«Mental matpakke»: spill- og tv-avhengighet

0

Tirsdag 12. april arrangerte SiS helse en pause i studiehverdagen og inviterte psykolog Håkon Hauge Johnsen på Tappetårnet for å prate om spillavhengighet og tv-serie «binging».

Tekst og foto: Pernille Sivesind Thomsen

DSC_0165 copyMER TILGJENGELIGHET: Psykolog Håkon Hauge Johnsen mener at tilgjengeligheten kan være en medvirkende faktor i tv-serie «binging» i dagens samfunn. Her med psykologene ved SiS, Janne P. Telle og Katrine Bjørnsen.

Dette er første gang SiS helse arrangerer dette, og tanken bak er å gi studentene et avbrekk i studiehverdagen der de kan få høre om interessante temaer og bidra i samtalen selv om de ønsker det.
– Dette er premieren! Vi er opptatt av at SiS helse skal ha et helsefremmende fokus og jobbe med forebygging. Det finnes mange interessante temaer å snakke med studenter om, uten at de har behov for terapi. Det er også en måte å bli kjent med studentene på, og at de blir kjent med oss, forteller psykolog ved SiS, Janne P. Telle.

Målet er at det skal bli et sosialt treffpunkt der studentene som vil ha en pause fra studiehverdagen kan komme innom for å prate om ulike temaer som angår dem.
– Tanken er at det skal være noe sosialt mellom studentene og at de skal få treffe folk som er interessert i det samme som dem, sier SiS-psykolog Katrine Bjørnsen.

Telle og Bjørnsen. inviterte Johnsen fra A-senteret til UiS for å snakke om avhengighet. A-senteret er en del av spesialisthelsetjenesten i Stavanger, og Johnsen er tverrfaglig spesialist på rusbehandling og ulike former for avhengighet.

Psykologene stilte spørsmål til Johnsen under samlingen, og etterpå fikk studentene også bidra i samtalen.

Prokrastinering i eksamenstiden
Det er manges om utsetter eksamensoppgaver og heller ser på tv-serier eller spiller. Er det lettere å utsette ting på denne måten?
– Det har skjedd mye med tilgjengeligheten siden jeg ble ferdigutdannet for ti år siden. Strømmetjenester, tv og film var ikke så tilgjengelig på den tiden, men det er klart at økt tilgang fører til økt bruk, og økt bruk kan føre til problematisk bruk. Det er nok mer krevende å være student nå enn for ti år siden fordi det er mer fristelser nå.

«Hvis du bruker mer og mer tid til å tenke på det eller bruke det begynner det å bli risikabelt hvis det går utover det du egentlig hadde tenkt å gjøre»

Hvorfor har folk et behov for å bruke tid på å spille og se på tv-serier?
– Tv-serier er god underholdning. Det er kjekt og avkoblende, og det samme med spill. Du kan spille alene, spille om penger, være en del av et sosialt felleskap med online-spill. Det handler jo om å ha det gøy og trivelig.

Når går det fra å være trivelig til å bli risikabelt?
– Hvis du bruker mer og mer tid til å tenke på det eller bruke det begynner det å bli risikabelt hvis det går utover det du egentlig hadde tenkt å gjøre. Som å være med venner, gå på jobb eller gå på skolen. Hvis du blir urolig når du ikke får sett en tv-serie eller spille, da er du i faresonen. Noen bruker det som en måte å regulere følelser på, som ensomhet eller tristhet. Da kan det være fint å hive seg nedpå sofaen og se en rekke episoder av en dramaserie men det bør ikke være den eneste måten å regulere følelser på.

Er det greit å gjøre dette?
– Hvis det ikke går ut over livet ellers, så er det ikke en stor fare med det. Men hvis det er det du gjør mesteparten av tiden, og det står i veien for andre ting i livet ditt er det ikke så greit. Noen får dårlig samvittighet og skyldfølelse for å ha sett på tv i seks timer. Den dårlige følelsen går utover livet deres.

