KÅSERI: O jul med din glede

1

kåseriTekst: Ida Marie Stokkelien
Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

Endelig er det jul! Eller advent da, hvis jeg skal være helt korrekt. (selv om alle vet at advent = jul). For butikkene har jula vart i to måneder allerede. Jeg finner alltid ut at butikkene har begynt å selge julebrus gjennom Facebook. Det er alltid noen som bare «Hvordan kan butikkene selge julebrus i OKTOBER?! Det er så feil!»

Jeg skjønner ikke problemet jeg. Julebrus er jo dritdigg, og DU TRENGER VEL IKKE KJØPE DET HVIS DU SYNS DET ER SÅ FÆLT! Mamma har alltid vært en av dem jeg nevnte over her, som ikke under noen omstendigheter skal ha julebrus i hus før desember har begynt. Heldigvis for meg gir stefaren min blanke og kjøper det likevel. Og jeg buster mamma i å drikke det før desember hvert år. Hykler.

Men, tilbake til tema. Jul, dere! Jeg elsker jul. Når november er godt i gang finner jeg julelister på Spotify, ser «Love Actually» og fråtser i pepperkaker og julebrus. Ja, eller julebrusen fråtser jeg i helt fra den kommer i butikkene da. I tillegg til alle julefilmene jeg må se hvert år, er det jo også disse kalenderne på barne-tv. Er det bare jeg som syns at «Jul i Svingen» kicker ut alle andre? Ja, Blåfjell også. Blåfjell er jo faktisk ganske kjedelig. Det var derfor jeg syns det var så ekstremt morsomt da jeg leste nyheten om at det norske folk skulle gå i fakkeltog for å få NRK til å sende det. Her er hele verden i megakrise med både miljøproblemer, flyktninger og uroligheter herfra til helvete, også skal dere seriøst gå i fakkeltog for en julekalender på tv?! Det er ikke rart verden går til helvete. Men tilbake til «Jul i Svingen». Dere som ikke liker det kan ta dere en bolle, for det er faktisk hilarious. Spesielt Atif og familien hans. Tror de nevner at de ikke feirer jul, men Id, sånn hver dag i hele desember.

Det er rart hvordan jula endrer seg etter hvert som man blir eldre. Det jeg savner mest med å være liten i jula, er det å bare kunne lage noe herk på sløyden som jeg kan gi i gave til familien. Nå må jeg jo nesten kjøpe noe ordentlig. Eller, i fjor var jeg åtte år igjen. Jeg var blakkere enn alle de som klager over penger på Jodel, og måtte finne på noe alternativt. Det endte med at jeg dro til farmor og bakte risboller og sånne ting, putta de på glass og ga til alle i familien. Stakkars familien min. Jeg føler jeg har en liten unnskyldning til å gi dritt i julegaver- jeg har nemlig ni søsken. Jeg kødder ikke. Tre halvsøsken hos mamma, tre halvsøsken hos pappa, og tre voksne stebrødre. Det blir mye penger det, hvis man skal gi bra gaver. Jeg gleder meg til alle blir voksne og jeg bare kan gi vin til alle sammen. Polet er best på gaver. Det er gaver derfra jeg blir mest glad for sjæl.

Det er litt bisart når maten er morsommere enn pakkene. Og når høydepunktet på første juledag ikke lenger er å leke med alle pakkene, men å gå på fylla med alle som er hjemme i jula. Det er som regel det som er høydepunktet både første, andre og tredje juledag. Målet mitt med jula i år er å klare å lage en skikkelig superb julemiddag. Jeg prøvde meg på ribba i fjor. Det gikk sykt bra, helt til jeg tok på grill-elementet mens jeg helte vannet ut av potetkjelen. Jeg hadde blitt glad hvis noen sa til meg at hele den jævla svoren blir svart av ett minutt med grill-elementet på. «May the odds be ever in my favor» i år.

Foruten om å spise enorme mengder julemat, se masse film under dyna, drikke meg litt full og generelt legge på meg typ tjue kilo, skal jeg ikke gjøre stort i juleferien. Romjulen går jo som regel med til å vente på nyttårsaften. Eller jeg har sluttet å glede meg til nyttårsaften. Man tenker jo alltid at det skal bli skikkelig gøy og bli årets beste fest, men det blir jo aldri slik. Nyttårsaften må være den festen som nesten alltid blir kjedelig på grunn av for høye forventninger. Derfor skal jeg i år gå inn med innstillingen om at nyttårsfeiringen blir skikkelig dritt. Da kan det jo bare gå oppover. Det som alltid er gøy med nyttårsaften uansett, er jo rakettene. Jeg elsker raketter. Det beste med alt er at jeg har bursdag første januar, så jeg pleier alltid å late som at hele verden feirer meg og min eksistens når klokken slår tolv. Når jeg tenker meg om er det vel bare sånn typ Kim Jong-un som kunne fått et helt land til å sende opp raketter for å feire bursdagen hans, men det har jeg glemt når jeg står der i øl-rus og godter meg over Ida-feiringen.

Jeg pleier som sagt å elske livet når klokka slår tolv og rakettene farger den ellers grå himmelen, men i fjor var det ikke slik. Da gråt jeg bare. Noen idioter av noen gode kompiser skulle vaske ut en Champis (tipper det var en dritbillig Cava) akkurat klokka tolv, og de så ikke at jeg sto rett foran dem. (det er det de sier). Det endte med at hele meg, som for en gangs skyld hadde pynta meg, nå så ut som en våt hund. Som i tillegg var klissete fra topp til tå. Jeg ble sur, og skulle finne et toalett der jeg kunne prøve å bli fin igjen, men på vei til toalettet fikk jeg en rakett-sak i magen. Da gav jeg opp, og gikk gråtende opp til nach på leting etter mer alkohol.

Shit, dette er siste gangen jeg får sutre meg igjennom en halvside i SmiS. Hva skal jeg nå gjøre? Jeg kan jo ikke sutre på Facebook, det er det jo bare tapere som gjør. Oh, the struggles.
Jeg kan jo avsløre min store hemmelighet nå da. Jeg er faktisk glad i folk og livet og sånn også (av og til). Det er bare ikke like morsomt å lese.

Alle sammen: Ha en fabulous jul! Og husk å skyte opp noen raketter for meg på nyttårsaften da. Takk for meg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here