Mener UiS har uetisk samarbeid med oljeselskap

1

SAIH og StOr reagerer på UiS’ samarbeid med oljeselskapet Total på grunn av deres virksomhet for Marokko, i okkuperte Vest-Sahara. Nå ønsker de å innføre nye etiske retningslinjer på universitetet for å hindre slike avtaler i fremtiden.

Tekst: Pernille Sivesind Thomsen, Foto: Pål Ruben Hovind.

IMG_5730SIKRE FREMTIDEN: Nestleder i StOr, Magne Bartlett, leder i SAIH Stavanger Lise Revold og nesteleder Camilla Plener ønsker å hindre at UiS har lignende samarbeid i fremtiden.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) ønsker å innføre nye etiske retningslinjer på Universitetet i Stavanger (UiS) for å utelukke samarbeid med selskaper som driver uetisk virksomhet, slik som Total.

SAIH har siden 1960-tallet støttet frigjøringen av afrikanske kolonier, og SAIH Stavanger ønsker nå at UiS ikke skal samarbeide med selskaper som driver oljevirksomhet i Vest- Sahara, et land som av mange blir ansett som Afrikas siste koloni. Størsteparten av landet har vært okkupert av Marokko siden 1975.

Fra 1975 til 1991 kjempet frigjøringsbevegelsen Polisario mot Marokko. I 1991 fremhandlet FN en våpenhvile mellom partene. Den saharwiske befolkning ble lovet en folkeavstemning om selvstendighet, der FN nedsatte en fredsbevarende FN-operasjon som skulle sikre at folkeavstemningen ble gjennomført. Denne styrken er per dags dato den eneste FN-operasjonen som står uten mandat til å rapportere om menneskerettighetsbrudd, noe som fører til at verdenssamfunnet i stor grad står uvitende til de alvorlige overgrepene saharawiene utsettes for av de marokkanske okkupasjonsmyndighetene. Marokko tillater ikke saharawiske organisasjoner eller demonstrasjoner, og saharawiene har utallige ganger blitt utsatt for tortur og bortføringer. Frankrike har tidligere brukt sin vetorett for å hindre at FN-styrkene kan rapportere om overgrepene. I over 40 år har den saharawiske befolkning ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.

Flere norske selskaper har blitt kritisert for å ha investert i Marokkanske prosjekter på det okkuperte området. Dette anses for å være i strid med internasjonale konvensjoner om utnytting av ressursene i okkuperte områder. Total er ikke utelukket av oljefondet, men andre selskaper som driver tilsvarende lik virksomhet som Total har blitt utelukket tidligere. Kerr-McGee, for eksempel, ble utelukket i 2005 da oljefondets etiske råd ble opprettet. Kommunal Landspensjonkasse (KLP), derimot, har avsluttet sine investeringer i Total på grunn av selskapets virksomhet i Vest Sahara. Flere norske selskapet har også trukket seg ut av landet i løpet av årene på grunn av situasjonen.

Foreslår etiske retningslinjer
Nå ønsker SAIH Stavanger og StOr at UiS skal ta sin rolle som samfunnsaktør på alvor, og gå foran som et godt eksempel ved å la vær å samarbeide med det omstridte oljeselskapet.

– Vi reagerer på Universitetets samarbeid med Total fordi de driver uetisk virksomhet i Vest Sahara. Vest Sahara er regnet som den siste kolonien i Afrika og er okkupert av Marokko. FNs juridiske råd uttalte seg at all oljevirksomhet i landet er imot folkeretten, forteller Camilla Plener, nestleder i SAIH Stavanger.

SAIH Stavanger ønsker at UiS skal ha klarere etiske retningslinjer, slik at samarbeid med kontroversielle selskap ikke lenger vil bli aktuelt. Foreløpig foreligger det en bindende avtale mellom Total og UiS som forplikter seg begge veier og ligger innenfor norske lover og regler.

– I vår utarbeidet vi en resolusjon til etiske retningslinjer som vi sendte til StOr der vi foreslo at UiS bør få på plass egne etiske retningslinjer som vil gjelde for UiS sin virksomhet. Dette inkluderer også studentaktiviteter, og da særlig samarbeid med næringslivet. Vi ønsker at de selskapene som er utelukket fra Oljefondet eller fra KLP ikke skal ha noe på universitetet å gjøre, forteller Plener.

