Engasjert til tårene

0

Mariann Bjørnelv driver studentersamfunnet Folken. Hun er en konsertjunkie som nekter å holde seg til kun én sjanger.

Mariann Bjørnelv (2)
Tekst: Lars Myrvold
Foto: Pål Ruben Hovind

Mariann Bjørnelv går målrettet mot baren på Folken, spør om noen har lyst på kaffe. Hun kommer tilbake med tre glovarme kopper og slår seg ned i en stol. Hun tar en stor slurk.

Folken-familien

Det er Bjørnelv som driver Folken. Studentersamfunnet styres av en generalforsamling og et styre som består av studenter, men på daglig basis er det Bjørnelv som styrer. Det er hun som til daglig trekker i trådene, styrer det økonomiske, planlegger og organiserer. Likevel er Folken så mye mer for Mariann.

– Det er liksom livet. Eller, jeg tror jeg vil bruke ordet familie. Jeg er her på jobb, men jeg er jo gjerne her når jeg har fri også. Man blir så knyttet til de frivillige. Jeg er litt mamma for dem, og det er et veldig godt miljø i kollegiet, forteller hun.

Mariann ler litt når hun blir spurt om hun driver med noe utenfor Folken. Hun sier hun føler seg litt klisje.

– Når jeg ikke skal på konserter eller ikke skal spille med band eller synge, så prøver jeg å snike meg ut en tur. Jeg er glad i naturen, sier Bjørnelv.

Kultur er så mye

Etter å ha vært innom studier som musikk, sosiologi og ett journalistikkstudie som endte i fadese, tok Mariann en bachelor i hotell. Det å jobbe med musikk virker kanskje ikke helt relevant i forhold til hotelledelse, men Mariann er uenig.

– Det er en god kombinasjon å kunne økonomi og organisasjonsledelse i kulturverdenen. Det er ikke mange som har en sånn blanding, sier Folken-lederen.

 «Jeg må liksom ha dosen min»

Utenom å drive Folken, jobber Mariann med tre-fire festivaler hvert år. Hun er også med i en jazztrio og hun synger i to countryband. Mariann er kultur- og, kanskje spesielt, musikk-junkie.

– Jeg er ganske ofte på Tou Scene, Checkpoint, konserter eller teater. I helga er jeg nok ute både fredag og lørdag. Jeg er fryktelig sosial av meg! Forteller Bjørnelv.

Det virker som det godt skal gjøres å finne en kulturell tilsetning Mariann ikke har vært på, eller har vært en del av i hele fylket.

– Jeg må liksom ha dosen min, sier hun, helt seriøst.

Mariann Bjørnelv (4)

Kulturell ånd

Engasjement er et ord som treffer Bjørnelv godt. Ikke bare stiller hun opp for studentene i byen, som hun også tidlige har gjort for studentersamfunnene i både Oslo og Kristiansand – hun ser virkelig opp til de som er med å hjelpe til.

– Du møter så mange folk som er kjempeengasjerte og som bare drar i gang digre prosjekter. Folk med ildsjel og gründerånd – sånne mennesker er så bra! De trenger man, sier hun.

Folken-lederen får spørsmålet om det er én konsert eller hendelse som virkelig har satt seg. Det tar ikke lang tid før hun svarer.

– Vi hadde nettopp en dugnadskonsert hvor alle stilte opp helt gratis; lyd og lys, scene, band – hele pakka. Jeg måtte jo nesten holde en takketale på slutten. Da var det fryktelig vanskelig å holde tårene tilbake. Det gjorde virkelig inntrykk. Det finnes en kulturell ånd i denne byen og jeg er så glad for å være en del av den, forteller hun.

 «Folka her i Stavanger er det beste og det verste med byen»

Mariann er glad i folk, og spesielt de som er med for fellesskapet. Likevel kan hun se at det finnes et skille i byen.

– Folka her i Stavanger er det beste og det verste med byen. Det finnes helt fantastiske mennesker her som er kreative og bidrar. Samtidig har vi det jeg liker å kalle samfunns-slukerne.

Uten å nevne navn forteller Mariann om utesteder hun kan svinge innom en lørdag kveld som rett og slett gjør henne kvalm. Hun lener seg fremover og ser litt skuffet ut.

– Huff. De der som bare surfer på at olja betaler dem en million i året. Det er en egen greie. Litt sånn fest på Majorstuen kontra Grønland i Oslo.

Mariann Bjørnelv (5)

Mariann = Folken

Bjørnelv er mer enn glad for å vise oss rundt i lokalene på Folken. Vi går opp trappene der veggene er dekket til randen med plakater av både kjente og mindre kjente band som har spilt på Folken opp gjennom årene. Flere er dekket med pleksiglass.

– De eldste begynner å falle fra hverandre. Det er nesten synd vi ikke har plass til flere.

Hun ser stolt ut, men litt rørt også. Videre inn i Storsalen må hun klatre opp på en krakk for å få slått på lyset. I det scenen lyser opp, gjør Mariann det samme. Det er som om tidligere opplevelser og fantastiske konserter i dette rommet rusher forbi. Stoltheten og gleden hun utstråler er fangende.

Mariann smiler. Det er tydelig hvor mye Folken betyr for henne og hvor stor del dette stedet er av livet hennes. For Mariann er som Folken; engasjert, musikalsk, rocka og tilstede for alle.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here