Masterstudenter kan få én millioner kroner til gründervirksomhet

0

Forskningsrådet deler ut opptil en million kroner til gründervirksomhet blant ferdigutdannede masterstudenter gjennom pilotprosjektet «StudENT». Det nye prosjektet ønsker å fremme studententreprenørskap og motivere masterstudenter til å bli gründere.

Tekst og foto: Pernille Sivesind Thomsen.

Odd ReitevoldFORVENTER MANGE SØKERE: Spesialrådgiver i Forskningrådet, Odd M. Reitevold forventer at det blir stor pågang av søknader når fristen nærmer seg.

Dette er første gang Forskningsrådet lyser ut midler til studenter. Alle som er ferdig med mastergraden sin, eller har et halvt år igjen, kan søke om midler. Studentene må ha en klar idé og et ønske om å starte en bedrift rundt denne idéen, og deretter samarbeide med et universitet som sender inn søknaden.

Odd M. Reitevold er spesialrådgiver ved Forskningsrådet og holdt et informasjonsmøte om pilotprosjektet på UiS i april. Han forteller at ordning ble vedtatt på Stortinget i høst.
– Dette er en ordning for masterkandidater som har en god idé som de ønsker å gjøre business ut av. Da ligger det en pott på opptil en million kroner til dem, som kan brukes på lønn for å leve av og til kostnader for å utvikle ideen og etablere et selskap, sier Reitevold.

Samarbeid med universitet
For å kunne søke må universitetet godkjenne søknaden, og sende den inn.
– Det behøver ikke å være et samarbeid mellom universitet man avlegger eksamen på, det kan være andre universiteter som vil ta tak i prosjektet. De må gå god for prosjektet og stille med faglig veileder, arbeidsplass og tilgang til laboratorium om de trenger dette, sier Reitevold.

«Det skal sikres at det prosjektet de sender inn er kunnskapsbasert og kan stå på egne ben. De må ha noe som kan skape noe nytt i markedet», Odd M. Reitevold, spesialrådgiver.

Midlene kan søkes av en enkeltperson eller en gruppe. Antall personer i prosjektet har ingen utfall på hvor stor sum de vil få, men Reitevold presiserer at prosjektet vil stå sterkere om det er flere enn én. Så lenge lederen av prosjektet er en ferdig utdannet masterstudent, spiller det ingen rolle om de resterende i gruppen er masterstudenter eller ikke.
– Masterstudentene må etablere en bedrift når de får pengene, og da går midlene direkte til selskapet deres og ikke til universitetet. Det skal sikres at det prosjektet de sender inn er kunnskapsbasert og kan stå på egne ben. De må ha noe som kan skape noe nytt i markedet, forteller han.

Selskapet vil få halvparten av summen når de skriver under på avtalen, deretter 30 prosent etter et halvt år og resten når prosjektet er avsluttet etter tolv måneder.
– Tanken er at lederen for prosjektet skal jobbe med dette på heltid. Midlene kan brukes til lønn og andre utgifter som angår drift og videreutvikling. Selskapet kan bruke midlene i opptil ett år, deretter må de finne andre måter å finansiere det på, sier Reitevold.

Forskningen skal gi tilbake
Hovedmålet med pilotordningen er å bidra til økt verdiskapning ved å bringe forskningsresultater fra offentlige forskningsinstitusjoner frem til markedet. Altså at det skal komme noen goder ut til samfunnet fra forskningen som blir utført. For at studenter skal kunne søke om pengene må de ha en kunnskapsbasert idé som kan bidra til innovasjon.
– Masterstudentene får penger til å utvikle ideen, men ideen må være så klar at de klarer å beskrive den og den må være kunnskapsbasert. Hvis noen ønsker å etablere en pølsebod på parkeringen her, så er ikke det innafor, sier Reitevold og ler.

«Det er mange studenter som har vist stor interesse for dette, så jeg tror vi kommer til å få inn mange søknader når første frist nærmer seg», Odd M. Reitevold, spesialrådgiver.

Ordningens delmål er å støtte prosjekter med høy forventet kommersiell avkastning, eller som har en klar nytteverdi i samfunnet, for å skape vekst i nye eller eksisterende bedrifter. Forskningsrådet presiserer også at ordningen skal stimulere til profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører tilknyttet offentlig finansierte forskningsinstitusjoner

Innovative studenter
Reitevold forteller at de har jobbet med denne ordningen i flere år, og har sett hvordan dette har blitt gjort i andre vestlige land. Trenden de har sett er at det er studentene som står for mye av de mest moderne innovasjonene.
Forskningsrådet har satt to frister for søknadene, en i mai og en i oktober.
– De som søker i mai skal få svar før sommeren, og de som søker i oktober skal få svar før jul. Det er mange studenter som har vist stor interesse for dette, så jeg tror vi kommer til å få inn mange søknader når første frist nærmer seg, sier han.

Les mer om StudENT på forskningsrådets nettsider, og sjekk hvordan du kan søke. 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.