laget, og vi slo dem! Det var utrolig kult! Forteller Helle.

Hun trives godt med å spille på et seriøst lag, og elsker å drive med håndball. Da hun var liten var det håndballspiller hun ville bli, men det er ikke lenger det som er drømmen. Nå er det noe helt annet som frister for den bestemte studenten.

I farens fotspor
Da hun studerte til å bli barnehagelærer syns hun de hadde veldig lite om barn med spesielle behov, og ønsket mer kunnskap innenfor feltet. Dermed ble det en master i spesialpedagogikk. Hun følte heller ikke at hun var ferdig med studentlivet etter de tre første årene – det var så mye mer hun ville gjøre.

«Jeg er nok veldig prega av at jeg har vokst opp her og føler meg litt hjemme»

– Jeg ville være med på mer, og ikke bare jobbe i 50 år. Så det var en god blanding av begge tingene som førte til at jeg studerte videre, forteller Helle.

Hvordan hun er som student er det delte meninger om.
– Hvis du spør pappa så er jeg nok veldig på skippertakene, i forhold til hans mening om hvordan en student skal være. Men selv mener jeg at jeg ligger godt an. Det blir noen døgn her og der i travle perioder, det blir ofte sånn at det er mye kjekkere å planlegge arrangementer, enn å sette seg ned med bøkene. Da blir det fort at jeg leser den siste måneden før eksamen, sier hun.

Hun forteller at noe av det største hun har opplevd var å få en A på en eksamen.
– Jeg har aldri fått en A på en skoleeksamen før! Dagen før hørte pappa meg i pensum og jeg kunne ikke forskjell på ting, så han sa at jeg kom til å stryke, men så fikk jeg en A! Det var et stort øyeblikk for meg, sier hun.

MarianneVIL BLI PÅ UIS: Marianne Helle ønsker å gå i farens fotspor og drømmer om en karriere som professor på UiS.

Faren hennes er professor i pedagogikk på UiS, og 26-åringen ønsker å gå i hans fotspor.
– Drømmeyrke er å bli professor her på UiS, så jeg vil jo bli som pappa! Jeg er nok veldig prega av at jeg har vokst opp her og føler meg litt hjemme, sier Helle.

26-åringen har to søstre: en yngre og en eldre. Hun forteller at hun og den yngste søsteren er mest like, men de har alle fått det beste fra begge sidene av familien.
– Pappa er kjempepedagogisk og mamma er oljedame – det er en stor kontrast der, så vi klarer å se den andres synspunkter, men det er ikke alltid vi vil det, sier Helle og ler.

Jysla sjenert
Den aktive og sosiale jenta har en egenskap som kanskje ikke så mange vet om.
– Jeg er jysla sjenert! Det er mange som sier de ikke tror det når jeg forteller det. Ofte så er du i en slags rolle når du er blant folk, med jobb og sånn, men hvis jeg skal møte noen alene for første gang blir jeg kjempenervøs. Da må jeg nesten ha sånne kort som forteller meg hva jeg kan spørre om hvis det blir en pinlig stillhet, sier 26-åringen.

«Jeg prøver alltid å bli kjent med nye folk, men det krever en del. Jeg kan bli sliten av det, spesielt hvis det er mange nye jenter på en gang»

Hun forteller at hun stort sett er sosial med de hun kjenner fra før av, og at hun til tider syns det kan være vanskelig å bli kjent med nye folk.
– Jeg prøver alltid å bli kjent med nye folk, men det krever en del. Jeg kan bli sliten av det, spesielt hvis det er mange nye jenter på en gang. Da tenker jeg at jeg ikke skal være for frempå, men ikke for lite heller, også vil jeg ikke se bitchy ut … Det er så mye å tenke på og da kjenner jeg det. Det går jo alltid bra, og det blir alltid kjekt, men det er litt vanskelig også, forteller hun.

Skamkjekt å bli sett på som engasjert
Før ville 26-åringen være med på alt hun kunne være med på, og hun hadde spesielt lyst til å bli med i fadderstyret. Da det skjedde, bestemte hun seg for at hun ikke skulle ta på seg noe mer. Men lysten er der fortsatt.
– Jeg har jo lyst til å være med på Tappetårnet og litt sånne ting. Det miljøet de får med en gang de er her oppe er noe jeg har sinnsykt lyst til å være med på, sier hun.

Det var faddersjefen som foreslo henne til dette portrettintervjuet, og Helle ble svært glad da dette ble avslørt for henne.
– Jeg har jo vært med på mye, og det er jo skamkjekt å bli sett på som engasjert, sier hun.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here