Fører til tvil rundt familielivet og universitetsledelsen

1

9788210053528Bok: «Ingrid Winters makeløse mismot»
Forfatter: Janne Stigen Drangesholt
Sjanger: Roman
Forlag: Tiden


Anmeldt av Mia Langås Flåta

Ingrid Winter jobber som førsteamanuensis i litteraturvitenskap på universitetet. Hun er verken interessert i å hjelpe studentene eller å samarbeide med kollegene. Hun får mannen til å ringe henne slik at hun har «telefonmøte» som unnskyldning for å unnslippe studentene, og henger en lapp med «eksamen pågår» på døra for å unnslippe kollegene. På hjemmebane har Winter mann og tre barn. Midt oppe i maset, både hjemme og på jobb, får hun en spontan idé om å flytte. Det ender med at hun kjøper et hus for 8,2 millioner. Ikke har familien råd til det og det viser seg å være vanskeligere enn de hadde regnet med å få solgt huset. På toppen av det hele blir hun sendt på jobbreise til Russland.

Dette er forfatter Janne Stigen Drangesholts andre roman. «Ingrid Winters makeløse mismot» skildrer hverdagslige, lett gjenkjennelige temaer som levering i barnehagen, hvordan det er å jobbe på et universitet og irriterende instituttledere som maser og påfører ekstra arbeid. Enkel informasjon som at for eksempel førskolelærerutdanningen er det laveste nivået man kan synke til på Winters arbeidsplass, «motorveien var allerede en midgardsorm av kjøretøy» og dørselgere som aldri gir opp, gjør boka underholdene og morsom. Men å dra det så langt som å si at dette er årets morsomste roman, vil jeg ikke gjøre. Ungdom og studenter er nok ikke helt i målgruppa for boka. Selv har jeg ikke mann og barn, og ikke er jeg lei av jobben ennå. Jeg klarer å se scenene for meg, men klarer ikke helt å se humoren i alt, noe som kan skyldes mangel på å kunne relatere meg til situasjonene.

Noen eksempler på humoren som kan treffe de yngre:
«Jeg har ikke barbert meg under armene siden i sommer, og det er ikke fordi jeg aldri går med singlet, for å si det sånn. Puppene mine finnes ikke lenger. Jeg bruker aldri foundation eller maskara, og har én leppestift, som jeg for øvrig kjøpte i 1997».

«(… )en trussel med at hun skulle trykke testiklene mine så langt opp i kroppen min at de kom ut gjennom nesen.»

Starten av boka er morsom og lettlest, men så kommer reisen til Russland. Det er noe med et stjålet ikon som må gjemmes på et hotell og Winter blir tvunget til å være i operaen i fire timer. Det er det vanskelig å forstå hvorfor de dro dit i det hele tatt, hvem de møter og hvorfor det blir så mye oppstyr rundt dette ikonet. Om det var vanskelig å kjenne seg igjen i første halvdel av boka, så er det i alle fall vanskelig nå. I løpet av de fem siste sidene ble det forståelig at målet med reisen til Russland var å få i gang en samarbeid med statsuniversitetet i St. Petersburg.

Henriette Steenstrup har kjøpt rettighetene til boka og skal lage film med seg selv i hovedrollen. Dette er en bok det er lett å lage film av. Det er få location og få skuespillere. Location er hjemme hos Winter, på jobb og inne i et par flotte bygninger i Russland. Gjennom hele boka kan man enkelt se for seg hvordan sidene kan bli til filmscener. Et eksempel på dette er på møtet på universitetet hvor alle krever pulter som kan heves og senkes, og spesialstoler. Selv om ikke boka var det helt store, vil jeg absolutt se filmen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here