Teateranmeldelse: Jeg heter Bente

0

detalj1_bente

Anmeldt av Helene Retzius
Foto: Rogaland Teater

Rikke Wölck har skrevet ”Jeg heter Bente” som handler om en kvinne som får konstatert Alzheimers, og om hvordan hennes nærmeste venninner takler det. Bente som spilles av Mette Arnstad er fraskilt, barnløs, 57 år og journalist. Hun er selve midtpunktet i venninnegjengen. Det eneste hun har her i livet, er hennes tre venninner som lover henne at hun aldri skal ende opp på en institusjon. Bente har ”et ytterst vellykket liv” i følge seg selv. På hver sin måte prøver venninnene å holde fast ved de gode minnene og oppturene i livet. Samtidig er sykdommen med på å sette venninnenes egne liv i et annet lys. Er de egentlig lykkelige? Har de et godt ekteskap, burde de egentlig ha fått barn? Lever de virkelig de livene de vil?

Vera som blir spilt av Ragnhild Hiorthøy  er psykolog i flagrende klær, men har allikevel liten orden i sitt eget liv. Hun har en ung kjæreste som er nesten like ung som sinnet hennes. Vi møter også Hanne som spilles av Gretelill Tangen. Hanne er en over middels bekymret lærer, gift og har to voksene barn. Hun har også en dyp hemmelighet som hun ikke kan dele med noen andre enn Bente, som bare glemmer alt sammen. Til slutt har vi Marie som spilles av Marianne Holter. Marie er omlag 20 år yngre enn de andre venninnene. Hun kan virke ganske naiv og bor sammen med Bentes eksmann. Alle er vellykkede karrierekvinner, noe som gjør innsatsen deres for Bente veldig beundringsverdig.

Vennskapsforholdene betyr mer enn de har gjort før. For enkelte er de viktigere enn familien. Derfor er det veldig naturlig at det er venninnene til Bente som tar ansvar når hun havner i denne vanskelige situasjonen som snur alles liv på hode. Forestillingen er både komisk og trist på samme tid. De tunge og dystre scenene blir brått avbrutt av en ertende kommentar eller enda en flaske vin. Måten venninnene ønsker å gjøre alt godt for Bente er både kjærlig og utmattende.

”Jeg heter Bente” handler ikke bare om fire gode venninner, det handler også om det å miste kontrollen over sitt eget liv. Bente mister kontrollen på grunn av sykdommen. De tre venninnene mister kontrollen fordi de ikke klarer å skille mellom sine egne behov og andres.

Mette Arnstad har en jordnær spillestil, noe som er med på å få frem realismen i denne forestillingen. Forestillingen hopper stadig frem og tilbake i tid ved å vise scener fra Bentes liv. Dette er med på å fremheve hvordan hennes hukommelse stadig blir mer og mer gjennomsiktig. Hvordan holde håpet oppe i det håpløse? Bente går gjennom stadier av sorg, sinne, glede og panikk. Det er først når hun til slutt innser at hun kommer til å dø, at hun tørr å slippe kontrollen, og leve i nuet.

Scenografien er enkel og ren. Det er kun tatt i bruk et bord med fire stoler og et lite drivhus, hvor det blir vist frem korte filmsnutter i svart-hvitt av Bente på veggene. Det er også minimalt med rekvisitter, og de få rekvisittene som blir tatt i bruk blir gjerne brukt i flere ulike anledninger gjennom forestillingen. De scenografiske valgene er med på å hjelpe publikum å holde fokuset og oppmerksomheten på skuespillerne og dialogene.

Det er også et svært bevisst bruk av lyd og lys i forestillingen, som igjen er med på å holde intensiteten oppe, hvor det trengs. Lyset blir skrudd av og på og publikum hører et stort smell hver gang tiden blir skrudd frem og tilbake. Ved å gjøre overgangene såpass tydelige, er det ingen tvil om hvor i forestillingen vi befinner oss.

Jeg vil si at temaet i denne forestillingen er både medfølelse og sympati. Forestillingen inneholder verken klisjeer eller forenklinger når det kommer til innhold, dialog og innlevelse. Det er trist å tenke på at tusenvis av mennesker forfaller på denne måten, men i denne forestillingen blir det likevel ikke trist nok. Et svært gjennomført stykke selv om noen ubesvarte spørsmål står igjen.

bente_rog_tea_017Medvirkende:
Mette Arnstad
Marianne Holter
Gretelill Tangen
Ragnhild Hiorthø

 

 

 

Av:Rikke Wölck
Regissør: Svein Harry Schöttker Hauge
Scenograf og kostymedesigner: Terese Arildsdatter Riis
Dramaturg: Carl Jørn Johansen
Maskør: Jill Tonje Holter
Lysdesigner: Haakon Espeland
Videodesign: Henrik Tangen

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here