Pling: Nettrollene med smokk og bleie

0

«Pling» er  en spalte om sosiale medier som blir skrevet av Christine Johnsen.

De siste ukene har jeg lest en del blogger. Mer enn vanlig, selvfølgelig fordi eksamenstiden kommer krypende og jeg trenger å prokrastinere på internett fremfor å åpne pensumbøkene.

Det jeg bet meg merke i når jeg åpnet disse bloggene etter et godt år som blogg-avholds, var at de aller fleste toppbloggerne har stengte kommentarfelt. Enten er de helt stengt og borte vekk, eller moderert som i en nettavis. Årsaken er jo åpenbart at folk på internett slenger for mye dritt.

Det å tillate kommentarer, men moderere dem, skjønner jeg ikke helt fordi all drittslengingen i kommentarfeltet er jo som regel rettet mot eieren av bloggen, som jeg regner med selv modererer kommentarene. Nettavisene gjør det jo fordi de stygge kommentarene (foruten grammar-nazismen mot journalistene) er rettet mot personer eller samfunnsgrupper som er skrevet om i forbindelse med noe nordmenn engasjerer seg litt for mye i. Det kan være sårende for disse personene eller gruppene å lese om seg selv at de er forferdelige svin som burde drepes eller voldtas (ja, folk skriver faktisk slikt). Jeg personlig, og jeg tror jeg snakker for alle blogglesere, blir ikke direkte såret av at noen kaller Anna Rasmussen «en dårlig mor»– men dette er litt off topic.

Det som bekymrer meg er at disse trollene som slenger dritt til Sophie Elise Isachsen ikke er de vanlige «menn som pusher 50»-folka fra Facebook, men små barn. Jeg har sett kommentarer på blogger fra barn nede i sjuårsalderen, noe jeg syns er helt fjernt – internett gjør jo barna om til djevelen selv. Jeg skal ikke hvitmale mine «gamledager» uten internett, så gammel er jeg tross alt ikke. Men jeg husker jo fra min tid som sjuåring, som bestod av andre ting enn internett, at min generasjon også kunne være ganske ondskapsfulle, men det var i det minste ansikt til ansikt i offentligheten. Mobberne fikk husarrest eller innkallelse til rektor og alvorlige følger hvis vi plaget noen.

Det som gjør det så tydelig at det er lett å tøffe seg bak skjermen er at små barn ikke bare mobber andre barn, men de mobber 20-åringer! Når jeg var sju år gammel turte jeg ikke nærme meg en åttendeklassing mer enn 100 meter. Verre var det faktisk, de som gikk i femte klasse var til og med ganske skumle. Likevel tør ungene å sitte og skrive hore og kjerring til Rasmussen, hvis datter snart er like gammel som dem, og Isachsen som er tre ganger så gammel som dem selv.

Jeg fikk en gledeståre i øyekroken når jeg leste at Isachsen hadde tatt mobbingen i egne hender og sendte meldinger til foreldrene til barna som mobbet henne. Det som skuffet meg var at noen foreldre tydeligvis ble sure på Isachsen. Hadde de blitt sure dersom et annet barn hadde kommet til dem og fortalt at barnet deres mobbet? Det tror nemlig ikke jeg.

Problemet med nettmobbing er, i mine øyne, at det ikke tas like alvorlig som mobbingen som foregår i skolegården. Hvorfor ikke? Spør du. Fordi disse foreldrene er akkurat likedan selv, svarer jeg da med et sukk og henviser til alle kommentarfelt om Sophie Elise Isachsen i sosiale medier.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here