Forslaget om etiske retningslinjer ble vedtatt i studentparlamentet i høst, og nå jobbes det med å få dokumentene klare slik at retningslinjene skal gå videre i systemet.

Vil at UiS skal gå foran som samfunnsaktør
I 2013 og 2014 ble det skrevet artikler i SmiS etter Karrieredagene der blant annet SAIH Stavanger reagerte på at Total fikk stå på stand på UiS. Dette ønsker de å unngå i fremtiden.

– Vi vil fremme Universitets rolle som den samfunnsaktøren den er, og vi mener at universitetet bør gå i fronten av samfunnsdebatten for hvilken retning vi skal gå. Vi foreslår etiske retningslinjer som fremmer prinsippene om menneskerettigheter og akademisk frihet, sier Plener.

-Det som har vært viktig for oss for disse retningslinjene har vært at UiS skal ta sin rolle som samfunnsaktør litt mer på alvor og gå foran som et godt eksempel. Vi ønsker at UiS skal vise vei for andre, og ha en profil som kan være eksempel til etterfølgelse for andre, legger nestleder for utdanning i StOr, Magne Bartlett til.

Forholder seg til statens lover og regler
UiS har en løpende rammeavtale med Total E&P Norge. Dette har de hatt over mange år, men fornyer avtalene ved nye prosjekter. I 2012 fikk UiS seks millioner kroner, der pengene skulle finansiere arbeidet til en doktorgradsstipendiat og to forskere over fire år. Avtalen avsluttes i 2016. Direktør ved UiS, John Branem Møst, forteller at universitetet har slike samarbeid med flere selskaper, som for eksempel Statoil, og at dette er vanlig praksis mellom universiteter og industrien. Han forteller også at UiS har mer eller mindre de samme etiske retningslinjene som de andre universitetene i Norge.

– Vi driver ikke politikk gjennom forskningen vår, men vi forholder oss til det som er statens viktigste redskap i forhold til relasjonen til næringslivet, nemlig oljefondet. Hvis oljefondet har aksept et selskap som etisk nok, så kan vi samarbeide med dem, sier Møst.

Direktøren forteller at det stadig er oppe til debatt om universitetet skal bli et politisk aktivt organ eller om de skal forholde seg til selskaper på samme måte som den norske stat.

john møst (2)DRIVER IKKE POLITIKK: Direktør ved UiS, John Branem Møst, forteller at det er hyppige debatter over hvor politisk engasjert universitetet skal være.

– Den norske stat har satt mange selskapet på svartelisten sin, og det er det regelverket vi forholder oss til. Det blir veldig vanskelig for hver enkelt institusjon å være mer eller mindre streng enn staten, og det er vanskelig for oss å opprettholde vårt eget oppdaterte register, det koster tid og krefter. Man kan mene at det er feil av oss og noen mener vi burde vært strengere, og at et universitet har en mer høyverdig moralsk forpliktelse, men det var jo derfor de fikk et etisk råd i oljefondet, forteller Møst.

Samfunnskontakt i Total E&P Norge, Ottar Minsaas, forteller at rammeavtalen med UiS er en avtale som innebærer at de investerer penger til forskningsprosjekter på universitetet. De har lignende avtaler med flere andre universiteter i landet.

-Total får ved slike rammeavtaler belyst problemstillinger som vi er interessert i, og samtidig bidra til å styrke forskningsmiljøet ved de universitetene vi samarbeider med. Det er nyttig for oss å få slik informasjon og resultatene ligger åpne og tilgjengelig for alle, forteller Minsaas.

Avtalen er løpende og nye konkrete avtaler innføres ettersom nye prosjekter kommer opp. Reaksjonene fra SAIH og StOr om Totals virksomhet i Vest-Sahara, vil ikke Total E&P Norge ta stilling til.

-Vi har ikke noen spesielle kommentarer til hva Total gjør i Vest Sahara. Vi er kjent med at Total er tilstede, men har ikke noe med deres arbeid der nede å gjøre og har derfor ikke spesiell kunnskap om Total-gruppens aktivitet der. Så eventuelle spørsmål om dette må rettes til hovedkvarteret i Paris, sier Minsaas.

Åpen for forslag
Direktøren blir informert om SAIH og StOr sitt forslag om nye etiske retningslinjer, og det stiller han seg positiv til.