Avhengighet eller avslapping?
Mange ser på tv-serier for å koble av, men blir man egentlig avspent av det?
– Det er mange lag i dette. Muskulært sitter du i ro, så fysisk så er det avslapping. Noen lever seg veldig inn i serien de ser på og klarer ikke å legge det fra seg. De som kjøper inn serier nå er veldig opptatt av at hver episode skal være avsluttende slik at det er mulig å skru det av for de fleste. På strømmetjenester som Netflix er det meningen at man skal kunne se tv-serier i mange timer i strekk, og det er et ønske fra produsentenes side. Historielinjene er ofte sammensatt og lange, slik som «Game of Thrones». Jeg tror ikke de har vonde hensikter med det, men det åpner noen nye dører for hvordan serier lages. Jeg har lest en undersøkelse av disse «maraton-sjåarane», og 6 av 10 syns det var helt supert Men da er det også 4 av 10 som ikke syns det er så kjekt.

Hva hvis man selv ikke opplever at det går utover så mye?
– Det er viktig å skille. Hvis du bruker masse tid på en ting er ikke det et uttrykk for en avhengighet. Det handler litt om hva det drar med seg av andre ting og hva det står i veien for.

«Det er bevist at barn som spiller mye er bedre i engelsk, bedre til kompleks problemløsning i forhold til andre, så det drar med seg noen positive egenskaper også»

Det finnes de som bruker veldig mye tid på en ting, for eksempel fiolin, for å bli flinke. Også har vi de som bruker mye tid på tv-serier og spill, og får dårlig samvittighet for dette. De som spiller fiolin er da ikke fiolinavhengige fordi de bruker mye tid på det i stedet for andre ting? Er det noe i det at man oppnår eller ikke oppnår noe i det man gjør?
– Det handler nok om anerkjennelse, som ved for eksempel online gaming der du får en posisjon. Problemet er når det står i veien for det du skal gjøre. Hvis du bruker timevis på dataspill hver dag, men allikevel fikser jobb, studier og oppgaver så er jo det greit. En jeg gikk på kull med brukte mye tid på kulturelt tøys, men fikk A hver eneste gang. Det var veldig irriterende! Men noen klarer bare den miksen veldig godt.

Jeg har inntrykk av at å lese bøker er bra, mens det å se på tv ikke er så bra. Men lærer man noe av å se på tv-serier eller spille? Eller går man glipp av noe annet?
– Det er mye å lære av spill og tv. Mye av kritikken om at det i seg selv er veldig skadelig kommer fra eldre generasjoner og ikke de som er vokst opp med dette. Det er vel kanskje litt moraliserende? Det er ukjent og fremmed for dem. Det er bevist at barn som spiller mye er bedre i engelsk, bedre til kompleks problemløsning i forhold til andre, så det drar med seg noen positive egenskaper også.

Hvis det blir en avhengighet
Hva skal man gjøre hvis man opplever at det er et problem?
– For å få til en atferdsendring må man ta en forpliktende beslutning på å gjøre noe annerledes i livet sitt. Veie fordeler og ulemper mot hverandre og gjøre en endring ved å samle motivasjon til å gjøre noe annerledes. Hvis du føler du bruker litt for mange timer på sofaen, og litt for lite tid med venner og på sosiale ting, så er det lurt å alliere seg med noen som kan støtte deg i en krevende prosess, enten det er venner, familie eller fagfolk. Finn en annen aktivitet som passer til den enkeltes liv, det er en måte å komme seg ut av en sånn sirkel på.

«Mennesker er ofte svake for det som gir umiddelbar belønning. Eksamenslesing gir ikke noe behovstilfredsstillelse der og da, men det er en utsatt belønning der»

Det er ofte sånn at de som er avhengig av noe syns det er skamfullt å innrømme at de har et problem. Er det det samme for de som er avhengige av dataspill, eller er det også litt «kult»?
– Når det gjelder dataspill, så er det veldig ofte de rundt dem som blir bekymra. Det handler om at den personen er fornøyd med å bruke så mye tid på dataspill, og får gjerne en tilhørighet til livet online, med en foretrukken identitet. I offline-verden så har de kanskje droppa ut av skolen eller har lite venner, og da er det ikke så fristende å være i den verdenen. Jeg opplever at de som spiller dataspill ikke er de som er mest preget av skammen. Det er det større innslag av blant de som driver med pengespill. De tar gjerne kontakt når det går på bekostning av andre, som kone, barn, jobb og folk rundt dem.

