Ikke en skrekkfilm

0

crim

terningFilm: Crimson Peak
Regi: Guillermo del Toro
Skuespillere:
Mia Wasikowska, Tom Hiddleston, Jessica Chastain,
Sjanger: Gotisk romantikk/Skrekkfilm
Varighet:
118 min

Anmeldt av Rafael Motamayor

Regissøren Guillermo del Toro beskrev sin nyeste film Crimson Peak som «ikke en skrekkfilm, men en gotisk romantikk-film» etter at trailerne og kinoene viste filmen som en grøsser. I så fall er Crimson Peak mer lik en del av Toros tidligere spanske filmer, som har elementer av sjangere på bakgrunn av noe annet. Pan’s Labyrinth var en fantasifilm med bakgrunn i den spanske borgerkrigen. Nå kommer Crimson Peak, en gammeldags film om romantikk og aristokrati, og med gjenferd i bakgrunnen.

Crimson Peak minner oss flere ganger på at den ikke er en skrekkfilm. «Den er ikke en gjenferdshistorie, den er en historie med gjenferd i» sier hovedpersonen, Edith Cushing spilt av Mia Wasikowska. Hun er en forfatterspire i en verden som forteller henne at spøkelseshistorier er for menn og hun burde lage mer romanse. Hun møter elegante og sjarmerende Sir Thomas Sharpe (Tom Hiddleston), en mann som prøver å skape en maskin for å grave den røde leire ut fra et gammelt herskapshus i England og komme tilbake til aristokratiet. Når de gifter seg og flytter til England med søstera til Thomas, Lady Lucille (Jessica Chastain), oppdager Edith at ting er ikke hva de fremstår som. Gjenferd er metaforer for fortiden, og Edit bor nå i et hus med en lang fortid.

Det første man innser om filmen er at den er ikke din typisk spøkelseshusfilm. Som en gotisk romantikk-film er Crimson Peak mer som Jane Eyre enn Paranormal Activity. Den handler om et råtnende herskapshus, aristokrati, kjærlighet og mystikk. Det er ikke det at filmen er ikke skummel, det er mange intense og skumle scener gjennom filmen selv om de ikke er fokuset. En gotisk romantikk-fim trenger gode skuespillere for å spille rollefigurer fra en gammel tid uten å være en parodi. Heldigvis har Crimson Peak en utmerket casting. Mia Wasikowska og Tom Hiddleston gjør en veldig god jobb, og gjør sine rollefigurer til en hyllest til fortiden. Men det er Jessica Chastain som skinner mest i filmen. Hun spiller Lady Lucille på en iskald og uhyggelig måte som er både skummel og fascinerende.

Guillermo del Toro er verdensklasse når det gjelder visuell historiefortelling. Så det er ikke en overraskelse at høydepunktet med Crimson Peak er dens produksjonsdesign. Bildekomposisjon og fargepaletten er utsøkt, med en vakker kontrast mellom snø og den røde leire ved huset som minner om blod. Kostymedesignet er også imponerende bra, med teksturer og farger som representerer personligheten til rollefigurene og får en Oscar-nominasjon til neste år. Herskapshuset i filmen «Allerdale Hall» er en viktig del i filmen, og det funker som en levende figur på samme nivå som skuespillerne på grunn av mengden av detaljer i huset. Filmen må sees flere ganger for at man skal rekke å fange alle detaljene.

Den vakre kinematografien, den spektakulære designen, og bra men subtil historie gjør Crimson Peak til Guillermo del Toros beste film siden Pan’s Labyrinth. En blanding av Jane Eyre og Edgar Allan Poe, pluss et par skumle gjenferd.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here