165 UiS-studenter klager på fysikkeksamen

0

Høstsemesteret 2015 tok 508 studenter eksamen i faget Fys100. Nå ønsker 165 studenter at eksamen endres.

Tekst og foto: Pernille Sivesind Thomsen

Rune og BenedicteEKSAMENSENDRING: Studentene Rune Birkelig Kvilhaug og (Navn fjernet) ønsker at fakultetet endrer eksamen for fremtidige studenter.

Det er studenten Rune Birkelig Kvilhaug som startet en Facebook-gruppe for misfornøyde stfudenter etter eksamen i Fys100, høsten 2015. Flere studenter satt igjen i timevis etterpå for å prate om den. Kvilhaug la merke til at mange av de flinkeste studentene snakket om hvor vanskelig eksamen hadde vært. Mange fortalte at de trodde de hadde strøket, selv om de mente de kunne fysikken godt. Kvilhaug mente det samme, og startet gruppen på Facebook for å samle alle på ett sted.

– Jeg tenkte at det var noe som skurret, og følte et behov for å stoppe det. Det går utover så mange, og det skal ikke være slik, sier han.
Per dags dato er det 251 medlemmer på Facebook-gruppen, og 165 har skrevet under på den offentlige klagen som nå er sendt inn til fakultetet.

For vanskelig eksamen?
Av de 508 studentene som tok eksamen var det 17 stykker som fikk A, 14 som fikk B, 69 fikk C, 72 fikk D, 96 fikk E og 240 strøk.
Den offisielle klagen går ut på at studentene mener eksamen representer A og B-studenten, men ikke resten av skalaen. At eksamen er formulert vanskelig og forvirrende, at det er for stor arbeidsmengde og at det ikke er oppgitt vekting. Klagen går også ut på at studentene ønsker at en annen person skal lage eksamen fremover.

Kvilhaug forteller at han ikke følte han fikk vist det han kunne på eksamen på grunn av vanskelige formuleringer, sammen med at svarene i oppgavene virket ulogiske.

«Det er ikke selve vanskelighetsgraden som er problemet, men at formuleringen i oppgavene er vanskelig å forstå, sammen med at svarene du får virker urealistiske,» (Navn fjernet), student.

– Det bør være unødvendig å dekode eksamen før du starter. Da lurer man jo bare på hva det egentlig er vi skal besvare. Når så mange studenter er i tvil om hva eksamensoppgaven spør om, setter det kandidaten i tvil og skaper mer forvirring enn nødvendig, sier han.

Foreleser har informert studentene om at eksamen skal være slik at en A-student akkurat skal klare å bli ferdig. (Navn fjernet) er studentkontakt for førsteklasse på petroleum og er enig med Kvilhaugs uttalelser.

– Alle er ikke representert når det er sånn at en A-student akkurat skal rekke å bli ferdig. Det er noe galt når såpass mange stryker. Det er ikke selve vanskelighetsgraden som er problemet, men at formuleringen i oppgavene er vanskelig å forstå, sammen med at svarene du får virker urealistiske, sier hun.

Fornøyd med foreleser
Kvilhaug forteller at studentene han har snakket med mener foreleser er en god lærer og de ønsker ikke å klage på undervisningen. Det er kun eksamen som er problemet.

– Foreleser brenner for faget, og har en unik evne til å formidle det han kan. Det legger vi merke til. Det er viktig å få frem at vi er positive til foreleser, men det skjer noe i overgangen til eksamensoppgavene som ikke helt stemmer, sier han.

Studentene ønsker at noen andre skal lage eksamen i fremtiden.

– Det er viktig å stoppe den trenden der folk gir opp bachelor-studiet når de faktisk kan det som blir forelest, men får ikke vist hva de kan, eller fullført faget, sier Kvilhaug.

Prodekan på det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiS, Sigbjørn Hervik, forklarer at det er best om foreleser selv lager eksamen, da denne personen har full oversikt over hva som har blitt undervist og på hvilken måte.

Sigbjørn HervikFORHOLDER SEG TIL KLAGEN: Prodekan, Sigbjørn Hervik, har sett klagen og mener fakultetet har mye å lære av den.

– Hvis noen har tatt kurset før, så har de kanskje et inntrykk av hvordan den faglæreren underviser og blitt vant med én måte å spørre på. Men hvert semester er et nytt semester, og hvis det er ny faglærer, så må man forholde seg til det. Innholdet skal være det samme, men det kan være måten å spørre på, måten å fremlegge ting på, som er annerledes. Det kan falle litt forskjellig ut i ulike sammenhenger, sier han.

