Dungen er «roliga som fan»

0

Dungen3

Tekst: Joachim Voll
Foto: Kristian August Kongsvoll

De svenske psych-rockerne i Dungen er «roliga som fan». Vi er på Folken i kjølvannet av deres nyeste utgivelse, «Allas sak», som er nummer åtte i en imponerende jevn katalog.

«Vi har så många låtar som vi vill spela» forteller frontmann Gustav Ejstes til de oppmøtte. «Men vi har inte tid för alla!»

Dungen2
Så, hvem faen lager musikk med panfløyte, egentlig? I 2015? Dette retoriske spørsmålet blir besvart når Dungen drar i gang «Franks kaktus» litt ut i settet, det ubestridte høydepunktet på deres nyeste plate. Navnet på sangen virker passende, for det er sansynligvis ingen vanlig pyntekaktus vi snakker om her. Ingen vokal, dette er ren jamming, bongotrommer, gitarsoloer som sloss om plassen med fløyter fra den fjerne østen og tromme-fills som gir assosiasjoner til Keith Moon (etter at han hadde sniffet opp ALL kokainen). Og best av alt: det høres aldri kitsch ut. Til tross for denne encyklopediske kunnskapen til alt av 60 og 70-tallets pysch-rock høres Dungen relevante ut i 2015. Og de høres bra ut.

Dungen1
Det blir antydninger til allsang litt senere når bandet spiller favoritter fra Ta det lungt fra 2004, deres mest kritikerroste album. «Panda» er det nærmeste Dungen kommer en popsang, med det vanvittig deilige refrenget og lys harmonert vokal (hørte Tame Impala på Dungen når de lagde Innerspeaker?), før kvelden avsluttes med «Du er för fin för meg», en rolig folkeballade som sakte men sikkert bygger seg opp mot gitaronani av den typen hvor du skjærer dumme grimaser og spiller luftgitar fordi det høres så jævlig rått ut.

Dungen4

Konsertopplevelsen får terningkast:

fem

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here