Velferdstingsleder fornøyd med tildelingen

0

Onsdag 30. mars møttes Velferdstinget i Stavanger til et tildelingsmøte for å avgjøre hvor mye midler de ulike studentorganisasjonene og linjeforeningene skulle få i år. Nå er resultatet klart, og velferdstingslederen er fornøyd med årets tildeling.

Tekst og foto: Pernille Sivesind Thomsen

DSC_0139SLITSOMT, MEN BRA: Leder for Velferdstinget, Aleksander Egeli, er fornøyd med tildelingen, men innrømmer at det er mye arbeid som ligger bak.

Hvert år kan linjeforeninger og organisasjoner søke om midler fra Velferdstinget. Velferdstinget er det overordnede studentpolitiske organet i velferdssaker for studentene tilsluttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Formålet er å arbeide for studentenes velferdsmessige, demokratiske og økonomiske rettigheter samt sosiale og kulturelle behov.

Det var 35 organisasjoner og linjeforeninger som søkte om midler i år, i tillegg til Velferdstinget selv. Potten var på hele 1.940.000 kroner.

SmiS tok en prat med Velferdstingsleder, Aleksander Egeli, for å høre hvordan prosessen har vært og for å få en forklaring på resultatet.

Hvordan syns du tildelingen gikk i år?
– Jeg syns det gikk bra og at vi hadde en god innstilling som i stor grad ble fulgt opp, selv om det ble små justeringer på møtet. Vi hadde satt oss godt inn i alle organisasjonene og det er vi fornøyde med.

Hvordan kommer dere frem til hvor mye linjeforeningene og organisasjonene skal få?
– Vi må sette oss inn i alles budsjetter. Noen er veldig avhengig av Velferdstinget, så vi må være veldig forsiktig med disse. Også er det noen som i veldig stor grad har mulighet til å få støtte fra andre, enten det er fra UiS eller privat aktører, og da ser vi på det. Vi tar for oss regnskap, hvordan de gjorde ting i fjor, og hva velferdsmidlene faktisk har blitt brukt på. Vi legger mye arbeid inn i dette.

Er det vanskelig å avgjøre hvem som skal få hvor mye midler?
– Det er sinnsykt vanskelig. Vi vil at alle skal få det de har søkt om, for alle har en god grunn til det og vet hvorfor de vil ha det. Men det går stort sett greit, fordi det er noen ting som vi ser er viktigere enn andre og da er det viktig å prioritere. Vi må vurderer hva som gagner flest studenter, og om det gagner dem en uke i semesteret eller gjennom hele året.

Hvordan har prosessen vært?
– Litt stressende. Vi mangla papirer på noen, men det største problemet er at mange fører både budsjett og regnskap forskjellig og det er derfor mye ymse kvalitet på det. Det er nok noe vi må lage maler på til neste gang, slik at det blir standardisert. Da blir alle blir vurdert likt, for det kan være at noen har blitt vurdert dårlig fordi budsjettet har blitt satt dårlig opp, eller fordi aktivitetsplanen deres ikke var så detaljert som andres.

Hvor nøye leser dere søknadene og dokumentene som sendes inn?
– Vi leser gjennom alt, og det er utrolig mye. Bare det å lese gjennom vedtektene er en stor jobb, og det kan være vanskelig å få med seg alt til enhver tid. Det er mye som er søkt på som ikke er i tilsvar til retningslinjene våre. Det er et nytt krav som tilsier at alle skal ha et punkt i vedtektene om hva som skjer med velferdsmidlene ved nedleggelse, og det mangler nesten halvparten av søkerne. Dette må være på plass innen 30. juni. Mange skal ha møter nå på våren og har blitt gjort oppmerksom på det.

Hvor mye har tildelingsseminaret å si for tildelingen? (Hver søker får tre minutter til å forsvare sin søknad, og kan få spørsmål fra Velferdstinget etterpå)
– Det har litt å si, fordi mange får forklart mer detaljert hva de gjør og får presisert enda mer hva pengene skal gå til. Også er det litt for at velferdsrepresentantene skal få et fjes å forholde seg til, og ikke bare tall. Det har mye å si. Det er noen som ikke møter opp, og det teller negativt. Det er også en mulighet for Velferdstinget til å stille spørsmål for å få nærmere forklaring på ting, og det syns vi er nyttig.

Flere i Velferdstinget er aktive i linjeforeningene og organisasjonen som søker midler. Hvordan fungerer det ved tildelingen?
– I arbeidsutvalget prøvde vi å få til at vi ikke skulle være involvert i egen organisasjon, men det er vanskelig å styre Velferdstinget. Vi har bedt de om å tenke på alle og ikke bare selv. Det har de vært flinke på i år og de har vært profesjonelle, men det var også noen som ikke var så fornøyde.

Under tildelingsmøtet var det en organisasjon som ba om å få vurdert søknaden sin, selv om den ble sendt inn for seint. Hvordan ble det vurdert?
– De søkte ikke bare litt seint, men måneder for seint, og det går ikke. Fristen ble ikke overholdt, og det er dumt hvis de skulle få midler også hadde det gått utover en linjeforening eller organisasjon som faktisk søkte før fristen. Det skal være likt for alle.

UiSI fikk mest penger i år. Hvorfor gikk en så stor del av summen til dem?
– Når det gjelder UiSI, så vil vi alltid støtte det som er bra for helsa. Det er kjempebra at det involverer så mange, at det er helsefrembringende og at de holder på hele året. Det er naturlig at de får en stor del av kaka, syns jeg. De har fått mindre enn det de har søkt om, men det er fordi mye av summen går til små idretter med mye kostnader for hvert medlem.

Velferdstinget selv har fått den aller største potten av velferdsmidlene. Gir dere penger til dere selv?
– Ja, det er faktisk vi som gir oss selv penger. Vi har lønnende stillinger som tar 270 tusen av potten. Det er utrolig mye, og da må vi diskutere hvor mye velferd vi får av å ha et Velferdsting i det hele tatt, og hvor mye av potten vi skal bruke. De resterende pengene går til boligassistenten (BAS), drift, reisekostnader og litt egenkapital så vi kan betale lønn etter at pengene tar slutt. Neste år tror jeg at potten kan halveres, så vi kan dele ut mer midler.

Folken gikk med overskudd i år, men likevel fikk de tildelt 100 000 kroner. Hvorfor det?
– Det er viktig er at de tjener penger selv, men den støtten de får av oss skal gå direkte til studenter. Det ville vært dumt om alt overskuddet deres skulle gå til studenter, slik at de ikke kunne videreutvikle seg. Det er viktig at de har en pott som skal gå til studenter hele veien, og at Folken jobber videre og får til nye ting. Linjeforeninger og studentorganisasjoner får også gratis leie av lokaler på Folken, og det er en del av det.

I tildelingsoversikten står det at det er et overskudd fra tildelingen på 1500 kroner. Hva skjer med disse pengene og hvorfor ble de ikke delt ut?
– De går inn på et utjevningsfond, og blir delt ut til neste år. Det var en organisasjon som trakk seg på dagen, så vi kunne delt det ut, men det hadde blitt veldig mye arbeid for 1500 kroner, derfor står de til neste år.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.