Hva er greia med tatoveringer?

0

Mia

Redaktør Mia Langås Flåta
kultur@smis.no

Historisk sett ble kroppsmaling brukt som kamuflasje for å snike seg innpå fienden. Men i dag er det vanskelig å snike seg innpå noen om man har kroppen full av tatoveringer. Du blir sett, og ikke alltid på en postitiv måte. Har de med tatoverte armer, såkalt full sleeve, så stygge armer at de behøver å kamuflere dem?

Er man så redd for at man skal bli dement at man er nødt til å tatovere inn sitt eget navn, navnene til foreldrene, søsknene og barna, og ikke minst alle fødselsdagene før man har fylt tretti år? Hva er så vitsen med å tatovere en dato i nakken eller på ryggen? En god grunn til å kle av seg når noen spør om fødselsdatoen din?

Jeg blåser i om du var i Hellas i 2004 eller på fylletur til Las Vegas i 2008. Er det virkelig noen andre enn deg og turkameratene dine som har glede av å vite noe om denne turen? Tar jeg ikke helt feil har det skjedd ting på turen som dama di verken vil eller burde vite om, men likevel får slått i trynet hver gang hun får øye på tatoveringen.

Vil jeg bli kjent med deg så vil jeg heller høre deg fortelle om deg selv, enn å lese de engelske sitatene du har tatovert på leggen eller hoften. Selv om sitatene sier alt om deg som menneske, kan sitatene tolkes på flere måter. Hva skjedde med at det var det indre som teller?

Også har vi de som tatoverer inn setninger på uforståelige språk. Gjorde du det fordi du visste at folk da ville komme bort og spørre om hva det betyr? Du får oppmerksomhet i et halvt minutt. Du får oversatt hva som står skrevet og fortalt historien bak, for så å få et «åja, kult», og personen går igjen.

«Våg å vær deg selv» blir vel kanskje feil å skrive, da noen tydeligvis ikke er seg selv uten tatoveringer. Men vær stolt av det utseendet du er født med. Sminke kan fjernes og forandres fra dag til dag, mens tatoveringer fremdeles ligger et sted mellom valkene når du sitter på gamlehjemmet. Når jeg ser på bilder fra ungdomskoletiden tenker jeg fort «herregud, hvorfor sminka vi oss sånn?». Den holdningen kan vi ikke ha til tatoveringer som ble tatt da vi gikk inn på tatoveringsstudioet i sydligere strøk å sa at vi var 18, for så å få et minne for resten av livet klistra til kroppen.

Det er ikke det at jeg synes tatoveringer er direkte stygt, jeg forstår bare ikke vitsen. Finn frem et hvitt ark istedet, folkens!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.