Hvem skal styre UiS de neste fire årene?

1

Nåværende rektor og rekorkandidat Marit Boyesen med prorektorkandidat Dag Husbø møtte rektorkandidat Einar Marnburg og prorektorkandidat Gro Johnsen til debatt tirsdag 13.oktober.

Tekst og foto: Pernille Sivesind Thomsen

DSC_0382_editRektorkandidater: Marit Boyesen og Dag Husebø er ett av rektorparene som stiller til valg.

StOR-leder Anine Klepp var ordstyrer under debatten som startet med en introduksjon av hver av rektorparene som stiller til valg. Begge parene presenterte sine strategier og tanker om Universitetet i Stavanger (UiS) og dens fremtid.

Kvalitetssikre undervisningen
«Hva mener kandidatparene god undervisningskvalitet er? Og hvordan bør undervisningen legges opp, slik at studentene lærer på beste måte?»

Marnburg mener UiS må støtte opp under pedagogisk oppfriskning til foreleserne og fokusere på bruk av Informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT).

– Vi går litt baklengs inn i fremtiden. Vi skal ha fire,fem,seks timers skrive deg ihjel-eksamner, men det er mange muligheter, sier han.

Han forteller at streaming av forelesningen er en ny type pedagogikk, og at det ikke er så mange foreleserne som bruker dette ennå.

– Utfordringer er å få foreleserne til å føle seg trygge på dette og det dreier seg om riktig opplæring, sier han.

Johnsen supplerer med å fortelle at det skal være slik at studentene har lyst til å komme på forelesninger, og at vi må utvikle undervisningen vi har, og reise statusen på den.

Husebø forteller at å sikre god undervisning er noe UiS har jobbet med i mange år. Han forteller at det handler om en bevisstgjøring av hvordan foreleserne underviser og at de skal kunne begrunne de valgene de gjør.

– UiS er ett av de første universitetene med veiledning for hvordan man skal undervise. Det handler om å utvide perspektivet, og bevisstgjøre foreleseren om hvordan det er best å undervise i ulike temaer og felt, sier Husebø.

Boyesen legger til at undervisning er mange ting, og det viktigste premisset er en studentaktiv læring. Hun fortsetter med å fortelle at UiS ikke er gode nok til å bruke studentene, og det å ha studentassistenter er en modell hun har stor tro på.

Klepp stiller et tilleggsspørsmål til kandidatene om hvordan de mener de kan utnytte rommene vi har på UiS i nytenkende undervisning, når rommene er bygd for tradisjonell undervisning.
– Det går an å bruke rommene på en annen måte enn det det er lagd for, sier Huseby.
– Å undervise i store auditorium er ikke den eneste undervisningsmetoden som kan brukes. Andre deler av undervisning bør foregå på andre måter, sier Boyesen.

Handelshøyskolen til byen?
«I aftenbladet 5. oktober kunne vi se at det er uenighet mellom rektorkandidatene om handelshøyskolen ved UiS skal flyttes til byen eller ikke, Einar Marnburg du var positiv til tanken, hvorfor det? Er det ikke viktig med et samlet universitet på Ullandhaug og et levende campus? Marit Boyesen, du var i mot forslaget, og vil fortsette å ha Handelshøyskolen på UiS, hvorfor det og hva med plassutfordringene for økonomistudentene som ble problematisert i kronikken til Mohn og Kvaløy?»

– Hva er viktigst? Handelshøyskolen har utviklet seg på mange ting. De har et godt program og vil nå holde til i en bygning der de kan være sammen. Nå vet de ikke hvem som går på trinnet over eller under dem fordi de har så spredt undervisningslokaler, og blir sendt fra bygning til bygning. Det må vi ta alvorlig, sier Marnburg.

DSC_0371_editRektorkandiadater: Einar Marnburg og Gro Johansen er det andre paret som stiller til valg.

– Jeg syns Handelshøyskolen har gjort mange gode grep for å utvikle god kvalitet på programmet, som å skaffe gode lærere som holder til i samme bygg. Jeg forstår argumentasjonen, men hovedsporet et sterkt fagmiljø og et sterkt program, sier Boyesen.

Internasjonalt Universitet
«Hvordan vil dere jobbe mot internasjonalisering hjemme?»

Kandidatene er innom både utveksling fra UiS til andre land og internasjonale studenter til UiS.

– Vi må oppfordre studentene til å dra på utveksling og drive aktivt med dette på linjene, sier Johnsen.

Boyesen mener at forslag om et internasjonalt semester er godt, men at det er noen praktiske barrierer på instituttnivåene som gjør dette vanskelig i noen tilfeller.

– Det er flere internasjonale som reiser hit for å studere. Vi har mye undervisning på engelsk på masternivå og det tror jeg er litt av grunnen, sier Boyesen.

Spørsmål fra salen
Det ble stilt flere spørsmål fra salen i slutte nav debatten, og disse handlet hovedsaklig om hvordan UiS skal arbeide for å bli bedre på undervisning, eller «Norges beste på undervisning?» som en i publikum formulerte det.

– Det er ofte klare tanker for å utvikle undervisningen, men ikke tid og rom for det. Det å bruke støtteordninger og få frem gode ideer kan gjøre dette bedre, sier Johnsen.

– Forelesere må være mer opptatt av studentenes læring enn sin egen rolle. De må ha støtteordninger og samtaler for å lære dette, og for å bli mer bevisste på hva de gjør. Vi må se på systemet og fange det opp tidlig slik at vi kan ta tak idet sier Husebø.

– Det handler om kompetanseutvikling. Som ansatt handler det om forskning og akademisk fokus, men du må også være en god foreleser. Det er en utfordring, sier Boyesen.

– Det er mange gode forelesere som utvikler seg selv, men vi må få med de som ikke selv ønsker det også. Ledere kan være dårlige til å få folk til å gjøre dette, men alle må delta, sier Marnburg.

Gulerot-ordning?
En i publikum spør om det ville vært mulig å få til en gulerot-ordning for de foreleserne som digitaliserer undervisningsmetodene sine.

– Det er en god ide. De kan få fortrinn til tilpassede lokaler. Vi må innføre IKT-basert undervisning og fortsette å utvikle streeaming av forelesninger. Så kan vi heller bruke møteplassene her til diskusjon og samtaler, sier Marnburg.

– Gulerot-ordninger i dette tilfelle er absolutt riktig, sier Johnsen.

– Det må finnes en balanse, det kan være noe undervisning digitalt, men gode møter mellom student og foreleser og noe som må skje ansikt til ansikt, sier Husebø.

Ulike grunntanker
Under debatten kommer det frem at rektorparene har ulike grunntanker på hvordan Universitetet i Stavanger skal drives fremover. I sluttprosedyren kommet dette tydelig frem.

Rektorparet Marnburg og Johnsen mener at ting går treigt på UiS og de ønsker å lage programmer med mål og intensjoner. De har konkrete mål og ideer for hvordan de skal nå disse målene, med en oppskrift på hva det betyr at vi skal se inn i fremtiden. De vil være et regionalt forankret, selvstendig universitet på vei mot høyt internasjonalt nivå.

Rektorparet Husebø og Boyesen vil fornye og bygge videre på den gode utviklingen Boyesen har jobbet for. De ønsker å fullføre strategiperioden og mener at dette vil være det beste for å kunne skrive en ny strategi. De vil være en drivkraft til samfunnsutvikling.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here