KULTURLEDER: Har kirken gått ut på dato?

0

Leder i SmiS-avis utgave 1 2016 av Mia Langås Flåta

Det går vel an å ha litt innlevelse når man leser fra bibelen? Det virker jo som om presten synes det er like kjedelig å fortelle, som det er for meg å høre på. 2015 var året jeg før første gang i mitt liv var i kirken på julaften. Jeg fikk fritak fra all religionsundervisning, eller «KRL» som det het den gang, og kirkebesøk på barneskolen, men deltok alltid da det andre alternativet var å sitte på et rom alene og tegne. «KRL»-timene var ikke noe problem, men gud som jeg angret etter å ha vært med i kirken. Hvert år ble jeg med og jeg angret like mye hver gang, etter bare et kvarter. Herregud, så kjedelig! I jula var jeg i den samme kirken som jeg var i barneskoleårene. Ny prest, men like kjedelig.

Er det folk i det hele tatt i kirken annet enn på julaften? Mesteparten av de som var i kirken på julaften er folk jeg med sikkerhet kan si at ikke er gjengangere der resten av året.

Drama og fortellerteknikk burde være størsteparten av presteopplæringen, noe jeg tviler på at det er. Jeg har i alle fall ikke sett noe til det.

Nå som før er det mye mer underholdene å sitte å se på klokka etter fem minutter med å skue menneskene og dekorasjonene i kirken. Tidene forandrer seg, men inne i kirka står den visst stille. Jeg mener ikke at de skal male veggene eller henge opp nye gardiner, men det går vel an å gjøre noe for forandringens skyld. Gjesteforeleser en gang i måneden som ikke er drittlei av det som skal leses opp? En stum en som må bruke kroppsspråk for eksempel. Eller en operasanger. Lei inn et par skuespillere til å lese i det minste. Drama og fortellerteknikk burde være størsteparten av presteopplæringen, noe jeg tviler på at det er. Jeg har i alle fall ikke sett noe til det.

Hadde jeg vært en kirkegjenger ville jeg tatt med en egen bibel og lest selv. Fylt en kopp med kirkekaffe eller altervin, eller hva de har tilgjengelig der nå for tiden. Jeg ville satt meg på bakerste benk og hatt min egen gudstjeneste.

Jeg kjenner ingen på min alder som går i kirken. I alle fall ikke som de tør å snakke høyt om. Hvorfor ikke? Noen ganger hadde nok innholdet i kirke-litteraturen vært mer interessant enn både forelesninger, politiske debatter og nyhetene i Aftenbladet. Men vi velger likevel dette overfor kirkebesøk.

Nå har jeg bare erfaring fra én kirke, men til gjengjeld har det vært en god del forskjellige prester der opp igjennom årene, så troa mi på at det i dag finnes en prest som skal få meg interessert i å gå i kirken er dårlig.

Dette er et rop til dere fremtidige prester! Gjør litt mer ut av dere og benytt den friheten dere har i kirken.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here