Studenter har ofte ikke så mange andre enn seg selv det går utover, og det går da mest utover dem selv i forhold til eksamensforberedelser og lignende. Da kan det kanskje være litt vanskelig å priorotere seg selv?
– Mennesker er ofte svake for det som gir umiddelbar belønning. Eksamenslesing gir ikke noe behovstilfredsstillelse der og da, men det er en utsatt belønning der. Det er ingen som blir avhengig av lotto, fordi belønningen er utsatt. På spilleautomater på et kasino får du umiddelbar respons på tap eller vinn, og det er den belønningsmekanismen som blir tent i avhengighet.

Noen mer utsatt enn andre
Er det sånn at noen har større risiko enn andre for å bli avhengig?
– Med dataspill er det forska en del på dette, og det viser seg at menn er mer utsatt for det. Risikofaktorene som går igjen på mange er de fra familier med lav sosioøkonomisk status, der hvor foreldre har svekket helse, enten psykisk og fysisk. Det er også genetiske forskjeller, som forteller at noen er mer disponert for å bli avhengig av ting.

«En del klarer å utsette belønning, mens andre klarer ikke. Forskning viser at de barna som har lært impulskontroll og som klarer å vente på belønning, gjerne tar høyere utdanning, tjener mer penger, kjører finere biler og det går generelt bedre med dem»

Handler det om impulskontroll?
– Ja, det vil jeg si. En del klarer å utsette belønning, mens andre klarer ikke. Forskning viser at de barna som har lært impulskontroll og som klarer å vente på belønning, gjerne tar høyere utdanning, tjener mer penger, kjører finere biler og det går generelt bedre med dem. Klarer du å utsette det som er umiddelbart kjekt for å prioritere å lese nok til eksamen, så skjønner du konsekvensen av det også.

Noen forteller at de bruker mye tid på tv-titting eller spill og føler seg litt deprimerte. Men er det høna eller egget som kommer først? Blir de deprimerte av å spille og se på tv, eller er de deprimerte og tyr til dette som trøst?
– Det er både høna og egget. De som ser mye på tv-serier rapporterer i langt større grad om depresjon, og jo mer tv-serier de ser på jo mer deprimerte blir de, men korrelasjonen varierer. De fleste som spiller pengespill er veldig engstelige fordi problemene deres er kjempestore på grunn av avhengigheten deres, og de rapporterer en utrolig lettelse når de tar kontroll over problemet. Deretter letter depresjonen og angsten fordi de lever i tråd med hvordan de selv ønsker å leve. Hvis man føler at man ser for mye på tv-serier og sliter med dårlig samvittighet for dette, og så endrer mønsteret, vil livet bli litt mindre grått og trist fordi man da begynner å gjøre det man har lyst til å gjøre i stedet for.

Spørsmål fra salen
For noen så er online-livet mye bedre enn det utenfor, og noen dropper ut av skole og har ikke jobb, men heller sitter hjemme hos foreldrene og spiller hele dagen. Hvordan skal de rundt få denne personen til å komme seg ut av det?
– Da er det familie som legger til rette for spilling. Leverer måltider til ungen sin, og da blir de avhengige i barnets avhengighet. De er med på å opprettholde den, slik det er innenfor rusen også, og det er et vondt mønster å bryte ut av. Hvis moren som har prøvd oppmuntring og krav, gir opp, og lar ungen droppe ut av skolen og bli sittende på rommet og spille, er hun til hinder for at barnet erfarer at de de naturlige konsekvensene tikker inn. Hvis du mister jobben og ikke har penger, da tar mange realiteten inn over seg. Det er foreldrenes ansvar når det blir sånn, og jo tidligere man kan få en dialog om fornuftige grenser, jo lettere er det å komme ut på andre siden.

Avhengighet, er det et økende problem eller alltid vært sånn?
– Avhengighet blir omtalt i både bibelen og koranen. Det er noen sånne allmennmenneskelige, psykologiske mekanismer som alle har og som gjør at avhengighet nærmest ligger latent i oss. Det med data og tv tror jeg er et større fenomen i dag, og noen forskere mener vi utvikler en avhengighetsgenerasjon. Det er nok større trøkk i dag, men fenomenet, «avhengighet», har alltid vært der i ulike former.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.