-Det er bare å komme med dem. Studentene har styremedlemmer på UiS som når som helst kan ta det opp. Foreløpig foreligger det en bindene avtale mellom Total og UiS, og vi vil holde dem til avtalen. Hvis disse retningslinjene blir vedtatt får vi ta det derfra. Det er vanskelig å vite hva som kommer til å skje, men i det store og det hele så holder vi oss nå til statens lover og regler. Når vi inngår slike avtaler med næringslivet, så går det uansett på våre premisser. Hvis nye regler blir vedtatt får vi ta saken derfra. I så fall må vi vurdere eventuelle nye avtaler, sier Møst.

Samfunnskontakt i Total Norge tar de etiske retningslinjene som kommer til å bli foreslått for UiS helt med ro.

-Vi har ikke sett noe til dette ennå, men det er UiS sitt privilegium å ha etiske retningslinjer, så det får de styre fritt og åpent selv. Vi får forholde oss til det som kommer når det kommer. sier Minsaas.

Vil utelukke Total
Hvis de etiske retningslinjene blir vedtatt av UiS-styret, håper både Bartlett, Plener og leder av SAIH Stavanger, Lise Revold, at samarbeidet med Total vil utelukkes.

IMG_5760 (2)KLART TIL VÅREN: Magne Bartlett forteller at dokumentene vil videresendes til UiS-ledelsen til våren.

-Hvis UiS vedtar de etiske retningslinjene vi har foreslått, så tror jeg det. Det er ikke mye som er åpent for et samarbeid med Total da. Disse retningslinjene skal være der for at det i henhold til UiS skal være uetisk og da går det lenger enn det den norske staten mener er etisk – da går det på UiS sine rammer, sier Bartlett.

-Det er nok vanskelig å avslutte samarbeidet, men når kontrakten går ut håper vi at det ikke vil bli aktuelt at den fornyes. Jeg vil også presisere at de nye retningslinjene er veiledende og ikke forpliktende i form av et regelverk, legger Revold til.

Nestederen i StOr forteller at det jobbes med å ferdigstille dokumentet om de etiske retningslinjene nå, slik at det blir klart for videresending til våren.

_____________________________________________________________________________________________________________

Situasjonen i Vest-Sahara
– Vest-Sahara er et landområde ved nordvestkysten av Afrika som grenser til Marokko, Algerie og Mauritania.
– Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte området selvstendig i 1976 under navnet Den demokratiske arabiske Sahara-republikk,(Sahrawi), men befolkningen hadde ikke kontroll over området.
– I 1991 inngikk partene en fredsavtale. FN vedtok en plan som ble godkjent av begge sidene for gjennomføring av folkeavstemningen for selvstendighet, men Marokko var lite samarbeidsvillige og valget ble utsatt. Valget har fortsatt ikke funnet sted i Vest-Sahara, til tross for press utenfra.
– Et av Marokkos hovedmotiver bak okkupasjonen av Vest-Sahara, har vært områdets verdifulle naturressurser som fosfat, fisk, olje og gass.
– Marokkos krav på Vest-Sahara er avvist av Den Internasjonale Domstolen I Haag, og ingen stater i verden anerkjenner Marokkos krav på Vest-Sahara.

Totals virksomhet i Vest-Sahara
– Datterselskapet til Total, Total E&P, er et fransk oljeselskap som leter etter olje med lisens fra Marokko, utenfor kysten i Vest-Sahara.
– Oljefondet har ikke svartelistet selskapet, men KLP har avsluttet sine investeringer i total på grunn av deres virksomhet i Vest Sahara.
– Det franske oljeselskapet mener de støtter internasjonal lov og menneskerettighetene, og at de ikke bryter lover og regler ved å lete etter olje for Marokko.
– FNs juridiske kontor gjorde i 2002 en vurdering som sa at oljeleting eller oljeproduksjon som ikke skjer i tråd med ønskene til Vest-Saharas folk, saharawiene, er et brudd på folkeretten.

SAIH
– SAIH står for Studenter og akademikeres Internasjonale Hjelpefond.
– Organisasjonen ble opprettet i 1961 som en del av norske studenter og akademikere sitt anti-apartheidengasjement.
– SAIH jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning.
– Organisasjonen støtter 40 organisasjoner i syv land i Latin-Amerika og Sørlige Afrika, som driver prosjekter innen høyere utdanning og rettighetsbasert opplæring.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.