FILMSPALTEN: Hvorfor «Mad Max» er fjorårets viktigste film

0

Robert Ellefsrød, Filmspalten.

Filmspalten tar for seg alt innen filmverdenen, og skrives av Robert Ellefsrød.

Nå er Oscar-utdelingen atter en gang her, og vi har en hel haug med filmer som må sammenlignes på måter som ikke er rettferdig i hele tatt. Det er tross alt slik kunst må bli dømt, og sånn har det vært i hundrevis av år. Det er ikke som et løp med en målstrek hvor man faktisk kan se hvem som krysser først. I filmindustrien plukker man ut hvilken film som er objektivt best fra et kollektivt subjektivt standpunkt. Med det sagt, dette er grunnen hvorfor «Mad Max» er fjorårets beste, om ikke viktigste film.

Filmen er nå cirka ni måneder gammel, og allerede er jeg skråsikker at dette er en moderne klassiker i samme forstand som «Indiana Jones» og «Die Hard». Det er disse actionfilmene som sitter igjen dypest hos oss. Fellesnevneren er ikke en bra historie, men en historie fortalt bra. Det er jo egentlig dette film dreier seg om. Måten regissøren velger å fotografere og klippe for å fram et poeng uten bruk at overdådig dialog, som skal forklare seeren hva det er som foregår. Alle har opplevd en film som bruker i overkant mye eksposisjon for å drive et plott fremover, og det blir det forbanna mye dødtid av. Lyd som virkemiddel kan bli brukt på uendelig mange bedre måter enn bare å verbalt trekke med seg publikum. Dette er en selvfølge, men en skulle ikke tro det om man sjekker filmene som har blitt laget de siste årene. «Mad Max: Fury Road» revolusjonerer absolutt ikke, men minner oss heller om at en actionfilm faktisk kan ha et kunstnerisk preg. Det er en av grunnene til at den hører hjemme med resten av de mer lavmælte Oscar-kandidatene i år.

De syv andre filmene som har fått beste film-nominasjon er ganske åpenbare valg, men jeg vil påstå at det bare er to som faktisk kjemper for prisen: «Mad Max: Fury Road» og «The Revenant». Forskjellen på disse to er egentlig ikke så store. Begge to er tekniske vidundere på ulike måter og begge har i utgangspunktet veldig simple plott, men The Revenant forsøker å late som om den er viktigere enn den egentlig er. Klassisk Oscar-agn. «Mad Max», derimot, vet nøyaktig hva den er, og i stedet for å forsøke å stryke filmakademikere på ballene, lager den heller et helvetes spetakkel for publikum, og reiv tilfeldigvis også med seg anmeldere. Ifølge Rotten Tomatoes er «Mad Max» 2015s mest likte film, både av profesjonelle kritikere og resten av verden. Det er sjeldent en film klarer å forene disse to veldig ulike gruppene med unisont rosing, men regissør George Miller gjorde det bare ved å lage hans drømmefilm uten et snev av kynisk manipulering.

Det kunne ha blitt en relativt grunn film som bare handlet om å komme seg fra A til B, og tilbake til A igjen. Men George Miller ville selvsagt ikke være overfladisk. Han er, som de fleste oppegående, en feminist. Nei, han brenner ikke BH-er, men vil at kvinner og menn skal være likestilt ved alle aspekter, og dette ville han at «Fury Road» skulle ta for seg. Dette kunne blitt behandlet kriseræva i en hardbarka actionfilm, hvor beskjeden blir dyttet ned i halsen vår, men heldigvis kan Miller kunsten ved å la ting sveve lett mellom linjene. Og igjen skiller han seg fra de åpenbare kandidatene.

Fra en filmentusiasts synspunkt er «Mad Max: Fury Road» også en viktig påminnelse om hvordan praktiske effekter virkelig hever en film fra bra til fantastisk. Denne filmen ser fantastisk ut i dag og den vil se fantastisk ut i 2045, og det vil ingen kunne ta fra den. Mengden hårreisende stunts som faktisk ble gjennomført i denne filmen er imponerende nok i seg selv, men at det ble gjort i disse dager hvor studioer insisterer på at man heller skal filme foran et blått teppe enn å gå bevege seg utenfor døra er nesten ufattelig. George Miller visste heldigvis hvor tidløst resultatet kunne bli, og forhåpentligvis har han inspirert en haug aspirerende filmskapere til å ikke være redd for noen skrubbsår.

Så ja, Mad Max er årets beste på så mange fronter at jeg nesten blir overrasket om den ikke vinner beste film. Ifølge meg. Dette er jo rent subjektivt, men jeg håper jeg har forklart hvorfor min subjektivitet objektivt sett er best.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.