Vært snill med karakterer
Kvilhaug reagerer også på forelesers uttalelse på It’s learning etter eksamen. Foreleser skriver at han har vært «snill» med studentene og at de derfor bør tenke seg om før de klager. Kvilhaug forteller at klagesensuren nå har falt, og at ingen gikk opp i karakter.

Foreleser skriver også at det var vanskelig å gi studenter med mange feil bestått, men at han gjorde sitt beste for å gi delvis poeng for gode ideer og for å bevege seg i riktig retning. Videre forklarer han at han har gjort en mellomting mellom å være streng og la studentene bestå. Det mener Kvilhaug kan bli urettferdig med hensyn til normalfordelingen.

Ingen formelle feil
Hervik forteller at han har blitt kontaktet angående klagen, og er kjent med det studentene ønsker å endre.

– Det er klart at de syns eksamen har vært vanskelig, og jeg skjønner at folk blir frustrerte over så mye stryk. Det de klager på virker ikke som en formell feil, men de syns det har vært for vanskelig, sier Hervik.

«Hvis studentene sliter med hver oppgave bruker de lenger tid, og da er det naturlig at de ikke blir ferdig. Men vi kan jo spørre oss selv om det har vært for mange vanskelige oppgaverprodekan, Sigbjørn Hervik.

Han har selv lest eksamensoppgavene og kan ikke se at det har blitt gjort noen formelle feil. Formelle feil vil si feil som skyldes for eksempel at det mangler vedlegg i eksamensoppgavene, eller at finnes spørsmål som kan tolkes på flere måter.

– Studentene skal ikke bli straffet hvis spørsmålene kan tolkes på flere måter, men jeg så ikke noe av dette i eksamensoppgavene som klages på. Andre på fakultetet har også lest oppgavene og sier det samme, sier prodekanen.

Han forteller at tidsfaktoren er en vesentlig del av prøvemetoden, og at hvis studentene ikke har full oversikt over emnet vil de bruke lenger tid på å fullføre.

– Det er forskjellig hvordan man lager en prøve. Hvis studentene sliter med hver oppgave bruker de lenger tid, og da er det naturlig at de ikke blir ferdig. Men vi kan jo spørre oss selv om det har vært for mange vanskelige oppgaver, sier Hervik.

Andre klagen på ett år
Vårsemesteret 2015 kom det en lignende klage på samme fag etter en konte-eksamen, men klagen ble avvist. Det var ingen formelle feil i eksamenen. Om den nye klagen blir avvist eller ikke er ennå ikke avgjort, men Hervik forteller at det er en del ting fakultetet ikke kan gå med på.

«Faglærer er klar over dette, og det er klart at dette ikke er en situasjon han har lyst til å være i,» prodekan, Sigbjørn Hervik.

– Den formelle klagen blir nok avvist, men det betyr ikke nødvendigvis at vi avviser alt som står i den. Vi vil det beste for studentene, og vil at de skal komme seg gjennom. Men vi må være sikre på at de som kommer gjennom har god nok kunnskap.

Han forteller at fakultet uansett forholder seg til klagen, fordi studentene uttrykker misnøye og mener at ting må bli gjort annerledes.

– Faglærer er klar over dette, og det er klart at dette ikke er en situasjon han har lyst til å være i. Hvordan forandringene skjer, og hvordan vi skal gjøre dette til neste år vet vi ikke ennå. Vi lærer uansett mye av slike klager, sier Hervik.

Møte med ledelsen
Kvilhaug, sammen med fagansvarlig for Petroil og en medstudent, hadde et møte med fakultetsledelsen etter at klagen ble sendt. I referatet fra møtet står det at Hervik og instituttleder for matematikk og naturvitenskap understreker at eksamensavviklingen i høst var et engangstilfelle, og påpeker at konte-eksamen i februar ble nøye gjennomgått. Studentene sier på møtet at de ønsker bedre gjennomgang av eksamensoppgaven på forhånd, og instituttleder forteller at de i enkelte tilfeller vil vurdere at eksterne går gjennom oppgavene på forhånd. Referatet foreller også at studentene ønsker mer orakeltjeneste. Ledelsen møter dem på dette punktet, og ønsker systematisk orakeltjeneste gjennom hele semesteret, og mer intensivt i forkant av eksamen.

Kvilhaug forteller at han har sett på konte-eksamensoppgavene i Fys100 etter den ble utført i februar, og han forteller at det virket som om spørsmålene ble tydeligere formulert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.